Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Den naturlige skolesekken, Naturfagsenteret

Høringsuttalelse til ny generell del av læreplanverket

Dato: 09.06.2017
Svartype: Med merknad

Generell kommentar til «1. Opplæringens verdigrunnlag»

Slik delkapitlene i del 1 står nå gir det inntrykk av et oppsplittet verdigrunnlag. Det bør komme bedre frem at alle temaene i kap. 1 henger sammen. Det kunne vært en innledende kommentar der man får frem at alle de 6 delkapitlene i verdigrunnlaget henger sammen, men vi foreslår heller et kap 1.7: «Helhet og sammenheng». Litt slik som «Det integrerte mennesket» i den gamle Generelle delen.

Vi savner en rød tråd gjennom hele dokumentet. Vi foreslår at det tas inn en figur som viser at alle delene henger sammen. Spesielt for del 1. kunne dette vært nyttig.

 

Kommentar til «1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet»

I dette kapitlet står det at «Skolen skal bidra til at elevene utvikler miljøbevissthet, respekt for naturen og naturglede.»

Her mener vi formålsparagrafens 6. ledd blir splittet opp på en ugunstig måte. I verdigrunnlaget for norsk skole bør de enkelte leddene i formålsparagrafen sees i sammenheng. Det er spesielt uheldig for et overordna arbeid med miljø og bærekraftig utvikling at formålsparagrafen splittes opp slik at man her står igjen med miljøbevissthet. Betyr det at skolen ikke skal jobbe med bærekraftig utvikling utenom det tverrfaglige temaet? Vi foreslår at i opplæringens verdigrunnlag endres 1.5 til 1.5 Bærekraftig utvikling og at formuleringen knyttes tettere opp til formålsparagrafens 6. ledd, f.eks. slik: Skolen skal bidra til at elevene opptrer som verdiorienterte, ansvarlige, kreative og kritisk tenkende samfunnsborgere innen tema bærekraftig utvikling.

Dette kapitlet bør inkludere innhold fra verdenssamfunnets arbeid og satsing på utdanning for bærekraftig utvikling i regi av UNESCO.

 

Generell kommentar til «2. Prinsipper for læring og utvikling»

Kommentar til 2.6 Tverrfaglige temaer

Det opereres med begreper som utfordringer, dilemmaer og problemer i de ulike kapitlene. Vi foreslår at man holder seg til ett begrep. Vi foreslår å bruke begrepet «sammensatte problemstillinger».

Det å forstå et tema på tvers av fag er ofte større enn enkeltdelene. Helhetsforståelse kunne med fordel blitt bruk innenfor de tverrfaglige temaene. Vi foreslår endring av følgende setning (endring uthevet): «Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på disse temaene forekommer i mange ulike fag, og de tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag.» til «Kunnskapsgrunnlaget for å finne løsninger på disse temaene forekommer i mange ulike fag, og de tverrfaglige temaene skal bidra til at elevene utvikler helhetsforståelse og ser sammenhenger på tvers av fag».

 

Kommentar til 2.6.3 Bærekraftig utvikling

Å jobbe med bærekraftig utvikling i skolen bør ha både individet, samfunnet og verden som målgruppe.

Teksten i utkastet tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til at vi som et rikt land i den vestlige verden ikke kan legge fokuset på resten av verden, og hvilke globale utfordringer som må løses. Vi må starte med oss selv, med individet og lokale utfordringer. Disse kan i mange sammenhenger ses i sammenheng med nasjonale og globale utfordringer. Vi må gå foran og vise vei og være et godt eksempel på utdanning for bærekraftig utvikling. Vårt skolesystem må gi elevene kompetanse slik at elevene blir i stand til å delta, påvirke og bidra til en bærekraftig fremtid. Dagens elever skal håndtere morgendagens samfunn. Elevene bør gis muligheten til å opptre som verdiorienterte, ansvarlige, kreative og kritisk tenkende samfunnsborgere innen tema bærekraftig utvikling.

Det er vanskelig å se hvordan 2.6.3 Bærekraftig utvikling skal få noen føringer for utviklingen av læreplaner i fag da dette kapitlet unngår å bruke ordet «skal» sammen med skole eller elev. Bruk av «Skolen skal» i presentasjonen fra KD fra høringskonferansen blir omtalt som «Forventninger til skolen». Skolen nevnes ikke i kapitlet om Bærekraftig utvikling og eleven nevnes kun en gang. Vi foreslår derfor en ny tekst til 2.6.3.

 

2.6.3 Bærekraftig utvikling – forslag til ny tekst 

Menneskehetens levesett og ressursbruk påvirker naturmiljøet og har konsekvenser både lokalt og globalt. Elevene skal stimuleres til å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Forvaltning av naturmiljøet henger sammen med sosiale og økonomiske forhold, og en bærekraftig utvikling forutsetter at ressursene i samfunnet fordeles og forvaltes på en rettferdig måte. Det kan føre til mindre fattigdom og færre konflikter, bedre helse, likestilling og utdanning. Elevene skal gjennom arbeid med temaet tenke kritisk og utvikle forståelse for sammensatte problemstillinger og drøfte og reflektere over hva som er nødvendig for en bærekraftig utvikling, lokalt, nasjonalt og globalt. Teknologiutvikling kan bidra til å løse slike problemer, men kan også skape nye. Skolen skal legge til rette for at elevene skaffer seg kunnskap om ulike sammensatte problemstillinger, og bidra til at elevene kan jobbe kreativt og utvikle ferdigheter til å ta grep. I en slik prosess vil elevene også utvikle holdninger som skal til for å bidra til en bærekraftig utvikling. Skolen skal være en viktig arena for elevene til å øve på å håndtere ulike sammensatte problemstillinger lokalt og globalt, og et slikt arbeid må nødvendigvis gjøres på tvers av fag. Temaet bærekraftig utvikling skal bidra til at elevene utvikler forståelse for bærekraftig utvikling i samfunnsutviklingen. Arbeid med demokratiske prosesser, verdier og holdninger skal gjøre elevene i stand til å handle og samhandle bevisst, etisk og ansvarlig for en bærekraftig utvikling.

Skolen skal i arbeid med temaet bidra til at elevene opplever at det finnes håp for fremtiden og at innsatsen til hver enkelt har stor betydning.

 

På vegne av deltakere i Den naturlige skolesekken:

Universitetslektor Stig Misund, Universitetet i Tromsø, capus Alta

Universitetslektor Tone Nergård, Nord Universitet, studiested Levanger

Førsteamanuensis Eli Munkebye, NTNU

Universitetslektor Olaug Vetti Kvam, Universitetet i Bergen, Skolelaboratoriet i realfag

Lærer Linda Mork Knudsen, Universitetet i Bergen, Skolelaboratoriet i realfag

Universitetslektor Anja Gabrielsen, Høgskolen i Sørøst-Norge

Universitetslektor Ingunn Skalstad, Høgskolen i Sørøst-Norge

Professor Arne N. Jordet, Høgskolen i Innlandet

Førsteamanuensis Anne Bergliot Øyehaug, Høgskolen i Innlandet

Universitetslektor Karoline Mihle-Koller, Naturfagsenteret

Lærer Lene Halvorsen, Naturfagsenteret

Førsteamanuensis Eldri Scheie, Naturfagsenteret