Høringssvar fra RORG-samarbeidet

Høringsinnspill til ny generell del av læreplanen

Dato: 12.06.2017

Svartype: Med merknad

RORG-samarbeidet
Storgata 11, 0155 Oslo
knut@rorg.no

Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo                                                                                                                                                                                  

Oslo 9. juni, 2017

Høringsinnspill til ny generell del av læreplanen  

Først og fremst vil vi takke for muligheten til å komme med innspill, og for en bred og åpen høringsprosess. Vårt innspill er avgrenset til å gjelde vårt samfunnsmandat, der vi ser læreplanutkastet i lys av samfunnsutviklingen, altså i et globalt og bærekraftig perspektiv.

 RORG-samarbeidet er et samarbeid av 45 frivillige organisasjoner, som med formål forankret i Stortinget og med støtte fra Norad er pådrivere for økt kunnskap og forståelse om globale miljø-og utviklingsspørsmål.

Til grunn for våre innspill ligger følgende overordnete problemstillinger: 

  • Hva vil være de mest sentrale problemstillingene elever i dag vil møte i morgen? Hva slags samfunn ønsker vi oss?
  • Hva slags kunnskaper, holdninger, ferdigheter og kompetanser vil fremtidige generasjoner trenge for at de skal kunne etterlate seg en verden som er mere bærekraftig både sosialt, miljømessig og økonomisk enn det vi har i dag?

Vi har fire hovedanbefalinger:

  1. Bærekraftig utvikling må utdypes og vektlegges i hele ny generell del av læreplanen. Bedre integrering av tre nye flerfaglige emnene

    Vi vil understreke at det er positivt at bærekraftig utvikling er beskrevet i et eget kapittel (2.6.3 side 14.) Men i tråd med samfunnsutviklingen bør bærekraftig utvikling ligge til grunn og gjennomsyre hele ny generell del, og ikke kun nevnes som et tverrgående felt avslutningsvis. Dette er også i tråd med hva Kunnskapsdepartementet selv mener, og er nedfelt i Stortingsmelding nummer 28 (2015-2016) ”Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet”

    Departementet mener at det bør komme tydeligere frem i læreplanverket at noen prioriterte temaer skal vektlegges i flere fag. Arbeidet med de tverrfaglige temaene skal bidra til elevenes læring i hvert enkelt fag og samtidig gi en helhetlig forståelse av temaene. Temaene skal legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og de skal være et felles anliggende for skolen. Temaer som defineres i læreplanverket må være knyttet til samfunnsutfordringer som er aktuelle over tid, være overordnede og reflektere innholdet i formålsparagrafen. På denne bakgrunn vil departementet prioritere følgende temaer i fagfornyelsen: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskapsamt bærekraftig utvikling.

 I tråd med dette bør de tre flerfaglige emnene utdypes og vektlegges bedre i hele utkastet til ny generell del av læreplanen. Det globale perspektivet må styrkes gjennomgående, og globalt medborgerskap må inn. 

Allerede i 2012 skrev Kunnskapsdepartementet selv at «Utdanning for bærekraftig utvikling må gjennomsyre alle relevante fag slik at det skapes en gjennomgående helhet i opplæringen». (KD.2012. ”Kunnskap for en felles framtid”). Selv om temaet er forankret i styringsdokumenter og generell del av læreplanen (L93), har problemet frem til i dag, vært at bærekraftig utvikling ikke har vært forankret i kompetansemålene, og dermed ikke sett dagens lys i klasserommene. Spesielt svakt i grunnskolen.


Vi understreker at FNs nye bærekraftsmål (2015) er universelle, og det er bygd opp indikatorer som alle land skal rapportere på, Norge inkludert. Vi viser med dette til FNs delmål 4.7 spesielt, som Norge selv har vært pådriver til:

Bærekraftsmål 4.7: "Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling." (FN. 2015)

 

  1. Bærekraftig utvikling må defineres i tråd med internasjonale definisjoner, og samfunnsdimensjonen må styrkes, ikke svekkes.

Det er verdt å merke seg at i henhold til både FN og OECD hviler bærekraftig utvikling på tre grunnpilarer: samfunn, økonomi og miljø. Kjernen i bærekraftig utvikling er nødvendigheten av at alle tre grunnpilarene behandles samtidig.

”Det finnes en innbyrdes vekselvirkning mellom økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige sider ved enhver handling. Tar man ikke hensyn til alle tre sider, vil ikke resultatet være bærekraftig.” (OECD 2008).

I utkastet som nå foreligger er den sosiale og økonomiske dimensjonen svak, mens teknologielementet er overdrevet. I andre styringsdokumenter har klima og miljødelen blitt vektlagt på bekostning av den sosiale pilaren. Det er en generell utfordring over tid at tverrfagligheten til stadighet må understrekes. Vi sier ikke at teknologi ikke er viktig, men problemet er måten teknologi beskrives og plasseres på i forhold til andre langt mer overordnete pilarer innen bærekraftig utvikling. Det ensidige teknologifokuset forenkler komplekse problemstillinger, og nedtoner forståelsen av makt, interessemotsetninger og ansvar. Globale hovedutfordringer som migrasjon, klima, sult, levekårsulikhet og konflikt kan ikke forstås eller løses ved teknologi alene. I den opprinnelige læreplanen fra 1993 ble teknologi problematisert, og dilemmaene gjort eksplisitt. Vi ønsker at slike spenningsforhold belyses eksplisitt også i den nye.

