Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Bergen kommune

Dato: 08.06.2017
Svartype: Med merknad

Høringsinnspill fra Bergen kommune

Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen i dag, som globalisering og teknologiutvikling og felles utfordringer som klimaendringer og konfliktsnivået i verden stiller store krav til oss. FN har formulert bærekraftsmål, som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, og som tar tak i underliggende årsaker til mange av de utfordringene verden møter i dag. Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold - og forplikter alle land til innsats.

I skolen i dag må vi må forberede elevene på disse utfordringene, og på en framtid vi ikke helt ser konturene av. Vi må gi elevene læringskompetanse for det 21. århundre. Ny generell del av læreplanen skal være den grunnmuren skolen skal bygges på, og skal binde sammen de ulike delene av skolens oppdrag. Generell del skal, slik det uttrykkes innledningsvis «åpne dører mot fremtiden og verden for elevene»

Skolens doble samfunnsoppdrag, med både danning og utdanning, er derfor viktigere enn noen gang. Det er den generelle delen av læreplanen som skal ta skolens samfunnsmandat helt inn i klasserommet, og som skal virkeliggjøre skolens doble mandat.

Dagens generelle del ble utarbeidet i en annen tid enn resten av læreplanverket, Norge og verden har endret seg siden denne ble utarbeidet, og vi har fått en ny formålsparagraf. Det er derfor nødvendig at generell del erstattes med en ny versjon som både kan bidra til bedre sammenheng i læreplanverket, men som også må være formet av tiden vi lever i og peke mot framtiden.

Ny generell del utdyper formålsparagrafen og angir det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for skolen på en god måte. Bergen kommune mener at det nye navnet, Overordnet del – verdier og prinsipper, på en god måte gjenspeiler hva dokumentet inneholder og hvilken status den generelle delen av læreplanen skal ha. Evalueringer av kunnskapsløftet har vist at den generelle delen i dagens læreplan i liten grad har vært en del av arbeidet med lokale læreplaner, og at den har vært lite brukt i planleggingen av undervisningen. Bytte av navn fra «Generell del» til «Overordnet del – verdier og prinsipper» signaliserer at generell del skal brukes aktivt, og at verdier og prinsipper skal tas inn i læringsrommet uavhengig av fag.

I den sammenheng er det positivt at utkastet gir tydeligere føringer for arbeidet med fagene, enn slik det framkommer i eksisterende generell del i LK-06. I det videre arbeidet med fagplanene er det viktig at de overordnede verdiene og prinsippene videreføres i fagets planer og at det er en klarere sammenheng mellom de overordnede målene for skolen og de daglige arbeidsmålene for kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i fagene. Når det skal utarbeides nye læreplaner for fag må det fortsatt fastsettes mål for elevenes læring gjennom kompetansemål, men i tråd med Ludvigsenutvalgets anbefalinger må det være færre mål.

Innledningsvis vil Bergen kommune bemerke at det er stort samsvar mellom høringsutkastet til ny generell del og gjeldende kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Bergen, Sammen for kvalitet - læring, når det gjelder prinsipper for læring og utvikling og prinsipper for skolens praksis. Her vil vi særlig trekke fram at begge bygger på en bred forståelse av kompetansebegrepet, som omfatter både kunnskaper, ferdigheter, læringskompetanse, kommunikasjon og innovasjon. I «Sammen for kvalitet – læring» omfatter kompetanseforståelsen også sosiale og emosjonelle sider ved elevens kompetanse. Under 2.2 argumenterer vi for at også forslaget til ny generell del bør være mer tydelig på å inkludere sosial og emosjonell kompetanse i kompetansebegrepet.

