Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Dato: 12.05.2021

Svartype: Med merknad

Konsekvenser av koronasertifikat

Sertifikat er et vitnemål, et dokument, lisens, som bevitner en tillatelse eller rettighet. Sertifikat kan utstedes av et selskap til et annet selskap som ledd i en avtale mellom disse selskapene. Et vitnemål er en attest som viser at man har fullført en utdanning, enten det er grunnskolen, videregående skole eller en akademisk grad ved universitetet eller annen høyskole.

Selv om forslaget er lagt frem som en midlertid ordning, har vi dessverre sett hvordan midlertidige tiltak som bare skule vare noen uker, har vart i over ett år, og det er ingen tegn som tyder på at det ikke vil komme nye restriksjoner fra høsten av, slik FHI varslet for noen uker siden. Vi har derfor ikke tillit til at innføringen av en midlertidig ordning vil kun ende opp som en midlertidig løsning. Også ved midlertidige ordninger skal man følge lover, regler og menneskerettigheter, noe vi mener er grunnleggende brutt i et massivt omfang det siste året.

Konsekvensene av et koronasertifikat ville innebære en registrering av personopplysninger som ikke er i tråd med personvernlovgiving. Det ville også bryte med flere av Grunnlovens paragrafer mht diskriminering, bevegelsesfrihet og inngrep i familielivet., blant annet Grl §98, §102 og §106.

Familier ville bli splittet, ikke kunne reise på ferier sammen og delta på felles aktiviteter sammen. Det ville oppstå et splittet samfunn som kan sammenlignes med apartheidregimer; altså der en gruppe mennesker får fordeler som den andre gruppen ikke får. Det er særlig disse

forholdene som ville endret det frie demokratiske Norge radikalt, som bekymrer oss, ved at man ønsker å innføre en ordning der folk ikke kan bevege seg fritt, handle, gå på konserter, reise m.m og dermed ikke kunne være sammen med familie, venner og partnere i mange ulike sammenhenger.

De svært problematiske lovmessige sidene ved dette gjør at vi har varslet rettslig prøving av et koronasertifikat, og også anmodet Stortingsrepresentantene om å vedta innhentingen av en betenkning fra Høyesterett i medhold av Grunnloven § 83 hva gjelder spørsmål om innføringen av et koronasertifikat.

Risikoen ved vaksinering

Vaksinene har ikke gjennomgått normale ti års testeprogrammer, slik vanlige vaksiner gjør. https://www.cnbc.com/2020/03/27/vaccine-development-takes-10-years-sanofi-seeks-to-do-so-in-18-months.html

Vaksinene blir testet rett på mennesker. De er kun godkjente for nødbruk og vil ikke bli godkjent for normal bruk før i 2023. https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/status-pa-koronavaksiner-under- godkjenning

Genteknologien som tas i bruk er helt ny og har aldri blitt utprøvd før, og regjeringen har endret to lover for å få vaksinene til å bli lovlige i Norge: bioteknologiloven I juli 2020, og genteknologiloven, som ikke er ferdig Stortingsbehandlet ennå. Det er derfor mulig at vaksinene faktisk ikke er lovlige I Norge ennå. I høringen, der de ikke inviterte hverken legeforeningen eller sykepleierforeningen på høringsrunden, beskrives genteknologien og vaksinene knyttet til den som en “UTPRØVING”. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kort-horing---forskrift-om-klinisk-utproving-og-utlevering-av-gmo-legemidler-til-behandling-eller-forebygging-av-covid--19/id2723735/

Ingen kjenner langtidsvirknignene av vaksinene, og som vi har lært av svineinfluensavaksine prosessen, er det stor risiko forbundet med å ta ibruk vaksiner som har brukt kortere enn normal utviklingstid. I tilfellet med svineinfluensavaksinene, har tusenvis blitt skadet for livet og dødd etter vaksinering. Også i svineinfluensasaken overdimensjonerte myndighetene faren ved svineinfluensa, som viste seg å ikke være stort farligere enn influensa. Erstatningssakene har pågått i årevis, og det har vært svært vanskelig for vaksineofre å få tilkjent erstatning.

