Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Anders Grydeland

Yrkesfagperspektiv i overordnet plan

Dato: 20.05.2017
Svartype: Med merknad

Innledning

Jeg viser til Kunnskapsdepartementets (KD) sin høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen med høringsfrist 12. juni 2017, med bakgrunn i den forestående fagfornyelsen som skal gi gode skolefag med relevant innhold, og progresjon i opplæringsløpet og sammenhengen mellom fag skal forbedres.

 

Merknaden til høringsutkastet gjelder punkt 2.4 ”Grunnleggende ferdigheter” hvor det står ” Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet” og de fem grunnleggende ferdighetene er lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11).

Dette er fem faglige ferdigheter, og jeg vil foreslå å utvide de grunnleggende ferdighetene med praktiske ferdigheter og sosiale ferdigheter. Dette mener jeg er ferdigheter jeg mener er vesentlige i fag- og yrkesopplæringen og bør være gjenstand for læring gjennom hele skoleløpet for å forberede elever både for deltagelse i fag- og yrkesopplæringen og også i samfunnslivet for øvrig.

Forslaget blir da å endre punkt 2.4 til å hete: ”Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de grunnleggende faglige- praktiske- og sosiale ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet”.

De grunnleggende faglige ferdighetene forståes som: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.

De grunnleggende praktiske ferdighetene forståes som: bearbeiding av ulike materialer, bygge, sette sammen, demontere.

De grunnleggende sosiale ferdighetene forståes som: Selvbestemmelse, selvhjulpenhet, ansvarlighet, troverdighet, respekt, samarbeidsvilje og mottakelighet.

Med henvisning til relevant litteratur og offentlige dokumenter vil jeg begrunne forslagets relevans og konkretisere forslagene.

Begrunnelse

Sosial kompetanse defineres som ”...et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som vi trenger for å mestre ulike sosiale miljøer” (Utdanningsdirektoratet, 2016).

Faglig- og sosial læring kan ikke isoleres fra hverandre:

”Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Skolen skal fremme et læringsmiljø der det er rom for at elevene kan sette ord på sine egne tanker og erfaringer og lytte til andres ideer og kunnskap”. (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9-10)

Viktigheten av sosial læring omtales gjennomgående som viktig i grunnopplæringen (eks. Kunnskapsdepartementet, 2017; NOU 2015: 8, 2015 mfl). Med dagens hovedmodell for fag- og yrkesopplæringen, 2+2 modellen, med 2 år opplæring i skole og 2 år opplæring i bedrift er sosial kompetanse særlig viktig for fag- og yrkesopplæringen. Lærebedriftene ansetter selv sine lærlinger og lærlinger blir enten rekruttert etter utplassering i bedrift i faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) eller etter en ordinær ansettelsesprosess hvor lærebedriften har intervju med de som har søkt læreplass. Her blir i stor grad elevens holdninger og sosiale kompetanse lagt til grunn. Dette kommer blant annet frem i ”Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på opplæring i bedrift : rapport 3”:

Ved spørsmål om hva bedriftene ser etter ved rekruttering av lærlinger, kom det vanlige svaret så å si unisont: omfang av ureglementert fravær i skolen. Dette anses som en nøkkelindikator for elevenes vilje til å overholde arbeidstid og evne til å vise forpliktelser overfor arbeidslivets grunnregler. «Kommer de først på jobb, skal vi klare å gjøre dem til gode fagarbeidere», er omkvedet også i industrien. (Olsen, Reegård, Seland & Skålholt, 2014, s. 28)

Ett annet eksempel er hentet fra ”Relasjonskompetanse : resultater gjennom samhandling”:

"Jeg måtte ty til helt andre felt enn skoleprestasjoner – som alltid sier mest om noe så banalt og uinteressant som evne til å reprodusere boklig lærdom – en form for intellektuell kapasitet. Vi måtte finne troverdige oppveksterfaringer som kunne skille de med jobbinteresse fra dem med bare interesse for å komme seg innenfor bransjen. Ansvarserfaringer, gode holdninger og ferdigheter fra barndom og oppvekst ble eneste grunnlag for å se om den ene kunne foretrekkes foran den andre". (Spurkeland, 2012, s. 182)

 

Jeg mener derfor at sosial kompetanse, på samme vis som faglig kompetanse, må gjøres til gjenstand for læring. Selvbestemmelse, selvhjulpenhet, ansvarlighet, troverdighet, respekt, samarbeidsvilje og mottakelighet er syv begreper som er definert som naturlige forventninger og krav i ethvert fellesskap (Bay, 2005, s. 38). Disse syv begrepene er konkrete kompetansemål for sosial læring som kan konkretiseres til læremål i opplæringen.

De læreforutsetninger og forkunnskaper elevene har vil påvirke deres læringsutbytte. Som yrkesfaglærer erfarer jeg at mange elever som starter i fag- og yrkesopplæringen ofte mangler grunnleggende praktiske ferdigheter og er lite kjent med å sette sammen komponenter, demontere komponenter og kanskje ikke har brukt håndverktøy tidligere.

Skolens samfunnsoppdrag er å forberede alle barn og unge på å leve i en verden kjennetegnet av sosial, kulturell og teknologisk utvikling. Samfunnet har behov for ulike typer kompetanse, og behovene endrer seg. Opplæringen må legge til rette for at arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og legge grunnlaget for kvalifisering for, rekruttering til og deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9)

I en slik forberedelse mener jeg praktiske ferdigheter er nødvendig uavhengig av fremtidig yrkesvalg. En deltagelse i samfunnslivet innebærer også at en er i stand til å gjøre enkle reparasjoner, utbedringer, tilvirkninger og vedlikehold. Ikke bare i eget hjem men også i andre sammenhenger som dugnader eller på egen arbeidsplass.

Praktiske ferdigheter forbereder derfor ikke bare på fag- og yrkesopplæring men det forbereder til generell deltagelse i samfunnet. Grunnleggende praktiske ferdigheter kan være: bearbeiding av ulike materialer, bygge, sette sammen, demontere.

Med vennlig hilsen

Anders Grydeland

Adjunkt/Yrkesfaglærer

  

Litteraturliste

 

Bay, Jens. (2005). Konsekvenspædagogik: en pædagogik om eksistens og social handlingskompetence. København: Borgen.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/ac9720408d464a83a7926f33dbcb7616/horingsutkast-fra-kunnskapsdepartementet-10.03.17--overordnet-del---verdier-og-prinsipper.pdf

NOU 2015: 8. (2015). Fremtidens skole : fornyelse av fag og kompetanser. (NOU 2015:8). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Hentet fra http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf

Olsen, Ole Jonny, Reegård, Kaja, Seland, Idunn & Skålholt, Asgeir. (2014). På sporet av kvaliteter i lærlingenes læringsmiljø og overgang mellom skole og læretid. I H. Høst (Red.), Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Fokus på opplæring i bedrift : rapport 3 Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Bind 2014:20, s. 17-83). Oslo: NIFU.

Spurkeland, Jan. (2012). Relasjonskompetanse : resultater gjennom samhandling (2. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Hva er sosial kompetanse? Hentet fra https://www.udir.no/Udir/PrintPageAsPdfService.ashx?pid=110712&epslanguage=no