Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra FN-sambandet

Høringsuttalelse til ny generell del av læreplanen

Dato: 12.06.2017
Svartype: Med merknad

FN-sambandet takker for muligheten til å komme med innspill til ny generell del av læreplanen. Dersom departementet har spørsmål eller kommentarer til høringsuttalelsen, kan de rettes til generalsekretær Anne Cath da Silva på e-post anne.cath.da.silva@fn.no.

Om FN-sambandet

FN-sambandet jobber aktivt med å formidle informasjon om FN og internasjonale spørsmål. Vi skal bidra til at den norske befolkningen har god kunnskap om FN, og tillit til FNs arbeid. Vårt mål er å skape debatt og engasjement om internasjonale temaer lokalt og nasjonalt, og bidra til at Norge støtter opp om FN og multilaterale løsninger, samt respekterer sine internasjonale forpliktelser.

Barn og ungdom er vår viktigste målgruppe. Vi har en bred tilstedeværelse i skolen gjennom våre seks distriktskontor, og tilbyr digitale læringsressurser og undervisningsopplegg til alle klassetrinn. Undervisning om bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål har høy prioritet i vårt arbeid. Skoletilbudet vårt er forankret i læreplaner og kompetansemål.

Overordnede innspill til høringsutkastet

I høringsuttalelsen har vi valgt å først komme med noen overordnede betraktninger om høringsutkastet, for så å kommentere de enkelte kapitlene og komme med forslag til endringer i teksten.

FN-sambandet mener at i den nye generelle delen må:

  • Det globale perspektivet gjennomgående styrkes
  • Det tydeliggjøres at skolen skal ruste elevene for globalt medborgerskap
  • Det slås fast at undervisningen om bærekraftig utvikling skal legge til grunn den samme helhetlige tilnærmingen som FNs bærekraftsmål, der samspillet mellom klima- miljø, og de sosiale og økonomiske dimensjonene ved bærekraftig utvikling er sentralt.
  • Det ensidige fokuset på at teknologi skal løse utfordringene knyttet til bærekraftig utvikling tones ned
  • Menneskerettighetene gis en større plass

Mangel på et tydelig globalt perspektiv

Norsk skole har en lang tradisjon for å vektlegge et globalt perspektiv i undervisningen. Norge har gjennom flere internasjonale avtaler forpliktet seg til at skolen skal gi opplæring som fremmer internasjonalt samarbeid. Unescos rekommandasjon fra 1974 om opplæring til mellommenneskelig forståelse, samarbeid og fred er en av avtalene som forplikter oss og bør legge føringer for læreplanarbeidet.

Det internasjonale perspektivet må komme tydeligere fram og konkretiseres i den overordnede delen av læreplanen for at intensjonen i Stortingsmelding 28 skal oppfylles. 3.3.1: Opplæringen skal også ha til formål å åpne dører mot verden og fremtiden. Videre: som voksen skal elevene mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger.

Vi har merket oss at verdensborgeren eller den globale medborgeren ikke er omtalt i ny generell del. FN-sambandet mener at ordlyden da ikke er i tråd med føringene i Stortingsmelding 28.  Begrepet globalt medborgerskap bør tas inn og beskrives i ny generell del. Eleven som global medborger dekker begrepet verdensborger og ligger nærmest i oversettelse av det internasjonale begrepet «global citizen».

Engasjement og deltakelse starter med kunnskap, og er viktige forutsetninger for en bærekraftig utvikling. I Stortingsmelding 28 står det: «Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. Skal det lykkes, må det tenkes og handles lokalt, nasjonalt og globalt.» Det er vi enige i. Skal framtidens generasjoner kunne bidra med bærekraftige løsninger, mener FN-sambandet det er nødvendig med en skole som tar internasjonale spørsmål på alvor. Kunnskap om internasjonale forhold og globale sammenhenger gir elevene forutsetninger for å bidra i konstruktiv og kritisk debatt om det som skjer rundt dem i verden, og handlingskompetanse for en bærekraftig utvikling.