Så langt har 7509 opplevd bivirkninger ved vaksinering, 790 av dem alvorlige, og 156 har dødd. Av de 156 døde 146 etter Pfizer vaksinering. Disse tallene er IKKE totalt antall innrapporterte døde etter vaksinering, kun de som Legemiddelverket har silt etter at 61% av sakene er behandlet. Man må derfor regne med at tallet på døde og bivirkninger er langt høyere. Det er dermed tydelige tegn på at tallene vil overgå tallene for døde med viruset. Det er et viktig prinsipp at medisinen ikke skal gjøre større skade enn sykdommen. https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/meldte-mistenkte-bivirkninger-av-koronavaksiner

Vi mener det er svært alvorlig at myndighetene underkommuniserer faren ved vaksinering. Vi henviser også til at det ikke etter markedsføringsloven ikke er lovlig å drive markedsføring for reseptbelagte legemidler i Norge. Kombinasjonen av det enorme mediatrykket og presset for å få folk til å vaksinere seg, sammen emd underkommuniseringen av risikoen, medfører at regjeringen har et stort ansvar ovenfor de som vaksinerer seg dersom de skulle få bivirkninger eller dø etter vaksinering. Legemiddelprodusentene har fraskrevet seg ethvert økonomisk ansvar for erstatning, og det samme har alle forsikringsselskaper. Vi etterlyser en plan for hvordan disse sakene skal håndteres. Det er allerede varslet 4 erstatningssaker etter 4 måneders vaksinering i Norge.

På NPEs sider star det ikke noe spesifikt om bivirkninger knyttet til denne meget spesielle og eksperimentelle vaksinen, og vaksineofre vil derfor ikke få noen særbehandling ifht andre vaksinesaker. https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/utvalgte_skadeomraader/Erstatningvedvaksineskade/

Vaksinene er dermed å anse som eksperimentelle, og kan ikke på noe som helst vis gjøres obligatoriske. Vaksinering må være 100% frivillig, og i tråd med EU resolusjonen mht frivllighet, ikke press og ingen diskriminering av ikke-vaksinerte.

3 RETTSLIG SIDE

3.1 Innledning Slik som både rapporten fra FHI og Helsedirektoratets rapport og regjeringens høringsnotat illustrerer, aktualiserer koronasertifikatet flere juridiske problemstillinger, særlig tilknyttet grunnleggende menneskerettigheter vernet i Grunnloven og menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.

SL ønsker derfor innledningsvis å minne om Koronakommisjonens uttalelse om at det er i krisesituasjoner risikoen er størst for at Grunnloven og menneskerettighetene blir brutt, og at borgernes rettigheter kan bli krenket. SL anfører at innføringen av et eventuelt koronasertifikat potensielt kan utgjøre flere krenkelser av menneskerettighetene, og at regjeringen igjen står i fare for å ikke lytte til ryggmargsrefleksen.

Ettersom regjeringen ikke ennå har avklart bruken av et eventuelt koronasertifikat, er det ikke mulig for SL å foreta en utdypende og konkret redegjørelse av eventuelle brudd på menneskerettighetene. SL ønsker imidlertid likevel å knytte enkelte kommentarer til særlig vernet mot diskriminering, retten til respekt for privatliv og bevegelsesfriheten, som vil bli gjort i henholdsvis punkt 3.2, punkt 3.3 og punkt 3.4 nedenfor.

3.2 Diskrimineringsvernet

Den grunnleggende bestemmelsen om likhetsprinsippet og diskrimineringsvernet følger av Grunnloven § 98, som lyder som følger:

«Alle er like for lova. Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling.»

Bestemmelsen slår fast at alle er like for loven, og at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Vernet mot diskriminering er videre nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjon («EMK») artikkel 14, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter («SP») artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter («ØSK») artikkel 2.

Videre vises det til likestillings- og diskrimineringsloven § 6 som utbroderer det nærmere innholdet i forbudet mot å diskriminere. Av bestemmelsens første ledd fremgår det at

«Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.»

Ordlyden «på grunn av» tilsier at det må foreligge årsakssammenheng mellom forskjellsbehandlingen og diskrimineringsgrunnlagene som er vist til i bestemmelsen. Av bestemmelsens fjerde ledd presiseres det imidlertid at også indirekte forskjellsbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven § 8 omfattes av forbudet.