“Men utviklinga av teknologi har vore tvieggja fordi menneska har hatt kryssande formål: Ho har letta menneskelivet ved nye opningar for byggjande virke - men også utvida rommet for herjing og øydelegging. Nye våpen har auka rekkevidda og omfanget av konfliktar. Velferd og eksistens i samfunnet vårt er basert på eit høgteknologisk arbeidsliv. På den andre sida kan den same bruksretta vitskapen og teknologien nyttast for destruktive formål - til å produsere altøydeleggjande våpen og til å utbytte og utplyndre både menneske og natur. Når teknologien ikkje blir styrd, eller blir styrd feil, kan han utarme ressursane på jorda og øydeleggje levekåra også for framtidige generasjonar.” (L-93).


Miljø og utvikling må ses i sammenheng: utviklingsdimensjonen må styrkes

I Kunnskapsdepartementets Kunnskap for en felles framtid (2012-2015), ble det erkjent at man i undervisningen hadde i for liten grad greid å legge til rette for å se klima og miljø i sammenheng med samfunn og utvikling. En av grunnene var at det hadde blitt lagt for stor vekt på naturfagets rolle, i stede for en tverrfaglig tilnærming.

«Opplæringen i Norge har lagt vekt på miljødimensjonen i opplæringen og i mindre grad integrert den globale utviklingsdimensjonen. Det er derfor et mål å fornye satsing på utdanning for bærekraftig utvikling» (KD.2012.Kunnskap for en felles framtid).

 

Sosiale og økonomiske forhold i bærekraftig utvikling bør styrkes, slik at utvikling og miljø forstås i en helhetlig sammenheng.

I L 93 ble FNs definisjon nevnt eksplisitt og henvisningen til samfunnspilaren/utviklingsorienteringen var tydelig, utfordringen frem til nå har vært at dette ikke har vært fulgt opp i de konkrete kompetansemålene.

”I ei bærekraftig utvikling må etisk fostring til samkjensle og solidaritet med verdas fattige vere eit berande prinsipp. (L 93).

  1. Helhetlig forståelse krever at sammenhenger tydeliggjøres

    Sentrale samfunnsutfordringer krever at vi ser flere elementer i sammenheng. Det blir viktig å utvikle en systemforståelse, og å kunne se hvordan de ulike nivåene henger sammen: individuelt, lokalt, nasjonalt og globalt.

Dette ble også tatt opp i læreplanen fra 93:
Undervisninga må motverke oppsplitta læring. Konkret kunnskap er nødvendig, men er aleine ikkje nok - heilskapleg naturfagleg og økologisk innsikt er også nødvendig. I undervisninga må ho knytast til samfunnsfagleg innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering. (L 93)

Slik utkastet foreligger nå, er de tre tverrfaglige emnene stykket opp. Sammenhenger må tydeliggjøres.

 

  1. Vi ønsker en visjonær læreplan, med klare og tydelige verdivalg, på et mer overordnet nivå.

    Hovedinntrykket vårt er at det er en betydelig nivåforskjell mellom den opprinnelige læreplanen fra 1993 og forslaget til ny generell del "Overordnet del-verdier og prinsipper". I den opprinnelige løftes blikket, det er noe å strekke seg etter, “en himmel over” og nivået er overordnet og visjonært, mens utkastet til ny generell del blander nivåene, er til tider instruerende og nærmere kompetansemålnivå. Tittelen, ”Overordnet del – verdier og prinispper” blir slik sett også misvisende.

 

Formålet med fornyingen var å gi et verdiløft. Slik vi leser utkastet til ny generell del av læreplanen, vil vi ikke tolke dette som et “verdiløft”. Tvert i mot, finner vi en vesentlig nivåforskjell mellom den opprinnelige fra 1993 og det nye forslaget også når det gjelder verdier. Vi savner det tydelige verdigrunnlaget beskrevet i den første, og vi savner menneske.

 

”Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve og arbeide sammen i en kompleks verden,” uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), i en pressemedling 13/3-2017. Vi ønsker oss at læreplanutkastet revideres i tråd med dette sitatet fra Kunnskapsministeren.

 

Siden revideringen av generell del av læreplanen er en del av fagfornyingsprosessen som strekker seg over flere år, er det viktig å se alle delene av fagfornyingsprosessen i sammenheng.

Vi etterlyser forbindelser og henvisninger til Ludvigsenutvalgets prosesser og viktige konklusjoner fra NOU 2015:8 Fremtidens skole. Hvor er fremtidsperspektivet? Hvor er vektleggingen av sammenhenger, syntesefag og tverrfaglighet? Fremtiden vil bestå av komplekse globale problemstillinger, og morgendagens borgere vil trenge helhetlig innsikt, systemforståelse og handlingskompetanse.

 

Komplekse spørsmål og dilemmaer må synliggjøres
Utkastet til ny generell del oppleves til en viss grad som en ”harmonimodell”, der man ikke tar tak i dilemmaer eller sentrale problemstillinger vi kommer til å stå ovenfor. Den er utydelig, tar ikke stilling, avpolitiserer, unngår kontroversielle spørsmål og forenkler.

  • Vi ønsker at følgende forsterkes: maktperspektiv, systemforståelse, konfliktlinjer, spenningsforhold og tydeliggjøring av sammenhenger på tvers.
  • Hvilke konsekvenser får våre levekår, forbruksmønster, internasjonal arbeidsdeling, produksjonsmønster og handlinger for mennesker i andre land, og visa verca?

Vi ønsker oss en mer fremtidsrettet, visjonær læreplan, med klarere og tydeligere verdivalg, som er i tråd med samfunnsutviklingen og som bidrar til at elever får kompetanser til å kunne møte morgendagens komplekse hovedutfordringer. Vi håper også at eierskapet vil utvikles innenfra hos elever og lærere selv, og derfor bør disse trekkes inn i de tidligste fasene av fagfornyingsprosessen.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Judith Klein                                                                Knut Hjelleset
Prosjektleder                                                              Daglig leder

RORG-samarbeidet                                                   RORG-samarbeidet