De store globale utfordringene i vår tid, det være seg klimaendringer, konflikter, fattigdom eller menneskerettighetsbrudd, krever globale løsninger. FN-sambandet har tro på en FN-ledet verdensorden, hvor verdens land kommer sammen for å finne bærekraftige løsninger på globale utfordringer. Dette krever støtte og kunnskap i befolkningen. FN-sambandet mener at skolen må bidra til at elevene får god forståelse for globale utfordringer, muligheter og løsninger. Vi mener også at undervisningen skal bidra til at elevene engasjerer seg og tar ansvar for vår felles framtid.

Undervisning om bærekraftig utvikling må bygge på FNs bærekraftsmål

Norge har forpliktet seg til å oppfylle FNs bærekraftsmål innen 2030. Bærekraftsmål 4.7 omhandler kvalitet i utdanningen. Det innebærer at alle land i FN, inkludert Norge, vil bli målt på hvorvidt nasjonale utdanningsstrategier, læreplaner, lærerutdanningen og elevvurderinger integrerer:

  • utdanning for bærekraftig utvikling
  • globalt medborgerskap
  • likestilling
  • fredskultur og ikkevold
  • menneskerettigheter

For at norsk skole skal oppfylle målene mener vi at undervisning om bærekraftig utvikling må forankres i den samme helhetlige forståelsen av bærekraftig utvikling som ligger til grunn for bærekraftsmålene.  Det innebærer å legge vekt på sammenhengene mellom sosiale, økonomiske, og miljømessige forhold. En slik tilnærming er helt sentralt for å gi elevene handlingskompetanse som bidrar til bærekraftige løsninger.

Kunnskap om sammenhenger må være sentralt i skolen

Kunnskap om globale spørsmål og forståelse for globale utfordringer og løsninger bør være sentralt i det norske undervisningsløpet. Når Stortingsmeldingen legger klare føringer for å styrke tverrfaglighet og dybdelæring i undervisningen, mener vi at den nye generelle delen må tydeliggjøre viktigheten av å gi elevene kunnskap om sammenhenger. Sammenhenger både i og mellom fag og temaer, men også mellom individ og samfunn og mellom det lokale, nasjonale og globale.

FN-sambandets forslag til endringer

 1.1 Menneskeverdet

FN-sambandet foreslår å endre tittelen til Menneskeverd og menneskerettigheter

Vi foreslår at første setning i andre avsnitt omformuleres:

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet, og bygger på universelle verdier som gjelder alle mennesker uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hvor de befinner seg. Menneskerettighetene er en viktig del av fundamentet for rettstaten og inkorporert i norsk lov. Barnekonvensjonen gir barn og unge særlig vern, samt rett til medbestemmelse. Opplæringen må være i samsvar med Norges menneskerettighetsforpliktelser, samt gi elevene kunnskap om og for menneskerettighetene.

Første setning i tredje avsnitt foreslås endret til:

Skolen skal formidle kunnskap og holdninger som fremmer likeverd, likestilling, fred og ikkevold.

FN-sambandet mener det er viktig å omtale menneskerettighetene på lik linje med begrepet menneskeverd. Menneskerettighetene må knyttes til statens ansvar og lovverket. Skolen skal bidra til at elevene forstår menneskerettighetenes betydning. Barnekonvensjonen gir barn og unge et særlig vern og rett til medbestemmelse. Kunnskap om disse rettighetene er grunnleggende og bør gis plass i læreplanens overordnede del.

1.2 Kultur, identitet og mangfold

I andre avsnitt omtales påvirkning av ulike kulturstrømninger og kulturtradisjoner. Dette avsnittet er viktig og bør tas med i det videre arbeidet med ny overordnet del.

FN-sambandet foreslår å endre første setning i første avsnitt til:

Opplæringen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, samtidig som den viser kulturens bidrag til bærekraftig utvikling og åpner dører mot verden og fremtiden.

Vi foreslår også å endre andre setning i tredje avsnitt til:

I opplæringen skal elevene utvikle både felles kulturelle referanser, og respekt og toleranse for ulikhet og kulturelt mangfold.

I avsnittet som omhandler kultur, identitet og mangfold mener vi at det også bør refereres til kulturens betydning for en bærekraftig utvikling. Vi mener også at det må komme fram at det er viktig ikke bare å ha respekt og toleranse for ulikhet, men også for det kulturelle mangfoldet.

