Høringssvar fra Universitetet i Oslo

Dato: 22.02.2019

Utkast til retningslinje for psykologutdanningen

  1. 1) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med tjenestenes fremtidige kompetansebehov?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  2. 2) I hvilken grad vurderes utkast til retningslinje å være i tråd med brukernes fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet.

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  3. 3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  4. 4) Formålet med retningslinjen er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  5. 5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til retningslinje?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  6. 6) Er det innhold som bør tas ut av høringsutkastet til retningslinje?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  7. 7) Praksisstudier kan beskrives i retningslinjen, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er retningslinjens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  8. 8) I hvilken grad er kravene i retningslinjen gjennomførbare innenfor rammene av en mastergradsutdanning? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  9. 9) Er det noen læringsutbyttebeskrivelser som synes særlig krevende å operasjonalisere og/eller gjennomføre for universitetene/høyskolene?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

  10. I hvilken grad vurderes utkastet til retningslinje å ivareta kompetanse om samiske brukeres rett og behov for språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester?

    (ikke tatt stilling til)

    Kommentar:

    (ingen kommentar lagt inn)

Kommentar

Vedrørende forslag til nasjonal faglig retningslinje for psykologutdanningen. Det er svært viktig at retningslinjene for profesjonsutdanningen nå blir forankret i lovverk, ikke bare som et mer uforpliktende notat (tidligere Nasjonal plan.) Det er positivt at dette forskriftsfestes fordi det er en profesjonsutdanning for helsepersonell. Da må det forplikte utdanningsinstitusjonene til å følge myndighetenes demokratisk besluttede strategier og utforming av helsetjenestene, samt gjeldende lovverk for helsepersonell. Det er svært positivt at det legges til grunn at psykologisk helsepersonell som skal utdannes til å arbeide i kommuner og spesialisthelsetjeneste opparbeider kompetanse innen både behandling, forebygging og tverrfaglig samarbeid Det er nødvendig og positivt at man gjennom dette arbeidet har definert og avgrenset profesjonsutdanningen i psykologi som en helseutdanning. Nesten alle utdannende psykologer går til arbeid innen helsetjenestene på ulike nivåer. Det er økt behov for psykologer i helsetjenestene som har utløst de økede opptakstallene til studiene de senere årene. Fagplanene og utdanningene har på tilsvarende måte sentrert seg rundt helseperspektivet og det arbeidet psykologer skal gjøre innen helsetjenestene. Retningslinjene definerer et historisk viktig punkt for utviklingen av psykologi som fag i Norge - det tydeliggjør nå at profesjonsstudiet som tidligere var en generalistutdanning i psykologi har fått sin definerte plass som utdanning til klinisk helseprofesjon. Psykologi som forsknings-og kunnskapsfelt er fortsatt et kombinert samfunns- og naturvitenskapelig fag, med linjer til både biologi/medisin, pedagogikk, humaniora, og de andre samfunnsfagene. Det eneste som mangler for myndighetene er å sette riktig navn på denne kliniske fordypningen av psykologifaget som profesjonsstudiet nå representerer. Vi forslår i denne sammenheng at § 48a i Lov om helsepersonell punkt t) endres fra 'psykolog' til 'klinisk psykolog'. https//lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§48. Dette bør gjøres samtidig med innføringen av retningslinjene til RETHOS det er bare som klinisk psykolog og helsepersonell man trenger den beskyttelse og forpliktelse som retningslinjene legger til rette for. Timothy John Brennen, professor Pål Kraft, professor Fanny Duckert, professor (emerita)