Et annet viktig fellestrekk er at både høringsutkastet til ny generell del og «Sammen for kvalitet – læring» legger vekt på utvikling av læringskompetanse, det å lære å lære, i tillegg til det å utvikle faglige kunnskaper. Dette betyr at elevene må forstå sin egen læring, lære å bruke egne strategier for læring, ta valg, sette mål og evaluere egen læring. Å utvikle læringskompetanse vil være viktig i fremtidens skole. Utviklingen peker mot et samfunn som preges av kompleksitet, større mangfold og raskere endringstakt. Elevene må derfor være rustet for kontinuerlig utvikling og læring.

Et tredje viktig fellestrekk er vekten som legges på profesjonsfellesskap når det gjelder skoleutvikling. Dette er et nytt tema i høringsutkast til generell del. I Bergen er skolebaserte utviklingsprosesser som involverer hele kollegiet en viktig strategi. God profesjonskompetanse utvikles i samarbeid mellom skoleledere og lærerkollegiet, og bygger på både forskning og praksiserfaringer. I disse prosessene skal hele personalet bidra, og skoleledelsen har et særlig ansvar for å lede og støtte utviklingsprosessene. Dette vil øke kapasiteten i skolen, og læringsutbyttet til elevene.

En ny generell del, sammen med fornyelse av læreplanene forutsetter et behov for videreutvikling og styrking av lærerprofesjonen og av lærerutdanningen. Hvis det som nå ligger i høringsforslaget til generell del, sammen med signalene i Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse, skal realiseres vil det medføre store behov for veilednings- og støtteressurser, oppdatering av læremidler og ulike typer kompetanseutvikling.

Bergen kommune vil videre kommentere og komme med merknader til enkelte tema i hvert av de tre kapitlene forslag til ny generell del er inndelt i; Opplæringens verdigrunnlag, Prinsipper for læring og Utvikling og prinsipper for skolens praksis. Tredelingen er i utgangspunktet god og det er naturlig at det er overlappende elementer i teksten fordi temaene er så innvevd i hverandre. Samtidig kan imidlertid noe av teksten i kapitlene oppfattes som gjentakelser.

Høringsforslaget fra Kunnskapsdepartementet er vedlagt og må leses i sammenheng med byrådets kommentarer.

1          Opplæringens verdigrunnlag

Bergen kommune vil understreke at det er viktig at skolen har et godt verdigrunnlag som skal være felles for alle i skolen. Videre ser vi at læringssynet som utkastet bygger på er i tråd med det læringssynet som ligger til grunn i gjeldende kvalitetsutviklingsplan i Bergen: at den enkeltes kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og kommunikasjon i et sosialt fellesskap og at det 21. århundrets ferdigheter er lagt til grunn for utarbeiding av utkastet til generell del.

Kultur, identitet og mangfold

Bergen kommune vil bemerke at under deloverskriften Kultur, identitet og mangfold, er det kun fokus på mangfold i forhold til kultur, språk og livssyn. Bergen kommune mener det burde vært lagt opp til en bredere beskrivelse av mangfold der en også omtaler elever med nedsatt funksjonsevne, ulike familieforhold, kjønnsidentitet, målformer og dialekter.

Bergen kommune ønsker peke på at også tegnspråk er et norsk språk, og en del av vår kulturarv. Norsk, norsk tegnspråk og samisk er likeverdige språk. Dette burde komme frem i planen.

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Under overskriften Skaperglede, engasjement og utforskertrang burde lek vært omtalt som læringsarena, se begrunnelse under 2 "Prinsipper for læring og utvikling" 

Demokrati og medvirkning

Demokrati og medborgerskap omtales flere steder i høringsdokumentet, punkt 1.6 og 2.6.2. Det vektlegges at elevene ikke bare skal lære om demokrati, men aktivt delta i demokratiske prosesser. I Bergen kommune deltar elever i kvalitetsoppfølgingsmøtene. Dette er demokratiseringsprosesser i praksis.

