Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Egill Danielsen Stiftelse

Verdiløftet - høringssvar fra Danielsen-skolene

Dato: 12.06.2017
Svartype: Med merknad

Høringssvar om Verdiløftet fra Danielsen skoler

Egill Danielsen Stiftelse leverer med dette høringsuttalelse på vegne av de åtte Danielsen-skolene:

  • Danielsen Videregående skole
  • Danielsen Intensivgymnas
  • Danielsen Ungdomsskole Bergen
  • Danielsen Barne- og Ungdomsskule Sotra
  • Danielsen Ungdomsskule Osterøy
  • Danielsen Ungdomsskule Frekhaug
  • Danielsen Ungdomsskole Haugesund
  • Danielsen Ungdomsskole Karmøy

Innledning

Vi vil innledningsvis uttale at vi i hovedsak støtter det utsendte forslaget til endring, og at vi mener en tydeliggjøring av skolens verdigrunnlag er en riktig vei å gå for ny generell del av læreplanverket. Vi har noen konkrete innspill til teksten som vi vil kommentere knyttet til høringsbrevets kapitler. Innledningsvis vil vi kommentere noen prinsipper som vil gi seg uttrykk i mer enn ett av de konkrete forslagene som følger.

I henhold til Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 26-3, er det foreldrene som har fortrinn til å bestemme sine barns utdanning. Vi ser at foreldrenes rolle er fremmet positivt på noen punkter i høringsutkastet, men vil foreslå at denne dimensjonen blir ytterligere styrket ved at samarbeidet med foreldre og foresatte poengteres flere steder, samt at foreldrenes overordnede oppdrageransvar, i tråd med menneskerettighetserklæringen, bekreftes sterkere.

Vi mener at livssynsaspektet ved livet, kulturen og på flere andre områder er for lite fremhevet. Vi vil derfor foreslå at dette tydeliggjøres på flere punkter i denne delen av læreplanen.

Planen bygger på kristne og humanistiske verdier, men samtidig ser vi noen steder at tradisjonelle humanistiske verdier får stå alene på områder der det vil være tydelig kontrast mellom kristen og humanistisk tradisjon. Vi vil foreslå å enten utvide disse delene til å inkludere både kristne og humanistiske perspektiver, eller skrive om formuleringene slik at de humanistiske perspektivene blir presentert som viktige fremfor grunnleggende.

Vi vil anbefale at verdiløftet som loves i 1. kapittel får konsekvenser ved at verdibegrep og hensynet til den andre blir synliggjort bedre på en integrert måte i kapittel 2 og 3 også. Dette vil etter vår oppfatning styrke den helhetlige verditenkningen i den generelle delen av læreplanen.

Der vi foreslår konkrete formuleringsendringer eller tilførsler til læreplanen, vil dette være fremhevet i kursiv.

 

1.    Opplæringens verdigrunnlag

Vi støtter den generelle vektleggingen av verdier. Vi støtter spesielt formuleringen om at de felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, da vi mener verdier ikke kan løsrives fra det sitt livssynsfundament, og fra sitt filosofiske fundament forøvrig.

Vi foreslår at foreldrenes rolle tydeliggjøres ytterligere ved at dialog med foreldre inntas i siste setning i andre avsnitt, for eksempel slik:

Lærer må derfor, i dialog med foreldrene, anvende sitt profesjonelle skjønn slik at verdier som ivaretar den enkelte og verdier som ivaretar fellesskapet, balanseres.

 

1.1 Menneskeverdet

Vi støtter i hovedsak formuleringene i kapittelet og mener de er meget gode. Vi støtter spesielt at behovet for at elever møter tilgivelse og nestekjærlighet er inkludert. Vår erfaring er at dette er helt essensielt, men noe som kan få for lite fokus i noen sammenhenger.

Vi mener det er bra at menneskeverdets fundament inkluderes, men vil påpeke at det er sentrale aspekter ved den kristne tradisjonens tenkning om menneskets uendelige iboende verdi i kraft av å være menneske, også uavhengig vår gjensidige avhengighet, som ikke fanges opp i den andre setningen i første avsnitt. Vi vil foreslå at dette gjøres ved følgende endring:

Menneskeverdets ukrenkelighet er forankret i formålsparagrafen og bygger på grunnleggende tanker om menneskets iboende verdi, likeverd, solidaritet og på de bånd som gjør oss avhengige av hverandre.