Forbudet etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er imidlertid ikke absolutt, og kan være lovlig om det har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9 første ledd.

De tre vilkårene, som alle må være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være lovlig, er utdypet i forarbeidene til bestemmelsen, der det fremgår at (Prop.81 L (2016-2017), side 315):

« I bestemmelsens første ledd bokstav a stilles det krav om at forskjellsbehandlingen har et «saklig formål». Om et formål er saklig vil bero dels på om begrunnelsen er sann og dels på en konkret vurdering av om det er legitimt i det konkrete tilfelle. Om begrunnelsen er korrekt, oppstår spørsmålet om den ivaretar en beskyttelsesverdig interesse. Denne vurderingen vil være skjønnspreget. Videre må det vurderes om formålet er av en slik art at prinsippet om likebehandling bør vike.

I bestemmelsens første ledd bokstav b er det formulert et vilkår om at forskjellsbehandlingen må være «nødvendig» for å oppnå det saklige formålet. Med nødvendig menes mer enn at forskjellsbehandlingen er ønskelig, men på den annen side behøver den ikke være uunnværlig. Dersom det foreligger andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til å oppnå formålet, og som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil dette imidlertid være et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er nødvendig.

Av bestemmelsens første ledd bokstav c følger det at forskjellsbehandlingen ikke må være «uforholdsmessig inngripende» overfor dem som forskjellsbehandles. Selv om midlene som er valgt er nødvendige, må de også være forholdsmessige. Med dette menes at det må foretas en proporsjonalitetsvurdering; en avveining mellom mål og middel, og konsekvensene for den eller de som rammes av forskjellsbehandlingen.

Den konkrete vurderingen av om forskjellsbehandlingen er lovlig, vil blant annet avhenge av hvilket diskrimineringsgrunnlag som rammes, om det er tale om direkte eller indirekte forskjellsbehandling, hvilke rettigheter som er berørt og hvilket samfunnsområde forskjellsbehandlingen har skjedd på. Adgangen til indirekte forskjellsbehandling er generelt sett videre enn adgangen til direkte forskjellsbehandling. Bestemmelsen skal tolkes i samsvar med blant annet EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF), EUs rasediskrimineringsdirektiv (2000/43/EF) og EUs rammedirektiv (2000/78/EF) og EU-domstolens praksis, se kapittel 14.2.2- 14.2.4 og kapittel 14.4»

Slik det fremgår av det ovenstående skal det foretas en helhetlig og konkret vurdering for å kunne fastslå om forskjellsbehandling er lovlig eller ikke. Ettersom regjeringen ikke ennå, til tross for at forslaget om koronasertifikat faktisk er sendt på høring, har tilkjennegjort hvilke rettigheter og privileger som vil være knyttet til et eventuelt sertifikat, er det ikke mulig å foreta en slik konkret vurdering hva gjelder en eventuell innføring av koronasertifikat.

SL ønsker imidlertid likevel å fremheve at innføringen av et koronasertifikat vil ha en sammenheng med flere av diskrimineringsgrunnlagene som fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 6, herunder religion, livssyn og funksjonsnedsettelse.

Det er flere religioner og livssyn som ikke tillater vaksinering, og personer med funksjonsnedsettelser kan ha sosiale hindringer som medfører at de ikke klarer å benytte seg av et eventuelt tilbud om vaksinering. Sykdom kan videre medføre at enkelte ikke bør eller kan ta vaksinen. SL kan vanskelig se at de forannevnte diskrimineringsgrunnlagene vil bli tilstrekkelig hensyntatt i eventuelle unntak som måtte oppstilles for den endelige versjonen ettersom spørsmålet om grensedragningen for unntakene vil være vanskelig å fastslå.

Når det gjelder vilkårene om saklig formål, at forskjellsbehandlingen skal være nødvendig for å oppnå formålet og at forskjellsbehandlingen ikke skal være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, så ønsker SL først å påpeke at samfunnet kan åpnes gradvis for alle i takt med økt vaksineringsgrad. Om Norge oppnår flokkimmunitet relativt raskt, vil det ikke være «nødvendig» med et koronasertifikat for å kunne gjenåpne samfunnet igjen som er formålet med sertifikatet.

