Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Akershus fylkeskommune

Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune, Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: 12.06.2017
Svartype: Med merknad

Høring – Forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen – Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune

Fylkesdirektør for videregående opplæring har innhentet innspill fra fylkeskommunens virksomheter, og mottatt høringsuttalelser fra 18 skoler og et veiledningssenter. Akershus fylkeselevråd arbeidet med høringen i plenumsmøte 20.4.2017. Fylkeselevrådet består av representanter fra elevrådene ved de videregående skolene i fylket og seks lærlinger (til sammen 47 representanter). Høringsuttalelsen sammenstiller innspill fra fylkeskommunens skoler, veiledningssenter, fylkeselevrådet og avdeling for videregående opplæring. Høringsuttalelsen ble behandlet i Yrkesopplæringsnemnda 29.5.2017, Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.5.2017 og Fylkestinget 12.6.2017 (PS 68/17). Fylkestinget har vedtatt følgende høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune:

Ny overordnet del – generell tilbakemelding
Ny overordnet del av læreplanverket er et viktig dokument, og det er bra at det revideres for bedre å tilpasses dagens og fremtidens behov. Det er positivt at formålsparagrafens betydning for planlegging og gjennomføring av opplæringen kommer tydeligere fram. Det er viktig at dokumentet er bygd opp slik at det lett kan tas i bruk i hverdagen i opplæringen. Derfor er det en fordel å samle overordnede føringer for læreplanverket i ett dokument, i stedet for at det som i dag fordeles på flere dokumenter.

Dokumentet oppleves i stor grad tidsriktig, og det er gitt uttrykk for at det vil fungerer godt som verdi- og styringsdokument. Noen skoler mener forslaget til ny overordnet del framstår som mer konkret, praktisk og relevant enn dagens generelle del. Det vil gjøre det enklere å ta hensyn til innholdet og integrere det i daglig undervisning. Samtidig har andre påpekt at språket er upresist og uklart, og at det derfor kan bli vanskelig å omsette i praksis. En skole mener at dokumentet favner vidt, og at det kan bli vanskelig å operasjonalisere. Det legges imidlertid til grunn at læreplanene i fag vil presisere og tydeliggjøre mer. Dokumentet gir en bra oversikt over hva som er viktig, men flere av skolene syns det er for langt. Det bør kortes ned for å gjøre innholdet mer slagkraftig.

Dokumentets navn/tittel
Navnet på dokumentet er bra, det bør imidlertid gå fram av tittelen hvilket område disse verdier og prinsipper gjelder for, dvs. grunnopplæringen. Flere av skolene har påpekt at ordet «overordnet» bedre signaliserer dokumentets status, eller rolle, i læreplanverket, enn hva «generell del» gjør.

Forslag til navn: Overordnet del – verdier og prinsipper i grunnopplæringen

Struktur
Det er viktig at dokumentet er forståelig, både når det gjelder oppbygning, struktur, språk og innhold, for alle som skal bruke det.

Generelt syns skolene at dokumentet har en god og ryddig struktur og oppbygning, og at det kan være et godt utgangspunkt for kommende fagfornyelse.

Det bør gå tydeligere fram innledningsvis i dokumentet, hva som er formålet med dokumentet og hvordan det er tenkt å brukes i det daglige arbeidet ved planlegging og gjennomføring av opplæringen. Konkrete føringer for integrering i det daglige læringsarbeidet etterlyses. Det har videre kommet forslag om at forordet heller bør være en innledning.

Det er delte meninger om dokumentets omfang. Flertallet har påpekt at dokumentet er for langt, og mener at det med fordel kan kortes ned. Noen mener at dokumentet er passe langt.

Det er viktig at dokumentet har en form og innhold, som sikrer at det som følger av overordnet del kan tas inn i praksis i opplæringen. En skole mener at språket i dokumentet har en form som gjenkjennes fra læreplanene. Det er positivt, da det bidrar til å sikre en rød tråd fra overordnet del til læreplanene i fag.

Avsnittene starter med en kort tekst i kursiv. Det er positivt med en slik kobling til blant annet formålsparagrafen innledningsvis i avsnittene. Ved å oppsummere eller skrive om setningene fra formålsparagrafen, slik det er gjort visse steder, kan imidlertid viktige sider falle bort.

Innholdet i dokumentet består av både overordnede formuleringer, og mer konkrete setninger der det står skal, skal sikre at, skal bidra til osv. Disse «skal-formuleringene» ligger innbakt i teksten og er ikke alltid like lett å få øye på. For bedre leservennlighet foreslår vi at de førende formuleringene legges som egne punkter eller i punktlister. Videre foreslår vi at det gjøres en nøye gjennomgang av når de ulike «skal-formuleringene» skal brukes i dokumentet.

