Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Inderøy kommune

Høringssvar vedrørende ny generell del fra Inderøy kommune

Dato: 06.06.2017
Svartype: Med merknad

Inderøy kommune har sju grunnskoler hvorav seks er barneskoler. Høringssvaret er kommunens samlede innspill og kommentarer.

 

Innledningsvis vil rådmannen uttrykke at det er et godt stykke arbeid som er utført av utvalget.

Fra Inderøy kommune sin side er man fornøyd med at man tar utgangspunkt i mange av de verdiene som nåværende generell del bygger på - og at man velger å beholde Formålsparagrafen.

Flere av kommunens skoleleder, inkl. assisterende rådmann, var tilsted på høringskonferanse i april. Det var en bra konferanse og nyttig med tanke på videre involvering.

 

Inderøy kommune slutter seg til:

Nytt navn på ny generell del: Overordnet del – verdier og prinsipper.

 

Menneskeverdet ligger til grunn og gir retning.

 

Den nye generelle delen skal beskrive det forpliktende grunnsynet som skal prege og støtte pedagogisk praksis i skolen. Alle som arbeider i opplæringen, skal la dette grunnsynet prege planlegging, gjennomføring og videreutvikling av all opplæring fra grunnskole til videregående opplæring. Dokumentet skal gi føringer for opplæring i fag og prinsipper for skolens praksis, og skal tydeliggjøre opplæringens ansvar for danning og utvikling av elevenes helhetlige kompetanse.

 

Inderøy kommune støtter vektleggingen av:

Den aktive og nysgjerrige eleven som stiller spørsmål

Ansvar og medansvar – samarbeid, samspill

Skolens formål og oppdrag – en tydeliggjøring

Å lære å lære. Må gjelde hele skolen.

 

Kommentarer og innspill:

Skolens samfunnsoppdrag; skolens doble oppdrag (danning og utdanning) – det må få betydning for hva som løftes fram i ny generell del. Og ikke minst – dannelsesbiten må tydeliggjøres.

 

Et verdiløft i skolen? Det fordrer at dannelsesbiten ivaretas på en god måte – som nevnt over.

Må favne alle – fellesskolen. Tilpasset opplæring. Vurdering for læring.

Overordnet del må være forpliktende – hvordan sikrer vi det? Dokumentet må oppleves som relevant for lærere og ledere; støttende i det daglige arbeidet. Avhengig av den profesjonelle lærer/leder. Ny generell del må bidra til å utvikle den demokratiske tenkningen.

Skolen som samfunnsbyggende prosjekt. Skolen må, i større grad enn i dag, bidra til å utligne forskjeller.

Skolens som motvekt til/korreks til samfunnsutviklingen. Viktigere enn noen gang.

Forventninger til skolen. "Skolen skal …." Ja, samtidig er det viktig at skolen og lærerne får tillitt til å utøve det profesjonelle skjønn. Pedagoger og ledere må ha spillerom og få ansvar.

For å lykkes i skolen er samarbeidet med foresatte svært viktig. Forventninger til, og samarbeidet med, heimen/foresatte bør komme fram i en eller annen form i ny overordnet del.

Samskaping

En ny overordnet del bør ta i bruk begrepet samskaping som fokuserer på interaksjon, deltakelse og felles problemløsning mellom alle aktører i barnehage, skole og hjem.

Viktig å være tydelig på at læring skjer i et fellesskap – også den individuelle læringen

Profesjonsfellesskapet. Viktig med formuleringer som "skolens ansvar", "skoleledelsens ansvar" - og ikke oppgave. Og- man må ha kunnskap for å utøve skjønn.

Leikens betydning for læring. Forskning viser at "Learning by doing" er veien å gå – også i skolen. Derfor må leiken løftes som læringsstrategi i nytt planverk.

Det helhetlige utdanningsløpet må også i en ny overordnet del, få en sentral rolle. Overgangene fra barnehage til grunnskole og deretter videregående opplæring må fremheves og styrkes.

 

 

I tillegg - og som et apropos:

Følgende spørsmål har blitt stilt:

Ivaretar det nye forslaget kunst og kulturfagenes egenverdi og de undrende, fabulerende og filosofiske delene av livet? Anerkjennes skaperglede, engasjement og utforskertrang som betydningsfullt fordi det gir utvikling og mening i seg selv, eller fungerer begrepene mer instrumentelt i forhold til å oppnå ulike resultatet? 

 

Rådmannen i Inderøy kommune er bekymret for hvem som skal ta ansvar for dannelsesperspektivet, og de estetiske fagene i skolen, nå når de fleste nyutdannede lærere ikke har estetiske og praktiske fag i utdanningen sin. Styrkingen av de teoretiske fagene siste år har gått på bekostning av de "myke" fagene som musikk, drama, kunst og kulturfag, praktiske fag.

Dette må hensynstas i lærerutdanningen framover. Det bør inn et krav om at alle lærere må ha minst en halvårsenhet i praktisk- estetiske fag.