Høringssvar fra Almina Vilimiene

Dato: 12.05.2021

Svartype: Med merknad

Jeg er imot innføring av koronasertifikat i Norge.

Mine argumenter:

Koronasertifikat, som foreslått med så kort høringsfrist, gir ingen mulighet til en god faglig og offentlig debatt om dette og gir ingen god kvalitetssikring.

Man har foreløpig ikke håndfast informasjon om planlagt bruk, men regjerningen har uttalt i mediene at man ønsker bredere og utstrakt bruk av koronasertifikat enn anbefalinger fra helsemyndighetene som ser for seg bruk ved større offentlige arrangementer, cruise og pakkereiser. Det er heller ikke gjort tydelig rede for hvem, offentlige eller private parter, som skal ha anledning til å avkreve koronasertifikater, og om bruk innenlands vil være frivillig eller pålagt. Dersom koronasertifikat behandles på samme måte som øvrige smitteverntiltak etter koronaforskriften, er det naturlig å legge til grunn at bruk blir pålagt, og at pliktbrudd blir sanksjonert. Dette gjør at vi beveger oss i retning av svært kontrollert samfunn, basert på straff og sanksjoner og dermed øker risiko for store uenigheter, protester og splittelse i samfunnet, som kan til og med føre til økning av utbredelse av virus i samfunnet.

Høringsnotatet gir ingen klare rammer for når bruken av et sertifikat kan forsvares utfra en smittevernfaglig vurdering (som også bør inkludere en kost-nytte analyse av konsekvenser i samfunnet). Det oppfattes at forslag om innføring av hjemmel uten klarlegging av bruk, med forutsetning om at dette skal fastsettes i forskrift, i strid med forvaltningsloven § 37. Det er Stortinget som må beslutte innføring av og bruken av et koronasertifikat, ikke regjeringen.

Jeg mener derfor at de største utfordringene med dette sertifikatet er bruken av det.

Til spørsmål om varighet

Forslaget angir 12 måneders varighet for bruk av sertifikat – det fremgår imidlertid ikke av forslaget at hjemmelen skal opphøre senest 12 måneder fra implementering.

Jeg stiller også spørsmål ved behovet for at hjemmel for sertifikat innføres for bruk i Norge på nåværende tidspunkt.

Helsemyndighetene har lagt til grunn at sertifikatet anses mest anvendelig i fase 3 og 4 i gjenåpningsplanen. Helsemyndighetene er gjentatte ganger sitert på at man anser pandemien i Norge for å være over i juli 2021. Dette innebærer at regjeringens «ambisiøse» bruk i butikker, kafèer mv. ikke er aktuell. Helsemyndighetene har anslått at flokkimmunitet oppnås ved 60-70 % vaksinerte i befolkningen. Dette innebærer at terskel for flokkimmunitet anses nådd innen nokså kort tid, og da trengs koronasertifikat uansett ikke. Det er derfor vanskelig å se 12 måneders varighet for en hjemmel som ikke anses nødvendig etter juli. Det fremstår underlig at regjeringen skal søke å implementere hjemmel for å differensiere mellom borgere på et tidspunkt hvor de helsefaglige vurderinger tilsier at gevinsten for samfunnet i beste fall kan anses sparsom.

Til spørsmål om negativ test bør sidestilles med vaksinasjon og gjennomgått sykdom som grunnlag for koronasertifikat

Departementet har innledningsvis gjort rede for at hensikten med regelendringen er å sørge for at personer som kan «dokumentere lav risiko for smittespredning» innvilges lettelser. Det legges til grunn at departementets vurdering er at personer med slik negativ test innebærer lav risiko for smittespredning i samfunnet.

Imidlertid, både forskningsstudier av både PCR tester og hurtigtester i en generell populasjon med lav/middels smittespredning, samt tilgjengelige data fra Danmarks serum institutt, tilsier at det foreligger alt for stor usikkerhet ift både sensitivitet og spesifisitet av slike tester ved bruk i profylaktisk øyemed. (50/50 falske positive og falske negative).

Spørsmålene som departementet særskilt ønsket vurdert anses herved besvart. Departementet har etter vår mening unnlatt å be om særskilt vurdering av det viktigste spørsmålet:

Spørsmålet om det man vil oppnå veier opp for verdiene man krenker.

Til spørsmål om diskriminering

Som departementet er inne på innebærer diskrimineringshensyn vanskelige avgrensninger ved bruk av et sertifikat. I en periode vil det være grupper i samfunnet som ikke får tilbud. Det er mange som har helsetilstander som er uforenlig med vaksine. For en del personer vil både utstrakt testing og vaksinering være en umulighet. I tillegg er det flere religion og livssyn som innebærer at folk vil reservere seg mot vaksine. Det innebærer med andre ord at det må etableres så mange unntak fra regelverket at det er vanskelig å se at formålet (lettelser for personer som anses lavrisiko med hensyn til smittespredning) med regelen kan oppfylles.

I en liberal rettsstat burde det være en selvfølge at enhver kan leve sitt liv uten unødvendig innblanding fra myndighets hold. Enhver form for koronasertifikat vil berøve borgerne dette. Historien har lært oss at når vi oppgir våre borgerrettigheter – får vi dem sjelden tilbake.

Som lege og psykiater mener jeg at innføring av koronasertifikat blir oppfattet av mange som vaksinepress. Vaksiner, som tilbys, er en ny teknologi med fortsatt altfor usikker effekt på smitteoverføring og bivirkninger, spesielt langtids bivirkninger.

Dette anses i mine øyne spesielt medisinsk etisk og moralsk problematisk ift yngre mennesker, som har svært lite fare for alvorlig sykdom.

Det anses også uforenlig med prinsipper av en demokratisk rettstat.

Personvernutfordringer

Det er bred enighet om at implementering av koronasertifikat innebærer personvernutfordringer. Krav om fremleggelse av sensitiv helseinformasjon for å få tilgang til normale samfunnsaktiviteter innebærer at et reelt samtykke ikke kan anses å foreligge. Dette innebærer at implementering av tekniske løsninger fordrer at staten står som garantist for at sensitive data ikke misbrukes og at databrudd ikke vil skje. Kommersielle interesser i våre data er åpenbare. I lys av tidligere skandaler har borgerne god grunn til å betvile at myndighetene makter å sikre våre sensitive data fra misbruk. Vi kan heller ikke se at det er avklart hvem som skal ha data-ansvaret. Slike sentrale forhold skulle vært avklart og inkludert i høringsnotatet.

Etikk

All vaksinasjon i Norge er av prinsipp basert på frivillighet. Prinsippet om frivillighet har tjent oss godt, det er god oppslutning om vaksinasjonsprogrammet. Folk flest i Norge vaksinerer seg når staten anbefaler det. Innføring av et gyldig sertifikat som premiss for å delta i samfunnet på normal måte vil innebære at prinsippet om frivillighet skrotes. Innføring av et slikt (press-)middel vil neppe føre til mindre vaksineskepsis i befolkningen, samt også medføre risiko for at folk aktivt oppsøker smitte.

Implementering av koronasertifikater vil øke ulikheten i verden. Systemene er åpenbart egnet til å påvirke folks beslutning om å vaksineres, da det rett og slett vil fremstå mer upraktisk å være uvaksinert så lenge sertifikat benyttes. Det er knapphet på vaksiner i verden. Når vestlige land uten særlig risiko for sykdom etablererer slike systemer vris distribusjon av vaksiner til land som kan og vil betale mest. Vaksinering av personer i Norge uten personlig risiko for alvorlig sykdom gjøres på bekostning av personer i risikogrupper i U-land.