Språk
Når det gjelder språket i dokumentet, så har vi mottatt ulike tilbakemeldinger. Flere skoler mener at det er et velformulert og godt språk i dokumentet, som flyter bra. Samtidig har flere skoler påpekt at språket til tider kan oppfattes som i overkant svulstig, at det er ordrikt, og at det er varierende stilnivå med mye vekslinger mellom det diffuse og det konkrete. Flere har spilt inn at dokumentet med fordel kan redigeres og kortes ned. Blant annet vises det til at det er flere gjentagelser i dokumentet, og at språket ikke er konsist. Noen syns språket kommuniserer og fungerer bra.

Innhold
Flertallet av skolene er positive til dokumentet og syns at det framkommer mye bra og viktig i utkastet. Formålet utdypes på en bra måte, og verdiene beskrives godt. Flere syns det er positivt at ordet dannelse har fått en så sterk sammenheng med utdanning, og at blant annet sosial kompetanse, dybdelæring, egenvurdering vektlegges. Videre mener flere skoler at det er bra at profesjonsfelleskap framheves. En skole viser også til at dokumentet er godt tilpasset yrkesfag.

Fylkeselevrådet viser blant annet til at temaer som demokrati, kritisk tenkning, og relevant læring er viktig. De fremhever også fokuset på livsmestring og setningen «Elevene skal lære å mester hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt.», som spesielt viktig.

Innspill og forslag til dokumentets innhold:
Generelt
Noen av skolene savner mennesketypene fra dagens generelle del. Videre ser en av skolene gjerne at uttrykkene «gangs menneske» og «rustet for fremtiden» videreføres.

Det er lite fokus på det globale perspektivet, og det står lite om arbeidslivet. Vi savner at det står noe om viktigheten av praktiske ferdigheter.

Videre savner vi at det det står mer om skole-hjem samarbeid, og viktigheten av at foresatte involverer seg. Det som står i andre avsnitt i forordet om at verdiene og prinsippene skal ligge til grunn for samarbeidet med hjemmene, kan muligens fremheves og beskrives nærmere i dokumentet.

Det er også ønskelig at det står mer om elevrollen, dvs. at elevene må være aktører i egen dannelsesprosess og viktigheten av å være aktiv i egen læring.

Det har blitt påpekt at dokumentet har for mye fokus på individet. Det etterlyser mer om felleskapet.

Kapittel 1
1.2. Flere mener at ulike minoritetsgrupper ikke skal nevnes spesielt, men at det heller bør vises til «nasjonale minoriteter» i dokumentet, jf. side 6 andre avsnitt.

1.3. Det å kunne orientere seg kritisk i dagens mediemangfold bør enda klarere fram. Det samme gjelder betydningen av teknologi. Fylkeselevrådet understreker viktigheten av kritisk tenking, og mener at dokumentet ikke tar høyde for utfordringer i et teknologisk samfunn. Noen av elevene peker også på at det under pkt. 1.3 vises til at etablerte ideer må granskes og kritiseres. Elevene spør hvorfor det skal begrenses til etablerte ideer? Elevene må også lære å tenke kritisk til det som ikke er fastsatt av noen. «Digital dømmekraft» bør med.

1.5. Elevene syns at avsnittet om miljøbevissthet er godt, men at det bør stå mer om naturglede.

1.6. Det kan med fordel gå tydeligere fram viktigheten av elevinvolvering og elevmedvirkning i egen opplæring. For å forberede seg til å delta i et demokrati, er det også viktig med medvirkning i opplæringen. «Barn og unge skal [...] ha innflytelse og kunne påvirke det som angår dem». Siden hele læreplanen og skolehverdagen angår elevene, bør det konkretiseres mer rundt elevmedvirkning (rettigheter og plikter, og formelle rammer).

Kapittel 2
2.1. Elevene mener at for at den enkelte skal oppleve en meningsfylt skolehverdag, er det avgjørende å sikre tilpasset undervisning for alle. Dvs. både for de som ligger under og over det generelle «nivået».

Det står fint om danning, men det er behov for å tydeliggjøre formuleringen om hva vi skal utdanne ungdommen til og hva arbeidslivet trenger av «kvalifisert arbeidskraft».

2.3. Kompetansedefinisjonen er god.

I andre avsnitt, s. 11, står det: «[…] utvikler både kunnskaper, ferdigheter og holdninger». Deretter beskrives kunnskap og ferdigheter, vi savner en beskrivelse av hva som menes med holdninger.

2.5. Livslang læring bør omtales mer. Vi savner et perspektiv videre i livet, ut i arbeidslivet.

2.6.1 Folkehelse og livsmestring – Flere har pekt på at viktigheten av fysisk aktivitet bør gå tydeligere fram av dokumentet.

Kapittel 3
3.1. Relevans bør få en tydeligere plass i dokumentet.

Avslutningsvis vil vi peke på viktigheten av oppfølging og implementering av ny overordnet del. Den overordnete delen bør gjenspeiles i læreplanene for de enkelte fag, slik at dette blir tatt i bruk.