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Vi foreslår et tillegg på slutten av første setning:

Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet, både som enkeltindivider og som en del av et større globalt fellesskap.

Det er viktig at kritisk tenkning og etisk bevissthet også skal gjelde i et globalt perspektiv, for å understreke at eleven er en del av et globalt fellesskap.

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Under dette punktet omtales viktigheten av å kunne omsette nye ideer, kreativitet til handlinger. Internasjonale perspektiver og samarbeid nevnes som viktige kilder til inspirasjon og engasjement. FN-sambandet mener dette er positive og viktige momenter som bør tydeliggjøres og tas med videre.

1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet

Endre nest siste setning i første avsnitt til å lyde:

Disse utfordringene må løses i felleskap og gjennom samarbeid både lokalt, nasjonalt og globalt.

Endre siste setning i første avsnitt til å lyde:

Det er nødvendig å skape bevissthet om hvordan menneskets levesett og inngrep i naturen påvirker natur og miljø og hvordan klimaendringene bidrar til sosiale og økonomiske utfordringer. Sosiale og økonomiske utfordringer som ekstrem fattigdom, mangel på utdanning, kunnskap, likhet, helse- og sosialtilbud og utviklingsmuligheter er en avgjørende årsak til og forsterker klimaendringene og miljøutfordringene.

FN-sambandet mener at dokumentet ensidig legger vekt på at teknologisk innovasjon skal løse klima- og miljøutfordringene. Vi savner en tydeliggjøring av at sammenhengene mellom klima- miljøutfordringene og de sosiale- og økonomiske aspekten er det sentrale for å få til en bærekraftig utvikling. En slik helhetlig tilnærming ligger til grunn for FNs bærekraftsmål og er avgjørende for at også Norge skal lykkes med å nå disse målene.

Med en mer helhetlig tilnærming og et klarere språk i dette i dokumentet, vil man unngå et faglig tyngdepunkt i naturfagene og legge til rette for en mer tverrfaglig tilnærming til undervisning om bærekraftig utvikling, noe som vil være mer i tråd med intensjonene i Stortingsmelding 28.

2.1 Danning og helhetlig kompetanse

FN-sambandet ser det som positivt at dette kapitlet slår fast at: «Grunnopplæringen har danning av hele mennesket som mål og skal gi elevene mulighet til å forstå seg selv og verden.» I våre innledende kommentarer har vi pekt på viktigheten av at elevene lærer om sammenhenger for å kunne utvikle handlingskompetanse. Kunnskap om hvordan lokale, nasjonale og globale forhold henger sammen og forståelse av sammenhenger mellom klima og miljø, sosiale og økonomiske forhold må være et mål for all undervisning om bærekraftig utvikling.

2.6.2 Demokrati og medborgerskap

I avsnitt to vektlegges de demokratiske verdiene og holdningene som en motvekt til fordommer og diskriminering, i tillegg til opplæring til fredelig konfliktløsning. Dette er viktige momenter som FN-sambandet mener bør tas med i det videre arbeidet.

Ny setning i tredje avsnitt:

Elevene skal forstå viktigheten av menneskerettighetene som et sikkerhetsnett mot statlige overgrep, både nasjonalt og internasjonalt, samt forstå rettighetene og pliktene som følger med.

FN-sambandet mener at menneskerettighetene må tas inn i kapitlet om demokrati og medborgerskap. Menneskerettighetene er bærebjelken i demokratiet og bør derfor nevnes eksplisitt i et dokument som skal legges til grunn for undervisningen i norsk skole.

2.6.3 Bærekraftig utvikling

Ny siste setning i første avsnitt:

En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske, og klima- og miljømessige forhold.

FN-sambandet ser det som svært positivt at bærekraftig utvikling er et av de tverrfaglige temaene som skal prioriteres i skolen. Vi mener at FNs definisjon av bærekraftig utvikling må legges til grunn for undervisningen om dette temaet, med en direkte referanse til FNs bærekraftsmål og delmål 4.7.

Skal elevene få tro på en bærekraftig framtid hvor de selv kan bidra, må skolen gir rom for å utforske sammenhenger, utfordre holdninger og skape debatt.