Vedrørende forholdsmessighetsvurderingen, så anføres det at samfunnets nytte av bruken ikke vil veie opp for en potensiell inngripende bruk av koronasertifikatet. Regjeringen kan benytte seg av mindre inngripende smitteverntiltak for å oppnå formålet om å gjenåpne samfunnet, og det er uansett varslet at et koronasertifikat først vil innføres på ett av de senere trinnene i gjenåpningsplanen der store deler av samfunnet uansett vil være åpent.

Det må videre påpekes at bruken av et koronasertifikat, om det først innføres, potensielt kan bestå over lang tid ettersom regjeringen gjennomgående tilpasser bruken av smitteverntiltak etter antall smittede, ikke antall faktisk døde av covid-19. SL frykter således at man står overfor en lang periode med bruk av koronasertifikat, som kun vil forsterke urettferdigheten store deler av befolkningen allerede kjenner på etter ett år siden utbruddet av covid-19-pandemien. Det samme synspunktet om urettferdighet gjør seg gjeldende om koronasertifikatet benyttes ulikt alt etter hvor man bor i Norge.

Koronasertifikatets nytte for samfunnet vil kunne bli begrenset i og med at ikke-vaksinerte som heller ikke har hatt covid-19, praktisk sett vil få vanskeligheter med å benytte seg av koronasertifikatet i det daglige. Spontane besøk på restauranter og lignende, om koronasertifikatet innføres på dette området i samfunnet, vil ikke være mulig. Hvilken nytte samfunnet vil stå igjen med, når det uansett allerede delvis har åpnet opp igjen i henhold til gjenåpningsplanen, kan det således stilles spørsmål ved.

Avslutningsvis minnes det om at det er straffbart å velge kunder på grunnlag av livssyn og funksjonsnedsettelse i medhold av straffeloven § 186. Arbeidsgivere får heller ikke diskriminere på disse grunnlag etter likestillings- og diskrimineringsloven § 30. SL ønsker å fremheve at et koronasertifikat kan tilrettelegge for diskriminering og er et skritt bort fra et ideal om likebehandling uavhengig av helsestatus.

3.3 Retten til respekt for privatliv og familieliv

Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er vernet av Grunnloven § 102, som lyder som følger:

«Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle.

Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten.»

Vernet er videre slått fast i EMK artikkel 8 og SP artikkel 17, og førstnevnte lyder som følger:

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Slik det fremgår av det ovenstående har Grunnloven § 102 første ledd første punktum klare likhetstrekk med EMK artikkel 8, og må tolkes i lys av denne. Selv om Grunnloven § 102 ikke fastslår at det er adgang til eller vilkår for å gjøre inngrep i rettigheten, er det lagt til grunn i rettspraksis at det kan gjøres inngrep i retten om inngrepet har en tilstrekkelig hjemmel i lov, forfølger et legitimt formål og er forholdsmessig, se Rt. 2014 side 1105 avsnitt 28 og Rt. 2015 side 93 avsnitt 60.

Rettens innhold er nærmere utdypet i blant annet HR-2015-00206-A, og det hitsettes fra avsnitt 58-59 der det uttrykkes at

«Uttrykket "privatliv" favner vidt – noen uttømmende definisjon finnes ikke, jf. plenumsdommen i Rt. 2012 side 2039 avsnitt 70. Men sentralt i den foreliggende praksis fra EMD står blant annet menneskets fysiske og psykiske integritet, alle de ulike elementene i den enkeltes identitet i videste forstand, og den personlige autonomi. Med "familieliv" siktes det etter EMDs nokså omfattende praksis til mer spesifikke relasjoner mellom mennesker, som for eksempel i etablerte parforhold og gjennom båndene mellom foreldre og barn. Grensen mellom de menneskelige relasjoner som utgjør et familieliv, og de som inngår i privatlivet, er ikke skarp.

Retten til "respekt" for privatliv og familieliv innebærer i første rekke et vern mot uberettigede offentlige inngrep. I en viss utstrekning utgjør kravet om respekt også positive forpliktelser for det offentlige, i den forstand at det må iverksettes tiltak for å sikre mot inngrep fra andre private, jf. Rt. 2013 side 588 avsnitt 41-49 med videre referanser. Sikringsplikten er nå også forankret i Grunnloven § 92.»

