Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Høringssvar fra Bufdir på Forslag til ny overordnet del i læreplanverket

Dato: 12.06.2017
Svartype: Med merknad

Læreplanverket, Overordnet del – verdier og prinsipper

Generelle innspill

Bufdir ønsker at læreplanverkets overordnede del i større grad skal tydeliggjøre hvordan elevens erfaringer og stemme skal får plass i skolen. Vi etterlyser også at overordnet del illustrerer det ansvar skolen har for å imøtekomme elevers erfaringer og livsverdener, og for å ha ansatte med kunnskap og handlingskompetanse knyttet til elevers individuelle og kollektive behov for medbestemmelse

Vi ønsker at den generelle delen formuleres på en måte som tilgjengeliggjør den, ikke bare for alle ansatte i skolen, men også for foresatte og ikke minst elevene. Både riktig lengde og språk vil muliggjøre dette.

Del 1: Opplæringens verdigrunnlag

Vi mener at skolens ansvar for elevers rett til medbestemmelse og medvirkning bør tydeliggjøres i denne delen av notatet.

I første avsnitt kan man lese: «Verdiene samler Norge som et samfunn og er grunnlaget for vårt demokrati. De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene.»

Her fremstår verdibegrepet som uklart og det bør presiseres og avklares hva som menes med at «verdiene samler Norge som et samfunn». Også bruken av begrepet «samfunn» bør avklares. Særlig i lys av at samiske og andres verdier fremstilles som separate i dokumentet er det viktig å utvise en presis omgang med konseptene «kultur», «samfunn» og «verdier».

1.1 Menneskeverdet

I første avsnitt kan man lese: «Menneskeverdets ukrenkelighet er forankret i formålsparagrafen og bygger på grunnleggende verdier om likeverd, solidaritet og på de bånd som gjør oss avhengige av hverandre».

Her mener vi at begrepet «likestilling» burde vært nevnt, allerede i dette avsnittet.

I avsnitt tre står det at: «Skolen skal formidle kunnskap og holdninger som fremmer likeverd og likestilling. Den enkelte elev har krav på å bli verdsatt og behandlet likeverdig ut fra den enkeltes forutsetninger og behov, uten å bli utsatt for diskriminering».

Her mener vi at begrepet «ikke-diskriminering» skal være med. Det burde også vært presisert at det finnes et diskrimineringslovverk som skolene må forholde seg til.

Videre mener vi at barn og unges rett til vern mot vold og overgrep og kunnskap om disse rettighetene bør fremkomme i avsnittet. Spesielt mener vi at skolens ansvar for artikkel 42 i konvensjon for barns rettigheter bør løftes frem.

1.2 Kultur, identitet og mangfold

I første avsnitt kan man lese: «Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av samfunnet. Denne arven har utviklet seg opp gjennom historien. Det har gitt grunnlaget for en styreform og en rekke verdier og kulturelle tradisjoner som bidrar til å samle mennesker i landet. Den samiske kulturarven er også en del av kulturarven i Norge.».

Til dette avsnittet har vi to merknader. For det første er det ikke gjort rede for hvordan kultur og kulturarv skal forstås, og enkelte steder fremstår det som et statisk begrep, som i liten grad viser til endring. Det er ønskelig at teksten er mer tydelig på hva som legges i begrepet kultur og kulturarv. Her kan man kanskje bli inspirert av UNESCOs definisjon: «Kultur defineres som den helhet av karakteristiske, åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk som kjennetegner samfunnet eller en sosial gruppe.»[1]

Likestillingsavdelingen mener dessuten at det flerkulturelle (som omfatter urfolk, nasjonale minoriteter og innvandrere) perspektivet burde styrkes. I tillegg bør det fremkomme at utviklingen av den norske kulturarven må ses i lys av ulike folkegruppers tilhørighet til landet. De nasjonale minoritetene (jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolk) har lang tilknytting til Norge, og har hver for seg formet den norske kulturarven. Det bør fremgå at kulturarven til de nasjonale minoritetene i Norge er en del av den norske kulturarven.

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet

I dette avsnittet bør det synliggjøres at elevene skal opparbeide seg kunnskap om omgang med andre mennesker og kompetanse til å forvalte sitt eget liv. Dette vil da innebære kompetanse til å handle på urettmessig behandling og til å forebygge negative livshendelser for seg selv og andre.

1.6 Demokrati og medvirkning

I første avsnitt kan man lese: «Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like rettigheter og muligheter til å delta i beslutningsprosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse av betydningen av å holde demokratiets spilleregler i hevd»

Det er etablert kunnskap at å gjennomføre skoleløp står sentralt når det gjelder å forebygge fattig­dom, og å forhindre at fattigdom går i arv over generasjoner. Det handler om å gi barn – uansett bakgrunn – evnen til å ta i bruk og nyttiggjøre seg av de mulighetene som skolen representerer, i dagens kompetansesamfunn der mange faller utenfor. Vi mener derfor at barnefattigdomsperspektivet burde trekkes inn her.

I tredje avsnitt kan man lese: «Et demokratisk samfunn verner også om urfolk og minoriteter».