2          Prinsipper for læring og utvikling

Kapittelet har en god innledning, med fokus på egen læring og livslangt løp. Vi savner imidlertid at lek inkluderes som læringsarena. Lek blir ofte blir undervurdert som læringsarena og lekens læringspotensial blir ikke alltid godt nok ivaretatt. Lek er også læring og kan være et middel for å oppnå en pedagogisk målsetting, det er samtidig en prosess der barnet er en aktiv deltaker og medvirker i læringsprosessen. Gjennom leken utvikler barnet seg sosialt, følelsesmessig, motorisk og intellektuelt og utvikler barn sentrale ferdigheter som empati og evne til relasjoner, samhandling og samarbeid, kreativitet og innovasjon, selvkontroll, selvhevdelse og selvfølelse.

 

Kompetansebegrepet

Bergen kommune mener det må legges en bredere definisjon av kompetanse til grunn enn den som uttrykkes i høringsutkastet. Ludvigsenutvalget foreslo følgende definisjon av kompetanse:

Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger. Kompetanse kan utvikles og læres og kommer til uttrykk gjennom hva personer gjør i ulike aktiviteter og situasjoner. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng. (s. 19, NOU 2015:8 Fremtidens skole)

Denne forståelsen av kompetanse ligger også til grunn for kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen. I høringsutkast til ny generell del må det fremkomme tydelig at også sosiale og emosjonelle kompetanser skal stå sentralt og være en del av kompetansebegrepet. Elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser har betydning for faglig læring og for elevenes seinere liv. De er viktige forutsetninger for læring, engasjement, det å ha utholdenhet, og å planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser. De er videre viktige for å kunne ytre seg og bidra, ta hensyn til fellesskapet ved å regulere egne tanker, følelser og handlinger, og for å samhandle og respektere andres synspunkter (jf. NOU 2015:8 Fremtidens skole). Kunnskapsministeren har uttalt at ny generell del skal bidra til et verdiløft i skolen, der det ikke skal være noen motsetning mellom danning og utdanning. Sett i den sammenheng er det viktig å synliggjøre at elevenes læring innebærer et samspill mellom kognitive, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, der også sosiale og emosjonelle kompetanser spiller en viktig rolle. 

Det må også fremkomme tydelig at praktiske ferdigheter skal være en del av kompetansebegrepet Et for snevert kompetansebegrep impliserer et elevsyn som ikke tar inn over skolens mangfoldige elevmasse og utfordringen med at så mange som 30 % av elevene i dag ikke fullfører eller består videregående opplæring. Årsakssammenhengen er kompleks, og frafallet er størst på yrkesfaglig utdanning.

En av årsakene til at elevene faller fra er på grunn av svak motivasjon og redusert engasjement for skolen, og fordi skolen ikke klarer å skape dette engasjementet. Elever med svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen har også langt lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå enn faglig sterke elever. 

Etter innføringen av LK-06 er det gjort flere endringer som har gjort skolen mer praktisk og relevant. I 2009 kom arbeidslivsfag inn som et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning på ungdomstrinnet. I arbeidslivsfag skal elevene på ungdomstrinnet prøve ut ulike yrker med utgangspunkt i de yrkesfaglige studieprogrammene på videregående skole. I 2009 ble det også innført to timer fysisk aktivitet for elever på 5. – 7. trinn. Formålet med den fysiske aktiviteten er å legge til rette for en mer variert og aktiv skoledag for elevene der aktiviteten er selve målet. Aktiviteten skal være en del av den obligatoriske opplæringen og inngå som en del av skolehverdagen. Høsten 2012 ble valgfag ble innført som nytt fag. Valgfag er noe elevene velger for ett år av gangen, og gjelder alle trinn, og i dag har skolene mulighet til å velge mellom 15 ulike valgfag. Gjeninnføringen av valgfagene ble vurdert som et ledd i å gjøre ungdomsskolen mer motiverende, praktisk og variert, og for å bidra til at elevene utvikler en forståelse av det å foreta valg. Ordningen med valgfag ble evaluert av NOVA i 2015 og en av konklusjonene var at valgfagene ser ut til å bidra til økt skolemotivasjon.