Slik det fremgår av det siterte er det flere ulike forhold som omfattes av rettens vern, som igjen aktualiserer flere problemstillinger tilknyttet koronasertifikatet, uten at det er mulig for SL å foreta noen konkrete og fullstendige rettslige vurderinger på nåværende tidspunkt.

Først og fremst er spørsmålet om et eventuelt koronasertifikat vil utgjøre et såpass sterkt press om å vaksinere seg mot covid-19 at det vil utgjøre en krenkelse av selvbestemmelsesretten som kan utledes av retten til respekt for privatliv.

SL har i denne notert seg regjeringens henvisning til den nylig avsagte storkammerdommen fra Den europeiske menneskerettsdomstol i saken Vavricka mfl. mot Tsjekkia, 8. april 2021, i høringsnotatet vedrørende innføringen av koronasertifikat. Det erkjennes at EMD i enkelte tilfeller har kommet til at det ikke vil være i strid med EMK artikkel 8 at det gjøres medisinske inngrep mot den aktuelle klageren.

I den nylige avsagt avgjørelsen anførte imidlertid klagerne at de mange konsekvensene som Tsjekkias tvangsvaksinering av deres barn mot meslinger medførte for dem utgjorde en krenkelse av retten til respekt for privatliv etter EMK artikkel 8. Avgjørelsen skiller seg altså fra nærværende sak ettersom vaksinene for covid-19, som vist til i punkt 2.6 ovenfor, ikke på langt nær har vært i bruk like lenge som vaksinen mot meslinger.

Bivirkningene av covid-19 vaksinene er ikke avklart, og det vaksinene er heller ikke godkjent utover godkjenning i henhold til EMAs hasteprosedyrer. Det nevnes også at vaksinetypen som benyttes her, mRNA, ikke tidligere har blitt brukt i godkjente vaksiner. Vaksinene, som kun har vært i bruk i noen måneder, kan således ikke sidestilles med en vaksine som har vært benyttet i flere tiår. Til dette tilføyes det at praksis fra EMD ikke har samme prejudikatsvirkning ved grunnlovstolkningen som ved tolkningen av de parallelle konvensjonsbestemmelsene, som slått fast i Rt. 2015 s. 93 avsnitt 57.

Av øvrige spørsmål som aktualiserer seg er det koronasertifikatets eventuelle inngripen i retten til respekt for familieliv. Som påpekt i punkt 2.5 ovenfor, vil et koronasertifikat potensielt medføre at familier splittes. Det forannevnte kan komme til anvendelse når det gjelder helt vanlige og ordinære gjøremål som å gå på restaurant, handle på butikken eller lignende, om regjeringen knytter slike rettigheter til koronasertifikatet.

Avslutningsvis er det problemstillingen tilknyttet personvern, som har en side til retten til privatliv, i tillegg til øvrig lovgivning. Ettersom de tekniske løsningene ikke er avklart på nåværende tidspunkt, ei heller hvordan et eventuelt koronasertifikat skal innføres med tanke på lovhjemmel og sertifikatets bruk, forbeholder SL seg retten til å utdype eventuelle rettslige synspunkter tilknyttet personvern.

3.4 Bevegelsesfriheten

Av Grunnloven § 106 første ledd fremgår det at alle som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted. Retten til bevegelsesfrihet er også beskyttet av EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 2 og i SP artikkel 12, i tillegg til at EØS-avtalen inkluderer bestemmelser om fri bevegelighet av personer, varer, kapital og tjenester.

For det tilfellet at det innføres et koronasertifikat som griper inn i personers rett til bevegelsesfrihet og det foreligger en krenkelse, må det avgjøres om inngrepet har hjemmel i lov og avslutningsvis om det er nødvendig for å ivareta samfunnsmessige hensyn som er nødvendig i et demokratisk samfunn.

Selv om spørsmålet om innføringen av et koronasertifikat vil stride mot retten til bevegelsesfrihet ikke kan vurderes generelt, ønsker SL å fremheve at koronasertifikat potensielt blir en forutsetning for å kunne leve fritt.