 

1.2 Kultur, identitet og mangfold

Vi støtter i hovedsak formuleringen, og vil spesielt trekke frem at vi støtter opp under fremhevingen av betydningen av den kristne og humanistiske arv og tradisjon tidlig i kapittelet. Vi mener samtidig at denne formuleringen hadde styrket seg hvis den ble ytterligere konkretisert opp mot de mest sentrale skriftene i disse tradisjonene, og vil foreslå følgende formulering:

Kristen og humanistisk arv og tradisjon, med basis i Bibelen og menneskerettighetene, er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en avgjørende rolle i formingen av samfunnet.

Vi synes det er positivt at behovet for kompetanse hos skole og lærere for å ivareta sitt samfunnsoppdrag påpekes, men vil hevde at det er vesentlig å også inkludere livssyns- kompetanse i denne presiseringen. Det vil i praksis ikke være mulig å forstå alle kulturelle og verdibaserte uttrykk uten å forstå livssynene disse bygger på. Vi erfarer at mange elever velger kristne friskoler p.g.a. ønsket om å møte lærere med tilstrekkelig kompetanse på livssyn til å ivareta elevene som hele mennesker. Vi synes det er beklagelig at elever og foreldre i for mange tilfeller har erfart at denne kompetansen ikke har vært tilstrekkelig til stede i offentlig skole. Vi foreslår derfor følgende formulering i andre avsnitt, fjerde setning:

Dette stiller store krav til skolens og lærernes flerkulturelle og livssynsmessige kompetanse.

 

1.3 Kritisk tenkning og etisk bevissthet

Vi støtter kapittelets plass i læreplanverket, og i hovedsak kapittelets formuleringer. Vi mener det er en svakhet ved omtalen av etisk bevissthet at den blir for kognitivt orientert. Etikk handler om kritisk tenkning i forhold til ens bevisste verdigrunnlag, men minst like mye om elevenes forestilling om ”det gode liv”. Denne forestillingen preges for mange i større grad av fortellingene de møter og de verdibærende sosiale praksisene de regelmessig deltar i. En skole som skal hjelpe elever til å utvikle etisk bevissthet slik at det gir seg utslag i levd liv, må også etablere pedagogiske praksiser som bygger opp under disse verdiene og inspirere elevenes forestilling om det gode gjennom fortellingene elevene møter i opplæringen. For å sitere den kristne filosofen James K. A. Smith: Det er vanskelig ”å slukke hjertets brann ved å helle vann på hodet” (Smith, J.K.A. 2009. Desiring the Kingdom. Baker Academic).

Det er også vesentlig å få frem handlingsaspektet knyttet til etikken, da etisk refleksjon uten noen form for kobling til handling er av diskutabel verdi.  Vi foreslår derfor at kapittelets andre avsnitt endres for å ivareta dette. Vi er usikre på hva som er den optimale formuleringen av disse perspektivene, men kommer likevel med et konkret forslag til kapittelets andre avsnitt som vi mener ivaretar den helhetlige etiske dannelsen bedre enn teksten i høringsnotatet:

Etisk bevissthet er nødvendig for å være et reflektert og selvstendig menneske i samfunnet, og verdiforankrede handlingsmønster er en forutsetning for å ivareta og videreutvikle demokratiet. Opplæringen skal bidra til at elevene blir fortrolige med etiske problemstillinger, utvikler evnen til å gjøre etiske vurderinger og inspireres til å handle i tråd med sine verdier.

 

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Vi støtter i hovedsak formuleringene, men vil påpeke at den etiske dimensjonen ved menneskets kreativitet bør få noe større plass. I lys av den kristne tradisjon som skal være fundament for verdiløftet, foreslår vi derfor følgende formulering mellom første og andre setning i andre avsnitt i dette kapittelet:

Opplæringen skal hjelpe elevene til å se at deres kompetanse og kreative ferdigheter kan brukes til å gjøre godt for sin neste (alternativt: ”å gjøre godt for sine medmennesker”).

