Høring om forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Høringssvar fra Indre Fosen kommune (Rissa og Leksvik, som slås sammen 1.1.2018)

Uttalelse fra Indre Fosen kommune

Dato: 11.06.2017
Svartype: Med merknad

Uttalelse fra Indre Fosen kommune

Denne uttalelsen fra Leksvik og Rissa kommuner (Indre Fosen kommune fra 1.1.2018) er blitt til i et trepartssamarbeid mellom representanter for Utdanningsforbundet, oppvekstutvalget og skoleledelsen. Dokumentet har vært på høring ved alle kommunenes grunnskoler. Skolenes tilbakemeldinger er innbakt i uttalelsen.  

Generelt

Høringsdokumenteter har i det store og hele et innhold som vi slutter oss til. Dokumentets innhold balanserer fint mellom hensynet til individet og hensynet til fellesskapet.  

Dokumentet har en fin oppbygging, der de fleste kapitler og underkapitler har en ingress, som starter med Skolen skal … Viktig stoff fra formålsparagrafen utdypes i brødteksten. Vi ønsker at dette gjennomføres konsekvent i alle kapitler og underkapitler.

Selv om dokumentet er mindre oppfattende enn den generelle delen fra 1997, mener vi at det med fordel kan strammes opp vesentlig. Dokumentet bør gjennomgå en språk-vask for å fjerne overflødige ord og gjentakelser. Det bør vurderes å punktmerke teksten en del steder for å gjøre innholdet lettere tilgjengelig.

Dokumentets navn

Vi foreslår at dokumentet skal hete "Formål og verdier for grunnopplæringen".

Vi synes det er uheldig å kalle det en del av noe. Det bør være et selvstendig dokument.

Kommentarer til delpunkter

1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang

I Rissa kommune sin høringsuttalelse til Ludvigsen-utvalgets utredning skrev vi følgende: "For å skape motivasjon og muligheter for mestring for alle elever, må vi i langt større grad ha en praktisk og estetisk tilnærming til læring. Tenkningen rundt lek, spill og bevegelse som bakgrunn for kreativ og kritisk tenkning må gjenoppdages i norsk skole. Så vidt vi kan se, nevnes ikke lek en eneste gang i Ludvigsen-utvalgets utredning. Kunstfagene bør få en større plass og gis høyere status i skolen, og varierte praktiske og estetiske element bør brukes i alle fag."

Vi føler behov for å gjenta dette her. I første avsnitt i 1.4 står det at "elevene skal få utfolde sine egne skapende krefter gjennom sansning og tenkning, i fellesskap og på selvstendig vis." I siste periode i dette underkapitlet heter det at "elever som lærer om skapende områder som forskning, kultur, kunst og entreprenørskap, utvikler evnen til å bruke kunnskaper og ferdigheter for å gi stemme til erfaringer, finne svar på spørsmål og løse problemer." Dette er ikke godt nok. Elevene skal ikke bare utfolde sin skapertrang gjennom tenkning og sansning, og det holder ikke å lære om kunst og kultur. Elevene må lære og stimuleres til ekte utfoldelse innenfor kunsten og kulturen, forskningen og entreprenørskapet.

Den eneste gangen vi har funnet ordet lek nevnt i dokumentet, er i dette underkapitlet. Men det henvises da til "de første leveårenes spontane lek". Det kan virke som om man ser helt bort fra lekens betydning for faglig og sosial læring gjennom hele skoleløpet. Dette bør det gjøres noe med.

1.6 Demokrati og medvirkning

Det står svært lite om elevenes medvirkning i planlegging, gjennomføring, vurdering og evaluering av opplæringen. Vi synes det er en stor svakhet ved dokumentet at et så viktig pedagogisk prinsipp er så lite tydelig i det underkapitlet som har medvirkning i tittelen, mens elevmedvirkning er omtalt sporadisk i en rekke andre underkapitler (innledningen til kap 2; og i 2.2;  2.5; 3.1 og 3.2). Her er behov for en oppstramming.