I denne forbindelse vises det til Stortingets menneskerettighetsutvalg, som utredet forslagene som ligger til grunn for de senere grunnlovsforslagene ved revisjonen av Grunnloven, der følgende uttales (Dok.nr.16 (2011-2012, punkt 34.2.4):

«For norske statsborgere er bevegelsesfrihet trolig så selvsagt at de fleste ikke tenker på at de har slik frihet. Frihetens selvsagte karakter viser imidlertid hvilken sentral

verdi den har i det norske samfunn. Det er samtidig en verdi som ofte tilsidesettes i totalitære samfunn.»

SL anfører det at de samme momentene som vist til i punkt 3.2 vil være av relevans også her. Smitteverntiltak som ikke er særlig inngripende vil kunne være tilstrekkelige for det formål å gjenåpne samfunnet. Det anføres således at det ikke er nødvendig å innføre et koronasertifikat, særlig ettersom samfunnet uansett burde kunne åpne gradvis i takt med at andelen vaksinerte øker i samfunnet.

Avslutningsvis ønsker SL å påpeke at den norske befolkningen allerede har levd under strenge smitteverntiltak i over ett år som har satt store begrensninger for enkeltpersoners bevegelsesfrihet i form av karantene og isolasjon i ulike varianter.

Ytterligere tiltak som potensielt begrenser den enkeltes grunnleggende rett til å bevege seg fritt, særlig om det knytter seg til hverdagslige gjøremål som kan vedvare over en lengre periode, kan vanskelig anses som nødvendig slik som antydet av regjeringen.

Vaksinene ikke effektive mot smittespredning og må gjentas årlig

Vi anser det som svært problematisk at vaksinene har vist seg å ikke forhindre smitte, ved at fere fullvaksinerte fremdeles bærer smitte, kan selv bli smittet og smitte andre.

Syv fullvaksinerte beboere ble smittet i Oslo:

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6zQEwr/syv-fullvaksinerte-beboere-ble-smittet-naa-jakter-fhi-paa-svar %0

50 fullvaksinerte helsearbeidere i Svergie bar på smitten: https://sverigesradio.se/artikel/vaccinerad-personal-i-vasternorrland-har-visat-sig-bara-pa-smittan?fbclid=IwAR2htAbIPlCiJByL-stOV7xdOg4H6h_29NYbkNn09ELD8JKoqwuTZjPUN4A

I tillegg muterer virus stadig, og vil mutere mange ganger til, slik at vaksinasjonsprosessen må gjentas årlig.

Ikke nødvendig for gjenåpning

767 personer har dødd MED viruset i Norge på to sesonger, i 2020 og 2021. I 2017/18 døde 1400 av influensa i Norge på en sesong. I 2016 døde 1700 av influensa i Norge på en sesong,

På to sesonger har altså om lag halvparten så mange dødd med viruset som normal infleunsa dreper hvert år. De 767 var 82 år i snitt og 90% hadde alvorlige underliggende sykdommer.

Sykehusinnleggelser ligger langt lavere enn for normal influensasesong.

Alt dette gir dermed ingen hjemmel om noen akutt fare for liv og helse utover normal influensa. Så hvordan har de klart å gi inntrykk av at dette er så farlig?

I starten av pandemien leverte myndighetene advarsler om at flere hundre tusen kunne dø av viruset. Som vi har sett, har dette ikke medført riktighet i det hele tatt. Tvert imot er dødstallene mange ganger lavere enn for hver normal influensasesong.

Årsaken til at det det er blitt gitt inntrykk av stor fare er at myndighetene har gitt daglige rapporter om smitteøkning. Disse tallene baserrer seg i stor grad på abosolutte tall (altså ikke statistiske tall der man oppgir antall smittede pr antall testede). Samtidig har de boostet antall tester, slik at man får økt antall smittede. Testene er videre basert på PCR tester som er ansett som svært unøyaktige av eksperter, og som har blitt dømt ubrukelige ved dom i både Portugal og Belgia.

WHO har vært tydelig på at disse testene ikke skal brukes med over 25 sykluser. I Norge bruker man 35. Dette gir et mye høyere utslag på antall positive. Selv en melon kan teste positivt med så mange sykluser. WHO har videre bemerket at de ikke skal brukes uten sammen med diagnostisering ved symptomer, altså at man ikke skal kunne kalle noen ”SMITTET” uten t de har symptomer. Heller ikke dette pålegget følges i Norge.