Bergen kommune mener allikevel at grunnskolen i dag i for stor grad er tilpasset et studieforberedende løp, og mener derfor praktiske ferdigheter må inngå som en del av kompetansebegrepet, og være ferdigheter som i større grad må stimuleres i skolen i dag. Skolen har en viktig oppgave i at alle skal kunne mestre livene sine for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, og skolen skal gi et fundament for ulike utdannings og yrkesvalg. Alle elever må derfor få mulighet til å utvikle sitt potensial og få utfordringer og mestring ut fra egne forutsetninger, der det er en god balanse mellom teoretiske og praktiske og estetiske fag. Praktisk-estetiske fag er med på å fremme motivasjon for læring samtidig som det er en viktig trivselsfaktor i skolehverdagen

                                                                                                                                  

Arbeids- og samfunnslivet trenger også kompetanser i framtiden som de praktiske-estetiske fagene i skolen tilbyr, og vi trenger elever som er kreative og skapende for å møte utfordringene i framtiden - slik som det også ble påpekt da Kirke, utdannings- og forskningskomiteen diskuterte «Stortingsmelding 28 Fag-fordypning-forståelse»: «Norge trenger teoretiske praktikere og praktiske teoretikere».

Grunnleggende ferdigheter

Under overskriften grunnleggende ferdigheter mener vi det er en selvmotsigelse. På den ene side fremheves at de fem grunnleggende ferdighetene er nødvendige i alle fag. Samtidig legges f. eks lesing inn som en del av fagene norsk og samisk. Vi mener signalene som sendes her er motstridende. Felles syn på læring uavhengig av hvilket fag man underviser har gitt gode resultater i bergensskolen. Felles fokus gir en felles utvikling, f.eks. det at alle lærerne jobber med lesing og dermed lesing i alle fag, gir elevene økt faglig utvikling. Det er derfor viktig at elevene møter alle grunnleggende ferdigheter i alle fag. Hvis det bare er et fag som skal ha grep om en ferdighet, mister man kraften i denne ferdigheten. F.eks. muntlig presentasjon. Dette er like viktig i alle fag. Hvis lesing legges til norsk og samisk, blir fokus på lesing totalt sett i disse fagene større enn i andre fag, selv om lesing i de andre fagene også er viktig.

Det er videre uklart i dette delkapittelet hva som menes med at ulike fag har et hovedansvar for forskjellige sider av opplæringen i digitale ferdigheter. Fremtidens arbeidsmarked vil stille høye krav til arbeidstakeres kompetanse og ferdigheter på det teknologiske og digitale feltet og digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet. Det er derfor behov for en nasjonal satsing på IKT og digitale hjelpemidler i skolen og en opptrappingsplan som forplikter både sentrale og lokale myndigheter til satsing. Det trengs en omfattende satsing på teknologisk kompetanse i skolen (kompetanseheving), bedre infrastruktur og utstyr, og utvikling av gode digitale læremidler. Satsing på IKT i skolen må suppleres med en satsing på IKT i høyere utdanning og derav satsing på flere studieplasser i fagområder som teknologi, realfag og IKT-studier.

Samtidig mener Bergen kommune at koding/programmering bør inngå som en del av opplæringen for alle elever i skolen.

Å lære å lære

Sentrale samfunnsendringer peker i retning av at dagens og morgendagens grunnskoleelever må utvikle kompetanser som gjør dem i stand til stadig å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom et livslangt læringsløp. Disse kompetansebehovene får konsekvenser for hva vi lærer i skolen, men i enda større grad for hvordan vi lærer.