Lærerne trenger redskaper til å frigjøre de ressursene som ligger i elevenes medvirkning. Elevene er trolig skolens beste endringsagenter. Det er de som vet hva som motiverer og skaper arbeidslyst og lærelyst.

Demokrati må være tuftet på kunnskap om det som skjer i samfunnet og elevene trenger hjelp til å bli fortrolige med viktige begreper som brukes i ulike media. Det hadde kanskje vært på sin plass å ta inn det gamle slagordet "gjør din plikt, krev din rett" i omtalen av demokratiet.

2.3 Kompetanse i fagene

Kompetansedefinisjonen i kursiv midt på side 11 er for grunn. Den mangler holdningsaspektet (verdiene), som er understreket i teksten over og som gjennomsyrer hele dokumentet. Kompetanse er produktet av kunnskap, ferdigheter og holdninger. Hvis en av faktorene i et gangestykke er lik null, blir produktet lik null. Det går derfor ikke an å fjerne holdninger eller verdier i en definisjon av kompetanse. "Forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning" er etter vår mening ikke en erstatning for holdningsbegrepet.  

 2.4 Grunnleggende ferdigheter

Vår erfaring er at elevenes begrepsforståelse er svak. Begrepsapparatet må bygges ut systematisk. Lesing, tolking og språklig forståelse er helt grunnleggende, og mer grunnleggende enn de andre ferdighetene. Språkforståelsen er en forutsetning for dybdelæring. De fem grunnleggende ferdighetene bør rangeres. Da bør etter vår mening den språklige forståelse rangeres øverst.

 2.5 Å lære å lære

Vi synes ikke at ingressen tydeliggjør godt nok hva det betyr å lære å lære.

Vi finner heller ikke at  begrepet dybdelæring er klart nok definert. Dybdelæring er et relativt nytt begrep i norsk skole, og lærere og elever kan legge sine egne tolkninger inn i begrepet når det ikke defineres tydelig. Der dybdelæring er nevnt, både i dette underkapitlet og andre steder i dokumentet, står det mer om hva dybdelæring fører til, enn om hva den er.

Den læringen som skjer i dialogen mellom elevene er for lite nevnt i dokumentet. I Rissa kommune har vi veldig gode erfaringer med læringspartner.

I dette underkapitlet bør det også trekkes fram de ansattes ansvar for å utvikle en lærende dialog både i forhold til elevene og sine arbeidskolleger. Lærerne trenger også å lære å lære.

2.6 Tverrfaglige temaer

Her er det behov for en oppstramming i form og innhold. 2.6.2 Demokrati og medborgerskap har mye av det samme innholdet som 1.6 Demokrati og medvirkning. 2.6.3 Bærekraftig utvikling har mye av det samme innholdet som 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet.

3.1 Tilrettelegging for den enkelte elev

Dette underkapitlet er meget innholdsrikt og kunne med fordel vært strammet opp med en punktmerking.

3.3 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

Vi foreslår å flytte dette underkapitlet over i et eget kapittel, kapittel 4. Profesjonsfelleskap og skoleutvikling. Vi mener det vil bli ryddig.

Vi mener at det i dette kapitlet må komme fram at det ikke bare er "skoleledelsen som skal stake ut kursen for det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste." Et forpliktende partssamarbeid mellom skolens ledelse og pedagogenes fagforeninger er nødvendig for å sikre profesjonsfaglig samskaping og deltakende prosesser på alle administrative nivå, i stedet for at utvikling implementeres ovenfra og ned.

Deltakende prosesser er nøkkelen til suksess. Dette gjelder både for elever og for ansatte i skolen. Det er viktig at dokumentet sier noe om hvordan man kan bli et profesjonsfaglig fellesskap, der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over, vurderer og videreutvikler sin praksis.