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/falske-positive-koronatester-vil-koste-samfunnet-dyrt-_-smittevernoverlege-savner-debatt-1.14999507

https://www.who.int/news/item/20-01-2021-who-information-notice-for-ivd-users-2020-05

Dr. Nabarro, covid ansvalig for WHO, har gjentatte ganger bedt verdens ledere oppheve lockdowntiltakene fordi det dobler fattigdommen i verden. Han har også bedt verdens ledere gjøre som Sverige gjorde før de stengte ned. https://twitter.com/spectator/status/1314573157827858434

https://www.theweek.co.uk/107955/copy-sweden-coronavirus-response-world-health-organisation

Hvordan ville det så gått i Norge om man ikke hadde stengt ned? Det eneste landet i verden som har relevant tallgrunnlag, er det eneste landets som faktisk ikke stengte ned; Sverige. I Sverige døde 9020 mennesker uten nedstengningstiltak. Til sammenligning døde 10.500 av normal influensa i Sverige i 1988. Der er dermed ikek tallgrunnlag for å kunne påstå at viruet ville medført flere antall døde i Norge enn ved en normal eller høy influensasesong.

Konsekvenser av nedstengningen

Som nevnt har Dr. Nabarro fra WHO gjentatte ganger bedt verdens ledere oppheve nedstengningen fordi den dobler fattigdommen i verden. FN har også varselt om at nedstengningen kaster 265 millioner mennesker ut i tidenes største sultkatastrofe og vil drepe 30 millioner av sult. Dette er 21 millioner mer enn normalt, og 5 ganger mer enn Holocaust.

På norsk basis er det også et sterkt tallgrunnlag for å kunne si at nedstengningen har hatt enorme negative konsekvenser for folkehelse, mental helse og økonomiske forhold i Norge. Dette har vi anført i både våre varsler om søksmål og protest mot gjenåpningsplanen. Noen av de mest alvorlige konsekvensene har gått hardt utover barn og unge:

• 1 av 4 barn har utviklet angst av tiltakene

• Grov vold mot små barn har økt med 36%

• Alvorlige sinnslidelser blant unge har økt kraftig

• Narkotikabruk blant unge har økt kraftig

• Arbeidsledigheten er doblet

• Kvaliteten på skole og utdanning er kraftig redusert

• Det er forventet en kraftig økning i konkurser

• På under to år er Oljefondet tappet for 620 milliarder NOK, sikkerheten til våre barn og unge når eldrebølgen kommer og oljen tar slutt. (jf. Varsel om søkmål)

Skadevirknignene av nedstengningen er større enn noensinne siden 2.verdenskrig. Trolig også større enn 2. Verdenskrig økonomisk.

4.1: Økonomiske konsekvenser

4.1.1: 105% økning i arbeidsledighet blant de med høy utdanning https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned

4.1.2: 83% økning i arbeidsledighet for hele landet fra november 2019 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akumnd/maaned

4.1.3: BNP falt 2,5% (SSB)

4.1.3 Nasjonal inntekten falt med 3% (SSB)

4.1.4: Handelsoverskuddet utradert (SSB)

4..1.5: Reisevirksomhet og hotellovernatting redusert med 40%, 71% færre flypassasjerer i 4.kvartal (SSB)

4.1.6: Nedgang i sysselsetting i hele landet (SSB)

https://www.ssb.no/korona/statistikk-om-koronakrisen#blokk-2

4.1.7: Kraftig økning i bruk av penger fra oljefondet

4.1.8: Forventet økning i konkurser

4.1.9: Massiv økning i gjeld og inkassosaker https://www.nettavisen.no/okonomi/inkassotopp-slar-full-alarm-om-gjeld-i-norge-vi-er-pa-kokepunktet/s/12-95-3424083292

https://www.lo.no/globalassets/okonomi-og-samfunn/nr.1_20_okonomiske_konsekvenser_av_langvarige_smitteverntiltak.pdf

4.1.10: Oljefondet tappes for 620 milliarder utover det normale: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/dlORXq/tar-ut-620-milliarder-kroner-fra-oljefondet-paa-to-aar