Bergen kommune mener derfor at å lære å lære vil være et av de viktigste prinsippene for læring i det 21. århundre, og er en nødvendig forutsetning for at barn og unge skal være bedre rustet for å mestre fremtidens endringer og omstillinger. Kompetanse i å lære er derfor viktig, og i Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen, har vi et særlig fokus på nettopp læringsprosessene og utvikling av elevenes læringskompetanse. Satsingsområdet for planen er «Læringskompetanse for det 21. århundre – målrettede og medvirkende elever». Satsingsområdet impliserer at alle må være målrettede og medvirkende i sin egen læringsprosess. Bevisstheten i å ta egne valg i læringssituasjoner legger også et bedre grunnlag for selvstendighet, kreative prosesser og innovasjon. «Målrettede og medvirkende elever» innebærer også en forpliktelse for skolen til å skape et læringsmiljø som fremmer elevens sosiale og emosjonelle kompetanse. Et trygt og stimulerende læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal kunne være medvirkende og få mot til å prøve ut egne læringsstrategier.

Læringssynet som ligger til grunn for Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan innebærer at vi mener at kunnskap skapes gjennom aktivitet og samhandling med andre i et sosialt fellesskap. I høringsutkastet uttrykkes tilsvarende læringssyn under 3.2 «Et inkluderende læringsmiljø», men vi mener dette også bør omtales under 2.5 «Å lære å lære». Ingressen til 2.5 er i høringsutkastet foreslått å være «Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstå sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis». Avsnittet i kursiv skal sammenfatte innholdet i hele kapittelet og bør dermed også inkludere at læring foregår i samspill med andre. Den enkeltes kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og kommunikasjon i sosialt fellesskap og skjer ikke i et sosialt vakuum.

Bergen kommune mener også at delkapittelet må inkludere at elevene må utvikle et språk for læring for å kunne «lære om å lære». Dette vil også være i tråd med Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan der vi legger vekt på at elevene må bli kjent med egne læringsstrategier. Elevene skal øve seg på å snakke om hvordan de lærer, hvordan de kan planlegge egen læring, gjennomføre den og evaluere den – både med medelever og med lærere. Momenter fra 1.4 i høringsutkastet «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» er elementer som er viktige og som kunne vært tatt inn her.

Samtidig har vi erfart at samarbeidet mellom hjem og skole for å styrke den enkelte elevs læring også forutsetter at vi også deler et felles språk om læring med foresatte.

Tverrfaglige temaer

Bergen kommune støtter prioriteringen av tre tverrfaglige temaer som elevene skal arbeide med på tvers av fag; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling Særlig positivt er det at bærekraftig utvikling løftes frem og dermed skal få mer oppmerksomhet i skolen. Dette er i tråd med formuleringen innledningsvis om opplæringens verdigrunnlag: at skolen skal åpne dører mot verden og fremtiden for elevene.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. FNs bærekraftsmål skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn, og land fra hele verden har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme målene. Et bærekraftsperspektiv skal fremme kunnskap, verdier og ferdigheter for et mer bærekraftig samfunn og FNs bærekraftsmål gir en mulighet til en flerfaglig inngang til å lære elevene om sammenhengene mellom lokale, nasjonale og globale utfordringer og til å sikre at alle elever tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. Det er og positivt at ansvaret og innflytelsen den enkelte har i et bærekraftig samfunn er tydeliggjort i høringsutkastet.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Samspillet mellom sosiale forhold, økonomi og klima og miljø er sentralt for en helhetlig forståelse av hva bærekraftig utvikling innebærer og Bergen kommune forutsetter at alle de tre dimensjonene legges til grunn i det videre arbeidet med å utarbeide læreplaner. Det er samtidig viktig at de tverrfaglige temaene konkretiseres i læreplanene som skal utarbeides. I Stortingsmelding 28 uttrykkes det at de tverrfaglige temaene kun skal inngå som en del av fagene der de er en faglig del av innholdet, og ikke må fortrenge annet vesentlig faglig innhold. Bergen kommune mener de tverrfaglige temaene må sikres en selvstendig plass og at det må legges klare føringer for dette.

