Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Børsa skole

fra Børsa skole

Dato: 31.05.2017
Svartype: Med merknad

Vi er positive til at det utarbeides en ny generell del av læreplanen, og vi ser fram til at det blir en bedre sammenheng mellom formålsparagrafen, den generelle delen og læreplanene for fag. Vi har forventninger om at det som står i den generelle delen vil gjenspeiles i fagplanene, og vi tror at en bedre sammenheng mellom disse vil føre til at den generelle delen i større grad vil bli brukt aktivt. Forslaget inneholder mange solide verdier som vi skal arbeide mot. Ordbruken kan oppleves som noe svulstig, og det blir viktig å bruke tid på å analysere hva dette innebærer for oss når planen foreligger. Vi håper på mer konkrete mål når verdiene fra den generelle delen skal bakes inn i kompetansemålene for fag.

Konkrete innspill til planen:

  • Det er bra at det fokuseres mer på dybdelæring!
  • Vi syns det er bra at den generelle delen er forkortet i forhold til tidligere. Det er likevel viktig at alle grunnleggende verdier får sin plass.

 

  • Vi ser at begrepet leik ikke er en del av planen. Vi mener at det er viktig at leik er med som et begrep, for vi vet at leiken har betydning for elevenes læring. Vi tror at dette vil gjøre leiken mer forpliktende i skolehverdagen.
  • Klima, miljø og teknologi vektlegges i utkastet. Det er bra, men det blir for snevert. En verdensborger trenger å også lære om samspillet mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. ( Jfr. FN’s bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til og Stortingsmelding 28, kap 3.1.1: Som voksen skal eleven mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger)
  • Noen savner beskrivelsene om mennesketypene som man finner i dagens plan.
  • I høringsutkastet s10- 12 leser vi: «Målet er at elevene forstår det de lærer». «Fortrolighet med muntlig og skriftlig språk er for eksempel en forutsetning for læring». «Fagene norsk og samisk har et hovedansvar for opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter». Hvis alle elevene skal forstå hva de lærer, er det også nødvendig at en rekke minoritetsspråk må ha et ansvar, inntil disse elevene har utviklet en tilstrekkelig kompetanse i norsk for å forstå det som skjer i klasserommet.