4.2: Psykiske konsekvenser

4.2.1: Dobling av selvmordshenvendelser https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/nyheter/2020/05/22/kraftig-okning-i-henvendelser-til-hjelpetelefoner-under-koronakrisen/

4.2.2: Økt bruk av narkotika blant unge over hele landet https://narkotikapolitikk.no/narkotikabruk-blant-ungdom-oker-over-hele-landet/

4.2.3: Kraftig økning i pågang av unge med alvorlige psykiske lidelser, inntil 20% økning på enkelte klinikker. https://www.uib.no/pandemi/142414/ny-studie-skal-gi-svar-om-unge-som-sliter-under-pandemien

4.2.4: Kraftig økning i angst og depresjoner blant voksne

https://forskning.no/angst-depresjon-ntb/kraftig-okning-i-symptomer-pa-angst-og-depresjon-under-koronakrisen/1684156

4.2.5: 1 av 4 barn har utviklet angst av tiltakene https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2020/05/09/redd-barna-advarer-barn-melder-om-psykiske-problemer-som-folge-av-koronautbruddet/

NB! Vi er spesielt bekymret for sårbare barn og unge, som mister normal utdanning, fritidstilbud, trening, sosial kontakt på læringsstedene og blir utsatt for sterkt press mht massetesting nå iverksatt i Oslo.

4.3: Helsemessige konsekvenser

4.3.1: Ingen overdødelighet (SSB)

4.3.2: Dødstall for viruset 5 ganger lavere enn normale influensatall. 641 døde total på to sesonger gir 320 pr sesong. I 2016 døde 1600 av influensa i Norge, i 2017/18 døde 1400. De døde av viruset er 85 år i snitt og 90% hadde underliggende alvorlige sykdommer fra før https://www.worldometers.info/coronavirus/country/norway/

4.4: Sosiale konsekvenser

4.1: 33% nedgang i ekteskap (SSB)

4.2: Laveste befolkningsøkning siden 2001 (SSB)

4.3: 36% økning i grov vold mot barn https://www.nrk.no/sorlandet/kraftig-okning-i-alvorlig-vold-mot-barn-1.15375187

4.5: Arbeidsmessige konsekvenser

4.5.1: Kraftig økning i bruk av hjemmekontor (SSB)

4.5.2: Arbeidsledigheten økt med 83%,

4.5.3: 105% økning for de med høyest utdanning

4.5.4: Forventet sterk økning av konkurser i flere bransjer, SSB melder om nedgang for 2020, men forventer etterslep av konkurser i 2021 (SSB) https://www.bygg.no/article/1449382

4.5.5: https://ne.no/2021/01/06/frykter-flere-konkurser/

4.5.6: Nedgang i sysselsetting for hele landet (SSB)

4.6: Utdanningsmessige konsekvenser

4.6.1: Halvparten av skolene måtte bruke annet personale som lærere, bruken av hjemmeskole med foreldre som lærere økt kraftig https://www.ssb.no/korona/statistikk-om-koronakrisen

4.6.2: Kvaliteten på undervisningen og motivasjonen sterkt redusert av nedstengningen https://www.helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus/anbefalinger-og-beslutninger/Fylkesmennene%20rapportering%20av%20konsekvensene%20av%20stengte%20barnehager%20og%20skoler%20-%20oppsummering.pdf/_/attachment/inline/0f44e98c-dd74-46e8-8411-f4461099dc73:28b67667015d52e591a2eadfbcfefcb2449cc18e/Fylkesmennene%20rapportering%20av%20konsekvensene%20av%20stengte%20barnehager%20og%20skoler%20-%20oppsummering.pdf

Konklusjon

Begrunnelsen for å utstede et koronasertifikat er å kunne gjenåpne samfunnet.

Som vi har sett, er ikke dette noen gyldig begrunnelse, da viruset har drept langt færre enn normal influensa gjør, da nedstengningen er ulovlig og da et vaksinesertifikat også ville være det. Oppbevaring av personopplysninger, diskrimineringshensyn, bevegelsesfrihet og inngripene i retten til privatliv tilsier at de lovmessige forholdene ikke er tilstede for å kunne lage et slikt sertifikat. Vi viser for øvrig til vårt varsel om rettslig prøving av koronasertifikat/vaksinepass/vaksinesertifikat levert til Stortinget 07.05.2021.