3          Prinsipper for skolens praksis.

Tilrettelegging for den enkelte elev

Delkapittelet inneholder viktige momenter som er videreført fra tidligere planer. God vurdering har stor innvirkning på elevenes læring, og det er positivt at prinsippene i «Vurdering for læring», som over flere år har vært en nasjonal satsing for å utvikle god vurderingskultur og -praksis ligger til grunn her. Presiseringen i høringsutkastet om at vurderingens formål er å fremme læring er viktig.

Når det gjelder kartleggingsprøver og nasjonale prøver eksisterer det en spenning mellom prøvenes funksjon som styringsverktøy og som pedagogisk verktøy. Skoleeier og nasjonale myndigheter har behov for informasjon fra nasjonale prøver som styringsverktøy, samtidig må det være et mål at lærerne opplever kartleggings- og nasjonale prøver som en styrke for det pedagogiske arbeidet. Særlig har de nasjonale prøvene et potensial til i større grad å brukes som verktøy til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. For eksempel bør kunnskaper og ferdigheter heller måles i starten av barnetrinnet og ungdomstrinnet og brukes som utgangspunkt for skolelederes og læreres pedagogiske arbeid, slik det også ble påpekt i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen sin drøfting av Stortingsmelding 28.

I sammenheng med at det nå utarbeides et helt nytt læreplanverk, med ny generell del og senere fornyelse av læreplaner for fagene, mener Bergen kommune at også det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet må videreutvikles. Dette er i tråd med slik Ludvigsenutvalget har foreslått. Et endret kvalitetsvurderingssystem må gjenspeile skolens mål slik de formuleres i ny generell del og nye læreplaner. Ludvigsenutvalget påpeker at standardiserte prøver, slik som dagens nasjonale prøver, kun gir gyldig informasjon om avgrensede områder av kompetanse og fag, og at det er nødvendig å utvikle et kvalitetsvurderingssystem som i større grad kan fange opp kompleksiteten i fag og kompetanser.

Det er samtidig ikke slik at alt skal kunne måles og vurderes gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det er også nødvendig med andre tilnærminger der skoleledere, lærere, elever og foreldre vurderer praksis og læringsresultater. I Bergen gjennomføres årlige kvalitetsoppfølginger av skolene der foreldre og elever også har en stemme inn, og vi sier at kvalitetsoppfølgingen inkluderer både tellinger og fortellinger, for å fange kompleksiteten i fag og kompetanser. I forbindelse med implementering av ny kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Bergen er kvalitetsoppfølgingen videreutviklet i tråd med nye målsettinger. I den nye kvalitetsoppfølgingen analyserer og drøfter skoleeier, sammen med ledelse, lærere, foreldre og elever, kjennetegn på de gode læringsprosessene. Temaet i år var «skolens læringspraksis», der mange skoler valgte å drøfte om egen opplæring bidrar til at «eleven er aktiv i egen læring og reflekterer om læringen sammen med andre». Dette innebærer analyser og vurdering av et tema som ikke like lett kan «måles» gjennom standardiserte prøver, men som krever andre tilnærminger. På forhånd for kvalitetsoppfølgingsmøtet ble det gjort selvstendige drøftinger og analysearbeid av temaet på trinn, i FAU og i profesjonskollegiet.

Vi erfarer gjennom oppfølgingen av skolene, at elever og foresatte i Bergen kommune melder tilbake at det er viktigere å vektlegge læring, progresjon og utvikling fremfor summativ/sluttvurdering. Erfaringene vi har gjort i Bergen, med bruk av både «tellinger og fortellinger» i oppfølging av skolene, sammen med erfaringer fra årets kvalitetsoppfølging, der vi kommer tett på skolens læringsarbeid gjennom en annen tilnærming enn det som en forbinder med tradisjonell målstyring, gjør at vi mener det er behov for å se med et kritisk blikk på målstyringens innretning og omfang. Forutsetningene som ligger i høringsutkastet til ny generell del, med blant annet et bredere kompetansebegrep, tverrfaglige temaer og fokus på læringskompetanse, fordrer en kombinasjon av ulike tilnærminger og vurderingsinstrumenter for at en skal kunne vurdere kompleksiteten i nye fag og kompetanser.