 

1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet

Vi støtter generelt kapittelet og i hovedsak kapittelets formuleringer. I lys av at skolen skal bygge på kristen tradisjon, vil vi samtidig påpeke at denne tradisjonen er entydig på at mennesket har et forvalteransvar overfor naturen, uavhengig av hvor kritisk miljøspørsmål fremstår i den aktuelle samtid. Forvalteransvaret vil kunne begrunnes ulikt fra ulike livssyn, men vi mener det er vesentlig at ansvaret for naturen fremgår av kapittelets første setning. Vi foreslår derfor at denne setningen endres til:

Mennesket er en del av naturen og har ansvar for å ta vare på og forvalte denne på en god måte.

 

1.6 Demokrati og medvirkning

Vi støtter generelt kapittelet, og vil fremheve som spesielt positivt at det inkluderer en formulering om at elevene skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning i det daglige arbeidet i fagene.

Vi mener det er for snevert å si at skolen skal ivareta ”kulturelt mangfold” i andre avsnitt, første setning, da dette impliserer at de andre typene mangfold som skal ivaretas kan sees på som underkategorier av kulturelt mangfold. Vi mener det er spesielt viktig å inkludere livssynsmangfold i denne formuleringen, da livssyn handler om helt grunnleggende forståelse av mennesket, etikken og virkeligheten, og at livssyn i minst like stor grad er en kilde til kulturutvikling som et produkt av kulturutvikling. Vi foreslår derfor følgende setning som innledning til kapittelets andre avsnitt:

Skolen skal ivareta kulturelt og livssynsmessig mangfold, inkludere alle elever i fellesskapet og fremme felles verdier.

2.    Prinsipper for læring og utvikling

2.1 Danning og helhetlig kompetanse

Vi har ingen merknader til kapittelet.

 

2.2 Sosial læring og utvikling

Vi støtter generelt at temaene i kapittelet er på dagsorden, og støtter de fleste formuleringene.

I tredje avsnitt, første setning, merker vi oss at planen beskriver grunnlaget for å bry seg om andre mennesker likt de vi finner i noen varianter av tradisjonell humanistisk tenkning. Vi mener selvsagt at evnen til å sette seg inn i hvordan mennesker har det er viktig for å utøve omsorg, men i den kristne tradisjon som opplæringen også skal bygge på, er grunnlaget for å bry seg om andre annerledes. Noen vektlegger den pliktetiske forpliktelsen, for eksempel knyttet til at Jesus beskrev budet om å elske Gud og å elske sin neste som seg selv som grunnlaget for alle jødedommens og kristendommens bud i det doble kjærlighetsbudet. Andre vektlegger kjærligheten som en takknemlighetsrespons på den omsorgen vi selv har mottatt, først og fremst fra Gud, men også fra andre mennesker. Vi mener Kunnskapsdepartementet enten må utvide formuleringen til å inkludere grunnlaget for å bry seg fra kristen tradisjon, eller omskrive setningen til å beskrive evnen til å sette seg inn i hvordan andre har det som ”vesentlig for” i stedet for ”grunnlaget for”. Det siste er trolig det enkleste, og vi foreslår derfor:

Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er vesentlig for å kunne bry seg om menneskene rundt seg og ta hensyn til andre på en god måte.

I første setning i kapittelets siste avsnitt vil vi bemerke at vi mener det er utilstrekkelig at eleven skal lære å kommunisere på ”sosialt akseptable måter”, og foreslår følgende alternative formulering:

I en kompleks medievirkelighet må elevene lære å kommunisere og delta på konstruktive og sosialt akseptable måter

 

2.3 Kompetanse i fagene

Det er mange gode formuleringer i kapitelet som vi kan stille oss helhjertet bak. Samtidig har vi en bekymring for at kapittelet definerer kompetansebegrepet for snevert. Vi vil oppfordre Kunnskapsdepartementet til å finne en formulering som tydeligere inkluderer sosial og emosjonell kompetanse i måten kompetansebegrepet brukes på, særlig i definisjonen mot slutten av kapittelet.

Vi mener verdifokuset i innledningen med fordel kan komme sterkere til uttrykk i møte med kompetansebegrepet, og vil foreslå følgende formulering som alternativ til tredje setning i kapittelets andre avsnitt:

Skolen skal tilrettelegge for dybdelæring slik at elevene over tid utvikler forståelse av sentrale ideer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter på relevante, verdibevisste, kreative og kyndige måter.

