Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Nasjonalt senter for kunst og kultur, høringsvar, overordnet del

Dato: 12.06.2017
Svartype: Med merknad

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

HØRINGSSVAR OVERORDNET DEL - VERDIER OG PRINSIPPER

Merknader fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen til forslaget til Overordnet del – verdier og prinsipper i forbindelse med fagfornyelsen.

Nasjonalt senter har sitt mandat fra KD og skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Vårt blikk på overordnet del vil være i lys av vårt nasjonale mandat og oppdrag.

 

Generelle betraktninger

Språk For at lærere, skoleledere og lærerutdannere skal bruke overordnet del inn i planlegging av undervisningen må teksten tale til og engasjere brukerne. Forslag til ny overordnet del «slår fast, konstaterer og pålegger». Vi trenger et dokument som inspirerer og engasjerer. Slik sett står ny overordnet del i stor kontrast til generell del av 1993.

I bruken av verb som å reflektere, få kunnskap om, få innsikt i, beskrive, tolke, forklare er det lagt stor vekt på teoretisk kompetanse og svært liten vekt på praktisk, erfaringsbasert kunnskap.

Samarbeid med hjemmet Samarbeid med hjemmet får liten plass. Vi finner det i formålet med opplæringen og i kapittel 3.1 i et eget avsnitt, men det burde også vært integrert i deler av kap. 2. Prinsipper for læring og utvikling. Høringsforslaget tydeliggjør i for liten grad at familien og eleven også har et ansvar for dannelsesoppdraget.

Kunst og kulturfag Nye læreplaner for fag i grunnskolen skal avspeile og ta opp i seg føringer som legges i overordnet del. Det legges liten vekt på læringspotensialet og betydningen av skapende prosesser og praktisk eksperimentering/ utforsking i seg selv. Behandlingen av det som særpreger kunst og kulturfagene blir for instrumentell, som et middel for å oppnå noe utenfor seg selv, noe nyttig. Kunst og kulturfagenes egenverdi, som noe som har stor betydning i menneskelivet, for menneskets danning i en kulturell kontekst, er stort sett fraværende. Skaperglede nevnes i Formål for opplæringen, men følges i liten grad opp som selvstendig verdi i dokumentet.

Grunnsteinene i kunst og kulturfagene er utvikling, nytenkning og kreativitet i samspillet mellom mennesker. Å utvikle ferdighetene på disse områdene er en fremtidsinvestering. Kulturell kompetanse har i tillegg til sin egenverdi, også stor betydning for livskvalitet og kvalifisering for framtid og arbeidsliv.

KKS mener kunst og kulturfagene har fått for lite plass og bør løftes betydelig i den overordnede delen.

Merknader til enkelte punkter

1.2.Kultur, identitet og mangfold

Visuelt språk I kap. 1.2 står det om kultur, identitet og mangfold. Det står også om at opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere. Når KD ønsker å gjøre barn til trygge språkbrukere er det betenkelig at det visuelle språket er totalt fraværende. Vi mener at språkbruk må forstås både som verbalt og visuelt språk. I et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt trenger elevene kompetanse i visuelt språk for å kunne delta i demokratiske beslutningsprosesser.

Kulturtradisjoner og kulturarv Forslaget har stort fokus på kulturtradisjoner og kulturarv. Vi er glad for at det samiske fremmes fordi den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Elever både med og uten kjennskap til samisk språk og kultur skal få kunnskap om denne arven. Dette gjelder også den immaterielle kulturarven"

Estetisk opplevelse Forslaget har lite fokus på estetisk opplevelse, estetisk dimensjon og identitetsbegrepet sett i et kulturelt perspektiv og det mener vi er en svakhet. Verdien i kunstens og kulturens opplevelsesdimensjon må trekkes fram.

1.4. Skaperglede, engasjement og utforskertrang Kap. 1.4 omhandler skaperglede, engasjement og utforskertrang. Med tanke på fremtidens skole og signaler om større fokus på de praktiske og estetiske fagene bør disse som tidligere nevnt løftes tydeligere fram.

Kapittelet om det skapende mennesket i nåværende generell del av læreplanen og den foreslåtte overordnede delen behandler disse tingene svært forskjellig. Formuleringen i siste setning er betenkelig. Her står det: «Elever som lærer om skapende områder...». Her burde det stått «Elever som får praktisk erfaring med skapende områder…».

2.3. Kompetanse i fagene Her mener vi at kunnskapsbegrepet blir for snevert. Begrepene taus kunnskap og praktisk erfaringsbasert kunnskap bør inn.

2.4 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter skal vektlegges i alle fag i hele opplæringen. Når noen fag trekkes fram, utelates andre. Vi foreslår derfor å stryke følgende setning: «Fagene norsk og samisk har hovedansvaret for opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvaret for regneopplæringen. Ulike fag har et hovedansvar for forskjellige sider av opplæringen i digitale ferdigheter.»

Vi foreslår videre at begrepet samhandling kommer inn slik: «Kunnskap skapes og formidles i dialog og samhandling med andre….»

2.5. Å lære å lære

Praktiske og estetiske fag, med sine utforskende og prosessorienterte arbeidsmetoder, kan gi elevene ulike metodiske verktøy for problemløsning også innen teoretiske fag. Å lære ved å gjøre bør komme sterkere fram som en del av det å lære å lære.

 

3.3. Profesjonsfellesskap og skoleutvikling I siste avsnitt mener vi at det pedagogiske personalet bør trekkes inn i større grad som en viktig faktor for skoleutvikling. Vi foreslår følgende endring i nest siste avsnitt: «Skoleledelsen skal i samarbeid med pedagogisk personale stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste.»

 

Med vennlig hilsen

 

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Kirsti Saxi, senterleder