Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Anonym

Duket for den 6.grunnleggende ferdighet!

Dato: 08.05.2017
Svartype: Med merknad

INNSPILL TIL HØRINGSUTKAST FOR FORNYELSE AV KUNNSKAPSLØFTET: ”Overordnet del – verdier og prinsipper”.

 

Fram med rød løper! Det er duket for den 6. grunnleggende ferdighet!

 

Den norske skolen er moden for en grunnleggende forandring. Samfunnet endrer seg i stor fart, og grunnskolen ser ikke ut for å holde tritt med forandringene. Men nå kommer fornyelsen av Kunnskapsløftet – nå skal framtidas skole formes! Det ser ut til at vi endelig skal få målet med implementering av entreprenørskap i skolen innfridd!

 

Føringer i årevis

Siden slutten av forrige århundre har myndighetene bestemt at vi skal ha mer fokus på pedagogisk entreprenørskap i grunnskolen fordi dette styrker kompetanser elevene vil ha bruk for i framtia. Pedagogisk entreprenørskap er en læringsstrategi som i større grad likestiller kunnskap og ferdigheter, implementerer målene i generell del i alle fag og åpner for elevmedvirkning og tilpasning til ulike læringsstiler. Undersøkelser viser at denne måten å arbeide med læringsmålene på, oppleves mer motiverende og relevant for elevene. Flere stortingsmeldinger, nasjonale, nordiske og internasjonale føringer er lansert for at dette skal bli en viktigere del av opplæringen. Etter Stortingets behandling av st.meld 28 i oktober 2016 forelå følgende innstilling:«Stortinget ber regjeringen sørge for at innovasjons- og entreprenørskapskompetanse vektlegges og inkluderes i fornyelsen av fag og læreplanarbeidet» (innst. 19 S (2016-2017)).

Myndighetene ser at samfunnet er i rask endring, og at både fagkompetanse og entreprenøriell kompetanse er nødvendig i framtidas samfunn. Derfor stiller myndighetene krav til at dette skal arbeides med i skolen. Undersøkelser viser imidlertid at den norske grunnskolen i liten grad har innført dette, til tross for sterke føringer i snart 20 år. Spørsmålet er innlysende; hvorfor? Svarene kan bl.a. være at myndighetene ikke har formulert kravet sitt tydelig nok, lærerne har ingen opplæring i hvordan entreprenøriell undervsining skal foregå, og de har ingen verktøy de kan bruke for å komme i gang med slik undervisning. Derimot kan de fagene sine, og har lært de didaktiske prinsippene som satt i høysetet da de tok sin grunnutdanning. Endringsviljen er dessverre relativt lav i yrkesgruppen.

 

Revolusjon i innpakningspapir

Høringsutkastet er gjennomsyret av prinsippene for pedagogisk entreprenørskap fra start til mål! Alle kapitlene og delkapitlene inneholder elementer fra nasjonale og internasjonale føringer for entreprenørskap i skolen:

Det legges vekt på å styrke personlige egenskaper som samarbeid, utforskertrang, kritisk tenking, refleksjon, endringsvilje, kreativitet, motivasjon for egen læring og etisk bevissthet. Videre skal elevene utvikle gode samarbeidsevner, lære i et sosialt og kulturelt fellesskap, få internasjonale perspektiver, se sammenhenger mellom fag og oppleve at de utvikler seg som mennesker gjennom verdivalg og holdningsarbeid. Styrking av disse kompetansene samtidig som man arbeider med fag, skal gi grunnskolen et verdiløft, og elevene skal oppnå dybdelæring; en læring som føles mer varig, relevant og nyttig. Høringsutkastet legger gjennom dette klokkeklare føringer for at elevene skal få en helhetlig kompetanse som gjør at de kan stå støtt i framtidas samfunn som er ukjent, men som vi vet vil være i rask endring og full av utfordringer. Kompetansene og begrepene det refereres til i dette avsnittet er hentet fra høringsutkastet av 10.03.17. Alle disse kompetansene styrkes ved entreprenøriell undervisning, dette er pedagogisk entreprenørskap! Problemet med høringsutkastet er imidlertid at kravet til entreprenøriell undervisning er så godt innpakket at lærerne kan forsette å late som om kravene ikke er der. Selve begrepet «entreprenørskap» er bare nevnt èn gang i hele høringsutkastet, og da som et eksempel på et «skapende område» (s. 7, delkapittel 1.4), ikke som et didaktisk prinsipp og verktøy som bør brukes til å nå målene i læreplanen samtidig som man utvikler elevenes entreprenørielle kompetanser. Hvordan skal lærere og lærerstudenter kunne forstå hvorfor og hvordan de skal jobbe med å styrke entreprenørielle kompetanser når det ikke inngår tydelig nok i førende dokumenter?

 

Kjære Kunnskapsdepartement - Grip sjansen!