 

2.4 Grunnleggende ferdigheter

Vi støtter kapittelet i sin helhet, og har ingen merknader til innholdet.

 

2.5 Å lære å lære

Vi støtter kapittelet i sin helhet, og har ingen merknader til innholdet.

 

2.6 Tverrfaglige temaer

Vi støtter ideen om etablering av tverrfaglige tema i læreplanverket, og synes de tre temaene som er formulert i utgangspunktet er fornuftige prioriteringer. Vi savner verdibevisstheten fra innledningen noe, og finner for eksempel ikke igjen formuleringer om nestekjærligheten i teamene. Vi tror det vil øke sannsynligheten for at intensjonene om et verdiløft faktisk fører til et økt fokus på verdier i skolen dersom verdispråket i større grad blir inkludert eksplisitt i temaene som følger. Vi foreslår derfor følgende alternative formulering til kapittelinnledningens andre avsnitt, andre setning:

De skal forstå sammenhengen mellom verdier, handlinger og valg, og hvordan vi gjennom kunnskap, teknologi og verdibaserte prioriteringer kan finne løsninger.

 

2.6.1 Folkehelse og livsmestring

Vi mener det tverrfaglige temaet som beskrives under denne overskriften er særdeles viktig, og vi støtter dets plass i læreplanverket. Vi tror imidlertid ordet ”folkehelse” kommuniserer dårlig til unge elever, og vil derfor anbefale å endre tittelen til

              Helse og livsmestring

Vi anbefaler at nestekjærlighetsperspektivet integreres eksplisitt i kapittelets første setning og foreslår følgende formulering:

Alle mennesker må kunne gjøre ansvarlige livsvalg som bidrar til livskvalitet og en god fremtid for seg selv og andre.

Det er lett å tolke den etterfølgende listen som en oppramsing av problemområder når en begynner en setningen med ”utfordringer knyttet til”. Vi mener listen i andre avsnitt inkluderer tema som medfører både utfordringer og muligheter, og anbefaler å heller bruke begrepet ”spørsmål knyttet til”. Vi mener for øvrig at livssynsidentitet hører naturlig hjemme i denne listen, ikke minst siden det kan henge tett sammen med elevers tilnærming til flere av de andre temaene i listen. Vi anbefaler derfor følgende formulering i andre avsnitt, første setning:

Spørsmål knyttet til områder som helse, livssynsidentitet, seksualitet, rusmidler, medier, forbruk og personlig økonomi angår oss alle.

Vi anbefaler at formuleringen i andre avsnitt, siste setning inkluderer en beskrivelse av menneskets behov for nære relasjoner, enten i familie eller på andre arenaer, og foreslår derfor følgende alternative formulering:

Barn og unge behøver et forutsigbart oppvekstmiljø med trygge rammer, nære relasjoner og gode rollemodeller der de kan diskutere og forholde seg til vanskelige spørsmål.

 

2.6.2 Demokrati og medborgerskap

Vi støtter å sette det tverrfaglige prosjektet på dagsordenen og støtter de fleste formuleringene. Vi vil samtidig påpeke at vi mener kapittelet i for stor grad beskriver mangfoldet som en utfordring, og ikke får frem ressursen og potensialet i gjensidig læring av ”den andre” i et mangfoldig samfunn. Vi har ikke forslag til en enkeltformulering som vil rette opp i det vi her mener fremstår som en skjevhet.

Vi mener at ordet ”religiøse forskjeller” blir feil, da også de såkalte ”ikke-religiøse” livssyn bør inngå i beskrivelsen av det mangfoldet som både kan være en ressurs for og gi potensial for konflikt i samfunnet. Vi vil også bemerke at det er nødvendig med både toleranse, respekt og tillit for å lykkes i utvikling av demokratiet, og vil derfor foreslå følgende alternative formulering til siste setning i kapittelets andre avsnitt:

Åpenhet i samfunnet synliggjør kulturelle og livssynsmessige forskjeller og motsetninger, og toleranse, respekt og tillit er viktige verdier for å unngå fremmedfrykt, krenkelser og andre trusler mot fellesskapet og demokratiet.