Formuleringen antyder et «oss» og «dem» hvor «urfolk og minoriteter» er grupper som ikke er del av det «demokratisk samfunn».

Kunnskap om normer og lover for å forebygge og forhindre hatefulle ytringer og diskriminering, og fremme medvirkning i det offentlige ordskifte bør løftes frem som avgjørende for likeverdig deltakelse.

Del 2: Prinsipper for læring og utvikling

2.2 Sosial læring

«Skolen skal fremme et læringsmiljø der det er rom for at elevene kan sette ord på sine egne tanker og erfaringer og lytte til andres ideer og kunnskap.»

Her ønsker vi en presisering av at og også negative erfaringer og vonde tanker skal settes ord på og lyttes til.

2.5 Å lære å lære

«Det er imidlertid ikke slik at læringsutfordringer alltid henger sammen med elevenes innsats og læringsstrategier. Årsakene kan være mange og sammensatte, og de kan forekomme innenfor ulike områder eller på tvers av emner og fag. For enkelte elever kan manglende grunnleggende ferdigheter eller utfordringer av kognitiv, sosial, emosjonell eller kulturell karakter også hindre faglig progresjon.»

Samtidig er det viktig å trekke frem at forhold i hjemmet, bekymring for familiens økonomiske situasjon, relasjonen til foreldrene, foreldrenes evne og vilje til å følge opp barna kan påvirke elevenes muligheter til å tilegne seg kunnskap i skolen.

2.6.1 Folkehelse og livsmestring

I avsnitt to kan man lese følgende: «Utfordringer knyttet til områder som helse, seksualitet, rusmidler, medier, forbruk og personlig økonomi angår oss alle».

Likestillingsutvalget pekte i 2012 på at kjønn og seksualitet har liten oppmerksomhet i det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen, og understreker at arbeidet for å øke bevisstheten om kropp, kjønn og seksualitet gjøres til en integrert del av skolenes innsats mot mobbing. Opplæring om temaene er også sentrale i forebygging av vold og seksuelle overgrep og andre brudd på barns rettigheter.

Det er positivt at den overordnede delen nevner seksualitet i denne sammenhengen. Samtidig merker vi oss at «kjønn» ikke nevnes her, ei heller de andre diskrimineringsgrunnlagene. Dette er også en setning som sammenstiller forskjelligartede utfordringer, og det burde vært presisert hva som kjennetegner de ulike utfordringer som er listet opp. Vold er et en av de største folkehelseutfordringene vi har. Vi mener også at «vold» og elevers kompetanse på dette område bør benevnes i denne delen da dette er avgjørende i målsettingen om at «Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt» (avsnitt én).

I avsnitt tre kan vi lese: «Elevene skal øve på å sette ord på og håndtere sine egne følelser, relasjoner og handlingsmønstre. De skal lære å sette grenser og respektere andres, utvikle et positivt selvbilde, og delta i et faglig og sosialt fellesskap som gir tilhørighet.»

 

Vi vet at voksne også i skolen synes det er utfordrende å samtale med unge om deres vonde erfaringer. I dette avsnittet ønsker vi at det også presiseres at lærere skal være i stand til å ta i mot og samtale med elevene om det de setter ord på, men også lede klasseromsundervisning om utfordrende temaer.

I avsnitt tre kan vi lese: «For å få til dette er det nødvendig at skolen skaper et miljø som er preget av toleranse og åpenhet.»

Her er det nødvendig å presisere at skolen også har ansvar for å skape en kultur for å ta tak i de utfordrerne og vanskelige temaene.

Del 3: Prinsipper for skolens praksis

3.2 Et inkluderende læringsmiljø

I avsnitt fire kan man lese at: «De normene og verdiene som råder i læringsfellesskapet, har stor betydning for elevenes sosiale utvikling.»

Her kan vi vise høringssvaret som Bufdir gav til Djupedalsutvalget NOU, i 2015. Bufdir støttet utvalget i at det er behov for en systematisk og målrettet innsats der «normkritikk som metode» inngår. Normkritikk viser da til en metodikk som er brukt mye i en svensk kontekst, der man ved å sette fokus på nettopp normer kan synliggjøre og stille spørsmålstegn ved de bakenforliggende årsakene til at enkelte diskrimineres. Bufdir påpekte også at det var positivt at utvalget gikk inn for at et «normkritisk perspektiv» både skal integreres i de ulike lærerutdanningene, så vel som i læreplaner og undervisningsopplegg. På bakgrunn av det høringssvaret vi da gav mener vi at et «normkritisk perspektiv» burde nevnes i dette avsnittet

I avsnitt to kan vi lese: «Alle ansatte på skolen har ansvaret for å fremme læring, helse og trivsel på klasse- og skolenivå, og for å forebygge mobbing og krenkelser.»

 

Et godt klassemiljø for alle innebærer også en anerkjennelse av at mange elever også har med seg vonde erfaringer fra andre arenaer. Derfor ønsker vi at «vold» og hjemmearenaer løftes i dette avsnittet.

 

 

 

[1] http://unesco.no/kultur/kultur/