Kunnskapsdepartementet har gjennom fagfornyelsen sjansen til å gjøre elevene denne svært nødvendige tjenesten som både vil gi dem mer motivasjon for skolearbeidet i hverdagen, og viktige kompetanser for framtida. For å få til dette må Kunnskapsdepartementet være tydelige, de må kalle en spade for en spade; si at pedagogisk entreprenørskap er en læringsstrategi som skal benyttes for å gi motivasjon og utvikle kompetansene som beskrives i overordnet del. Lærere trenger en håndfast nøkkel og et konkret verktøy for å gjennomføre fornyelser i sin undervisning.

 

Nøkkelen og verktøyet

Vi skal nå bygge skolen for framtida. Høringsutkastet inneholder alle elementene fra nasjonale og internasjonale føringer for entreprenørskap i skolen som er lagt gjennom mange år. Porten for å utdanne mennesker som kan greie seg godt i framtidssamfunnets endringer, uforutsigbarheter, teknologiske hemmeligheter og globale utfordringer står vid åpen. Men innføringsnøkkelen og verktøyet for implementering i skolen kommer dessverre ikke tydelig fram i høringsutkastet.

Kunnskapsdepartementet sier A, men ikke B.

 

Veien til B synes lett å finne:

  • Nøkkelen: INNFØRE ENTREPRENØRSKAP SOM 6. GRUNNLEGGENDE FERDIGHET
  • Verktøyet: Innføre pedagogisk entrprenørskap som obligatorisk tema i lærer/lektorutdanningen, og legge til rette for god etterutdanning innen dette temafeltet slik at lærere i grunnskolen kan implementere dette i sin undervisning og sine fag.

 

Inn i utdanning/etterutdanning

Man kan spørre seg hvorfor de fleste skolene ikke greier å implementere entreprenørskap i undervisningen til tross for føringer og krav fra myndighetene. Mye av årsaken ligger i at det ikke er sammenheng mellom disse kravene og lærernes kompetanse på området. De spør hva dette egentlig er, og hvordan det kan gjennomføres i praksis. Pedagogisk entreprenørskap må på pensumlista og inn i praksisfeltet i utdanning og etterutdanning av lærere. Det er også behov for en begrepsavklaring og felles forståelse for hva entreprenørskap i skolen faktisk er. Mange tror entreprenørskap i skolen er en uke eller to med elevbedrift i ungdomsskolen, gjerne gjennomført av en ekstern part som Ungt Entreprenørskap eller lokalt næringsliv. Dette har gjort entreprenørskap i skolen til et noe uklart fenomen som er pakket inn såpass godt at lærere lett kan tolke det langt bort fra klasserommet og sitt ansvarsområde.

 

Den 6. grunnleggende ferdighet

Entreprenørskapskompetanse er ikke noe man bare kan bruke i noen fag, eller i noen undervisningssituasjoner. Det er heller ikke noe man skal gjøre i tillegg til kompetansemål og andre læringsmål. Det er en læringsstrategi som kan, og bør, brukes i alle fag for å nå læringsmålene. Entreprenørskap i skolen styrker både fagkunnskaper/ferdigheter og de entreprenørielle kompetansene, tar hensyn til ulike læringsstiler og kan lett tilpasses forskjellige faglige nivåer. Entreprenøriell læring oppleves nyttig og relevant fordi elevene er aktive i egen læring. Dette er årsaken til at elever som får slik undervisning er mer motiverte enn ved tradisjonell undervisning. Resultatene fra elevundersøkelsen for inneværende skoleår viser at norske ungdomsskoleelever skårer dårligst på nettopp motivasjon. Pedagogisk entreprenørskap gjør læringsarbeidet mer relevant og engasjerende, likestiller kunnskaper og ferdigheter i faget, gir mer dybdelæring og forståelse, og styrker samtidig personlige egenskaper og samhandlingsegenskaper som elevene trenger i hverdagen og i framtida. På lik linje med lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter bør derfor enterprenørskap inngå i alle fag og innføres som en grunnleggende ferdighet.

 

Sverige og Finland foran I Finland, som i en årrekke har ligget på verdenstoppen når det gjelder skole, er entreprenørskap en av sju grunnkompetanser som skolen baserer all sin læring på. Også i Sverige har de hatt entreprenørskap som grunnleggende ferdighet i skolen mange år. Disse landene har flere innovative skoleprosjekter, flere framtidsretta elevprosjekter, et tettere samarbeid mellom skole og nærings/kultur/organisasjonsliv, flere gründere, mange flere patenter og oppfinnelser per innbygger enn noe annet land i Norden. Samtidig sitter vi i Norge på gjerdet, knipser med tærne og super fra vår olje-milkshake…men snart, ganske snart er den….tom. Vi trenger også innovative, endringsvillige, kreative, løsningsorienterte, kritiske, samarbeidsvillige, kunnskapsrike, risikovillige og praktiske mennesker i framtida!

Kjære Kunnskapsdepartement, nå kommer fagfornyelsen av Kunnskapsløftet i Norge. Grip sjansen til å innføre entreprenørskap som grunnleggende ferdighet i skolen!