 

2.6.3 Bærekraftig utvikling

Vi støtter kapittelet i sin helhet.

 

3.    Prinsipper for skolens praksis

Vi støtter den innledende formuleringen til kapittel 3, men anbefaler Kunnskapsdepartementet å legge til ordet ”trygt” i beskrivelsen av læringsmiljøet, slik at avsnittets andre setning blir som følger:

For å lykkes med dette må skolen tilrettelegge for den enkelte elev og bygge et trygt og inkluderende læringsmiljø.

 

3.1 Tilrettelegging for den enkelte elev

Vi synes i hovedsak dette kapittelet er svært godt formulert, og støtter både dets plass i læreplanverket, og de fleste formuleringene.

Vi synes det er viktig at samarbeidet mellom foreldre/foresatte og skolen gis oppmerksomhet. Vi vil anbefale å styrke formuleringen om foreldrenes rolle i barnas opplæring ytterligere for å få denne mer i tråd med den rollen foreldrene skal ha etter artikkel 26-3 i FNs menneskerettighetserklæring. I denne tildeles foreldrene både rett til og ansvar for å velge hvilken opplæring barna skal ha, og følgelig et overordnet ansvar for sine barns oppdragelse og opplæring. Vi mener dette bør uttrykkes tydeligere, både for å vise skolens ansvar for å prioritere den respektfulle dialogen med foreldre og foresatte høyt, og som et fundament for å stille forventninger til foreldrenes involvering. Vi foreslår derfor følgende alternative formulering i kapittelets siste avsnitt, andre setning:

Foreldrene og foresatte er barnas og ungdommenes viktigste omsorgspersoner, og de har det overordnede oppdrageransvaret for barna. De har viktig kunnskap som skolen kan bruke for å støtte elevens danningsprosess. 

 

3.2 Et inkluderende læringsmiljø

Vi støtter i hovedsak kapittelets formuleringer. Vi vil bemerke at det er mulig å lese det siste avsnittet i kapittelet på en måte som får samarbeid med andre til å fremstå som noe som er verdifullt først og fremst fordi det fører til elevens egen utvikling. Vi mener det vil være en viktig forbedring å inkludere en formulering om at elevene kan/bør/skal få erfaringer av å bidra til andres utvikling. Det trenger ikke være en motsetning mellom disse, men det siste bør sies like tydelig som det første. Vi foreslår derfor at avsnittet suppleres med en setning om dette, og at de to siste setningene da kan se ut som følger:

Kunnskapsutveksling med mennesker i alle aldre og fra ulike steder i verden gir elevene perspektiver på egen læring, danning og identitet som viser verdien av samarbeid på tvers av språklige, politiske og kulturelle grenser. Dette vil også gi elevene erfaringer med å kunne bidra positivt til andres utvikling.

 

3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

Vi synes kapittelets agenda er svært god, og støtter kapittelets plass i den overordnede delen av læreplanen. Vi støtter i hovedsak kapittelets formuleringer, og vil kun foreslå én endring.

I andre avsnitt, fjerde setning, finner vi formuleringen ”Det innebærer også å hjelpe elever som tar dårlige valg”. Vi støtter det vi oppfatter som formuleringens intensjon, men mener begrepet ”dårlige” er en for upresis kategorisering av elever valg. Vi mener det ikke er ønskelig med en situasjon der lærere i sine formelle og uformelle samtaler kategoriserer elevers valg som ”dårlige”, da slik språkbruk kan invitere til en for lettvint moraliserende vurdering av elevers valg. Vi foreslår å heller følge filosofen Stephen G. Post som i sin utleggelse av nestekjærlighet i kristen tradisjon beskriver en konfronterende nestekjærlighet som utfordrer og holder elevene ansvarlig overfor ”destruktive og selvødeleggende handlinger”(Post, S.G. 2012. Godly Love – why we cannot endure without it. I Lee & Young. The Science and Theology of Godly Love. Northern Illinois University Press. s.24-25). Vi foreslår derfor følgende alternative formulering:

Det innebærer også å hjelpe elever som tar destruktive valg, ikke føler seg inkludert, eller når de strever med å lære det som er ønsket og forventet.