Det oppstår ofte spenninger mellom styring fra utdanningsmyndigheter og læreres handlingsrom. Nasjonale myndigheter og lokal skoleeier ønsker å sikre kvalitet i opplæringen, mens skoleledere og lærere kan oppleve at handlingsrommet blir for trangt dersom de opplever styringen for omfattende. Bergen kommune vil fremheve at et kvalitetsvurderingssystem som skal fremme elevenes læring må være bygget på tillit til skoleledere og lærere. Skoler og lærere må få ha et profesjonelt handlingsrom, noe som innebærer å ta ansvar for utøvelse av det profesjonelle skjønnet basert på faglige begrunnelser.

Et inkluderende læringsmiljø

Delkapittelet er viktig, men vi savner at viktigheten av opplæring og trening i bruk av kommunikasjonsteknologier og det å opparbeide dømmekraft omtales her.

Vi savner også at foresattes rolle omtales, og det bør tydeliggjøres at det er elever, foresatte og skolen som sammen skal utvikle et godt læringsmiljø.

Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

Dette er et nytt og viktig delkapittel. Bergen kommune mener det er positivt at den generelle delen gir så sterke og tydelige forpliktelser til skoler i forhold til profesjonsfellesskap og skoleutvikling.

Innholdet er i tråd med Bergen kommunes strategier for skoleutvikling der den enkelte skole som helhet skal være involvert i utviklingsprosesser med felles målsettinger, og der kommunen tilrettelegger for kvalitetsutvikling blant annet gjennom kvalitetsoppfølginger av alle skolene.         

Fokuset på delingskultur understøtter prinsippene vi i Bergen kommune skal arbeide etter. Det er positivt at det settes krav til at lærere skal reflektere sammen over planlegging og gjennomføring av undervisning slik at de sammen kan utvikle en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Bergen kommune mener imidlertid det i enda større grad bør tydeliggjøres at det er både en felles og individuell forpliktelse. Det vil si at ledelsen på den enkelte skole og hver enkelt lærer har plikt og ansvar for profesjonsfellesskap og skoleutvikling.

Det er positivt at det her er lagt til grunn et syn på utvikling som noe kontinuerlig og ikke noe som avsluttes etter kort eller lang tid.

Urfolksrettigheter og opplæring i samisk skole og for samiske elever i ordinær norsk skole Sametinget ber om høringsinstansenes syn på hvorvidt forslag til den overordnede delen i tilstrekkelig grad synliggjør samiske elevers urfolksrettigheter, og om dokumentet er et godt grunnlag for opplæring i samisk skole og for samiske elever i ordinær norsk skole.

Innledningsvis i forordet pekes det på samenes urfolksrettslige stilling og grunnlovsparagrafen som fastsetter at staten skal legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samenes stilling som urfolk er særlig trukket fram i kapittelet om «opplæringens verdigrunnlag» der det påpekes at alle elever skal lære om det samiske urfolket, at samisk og norsk er likeverdige språk og at samisk skole skal ha basis i samisk språk og kultur. Bergen kommune mener derfor dokumentet i tilstrekkelig grad synliggjør samiske elevers urfolksrettigheter.

Den generelle delen av læreplanen handler om skolens brede formål og at alle elever skal møtes som enkeltindivider uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn/opphav. Innholdet i de to kapitlene «Prinsipper for læring og utvikling» og «Prinsipper for skolens praksis» bygger på internasjonal kjent og akseptert forskning om skoleutvikling, og den generelle delen er derfor et godt grunnlag for opplæring i alle typer skoler, også for opplæring i samisk skole og for samiske elever i ordinær norsk skole.