Høringssvar fra Gorm Sverre Bruland

Dato: 09.05.2021

Ulemper ved innføring av Koronasertifikat i Norge.

Planene om å innføre et offentlig Koronasertifikat samt å legge strengere restriksjoner på de som mangler et slikt sertifikat reiser en rekke problemstillinger. Her noen av problemstillingene som jeg ser:

1. Alle bruk av makt og press for å få tilgang til enkeltindividers blodbaner må betraktes som et kraftig overgrep og ytterst sett som en voldtekt. Hvert enkelt individ må være suveren i beslutningen om hva som skal inn i kroppen til vedkommende. Avvik fra dette bringer tankene til medisinske eksperimenter i Tyske konsentrasjonsleirer på førtitallet. I vårt eget land hadde vi i sin tid en «J» i passet for utvalgte grupper. Ønsker vi oss tilbake til dette?

2. Om offentligheten begynner å skille på vaksinerte og uvaksinerte gjennom sertifikater vil dette mest sannsynlig øke spenningen mellom vaksinerte og uvaksinerte. Det som normalt er en helt privat beslutning blir et tema for arbeidsgivere, familie, venner etc. De som av ulike grunner ikke ønsker å vaksineres vil antagelig bli utsatt for både press, avvisning og utestengelse fra kolleger, arbeidsgivere, familie, omgangskrets etc. om myndighetene iverksetter et slikt regime. Ønsker vi å bygge opp under slike spenninger i befolkningen?

3. Tiltaket gir inntrykk av at den eneste løsningen på smittefenomenet er vaksiner. Hvordan man «vet» dette er et mysterium. De aktuelle vaksinene er tross alt hastet frem, og den bygger på en til nå uprøvd teknologi. Vi kjenner ikke langtidseffekten av vaksinene. Vi kjenner heller ikke effekten av vaksinering under en pågående epidemi. Kan vaksinene tvinge viruset til å mutere raskere? Etter vaksinering er immunforsvaret spisset mot ett spesifikt virus, og det vil således mangle en mer bredspektret generell motstand mot andre virus. I praksis medfører dette at folk i en periode vil være mer sårbare mot annen smitte. I verste fall dukker et annet virus opp midt i massevaksineringen hvor konsekvensene blir alvorligere enn de vi i utgangspunktet sto over for. Hvordan kan dere være sikre på at vaksinering er en god løsning?

4. På samme måte som antallet smittede og syke falt dramatisk fra og med Mai måned i fjor så vil disse tallene falle i år. De viktigste faktorene her er antagelig D-vitamin status, og at viruset trives dårlig i direkte sollys. Det finnes mye forskning på hvilken effekt vitaminer og mineraler har på vårt immunforsvar. Av en eller annen grunn er dette temaet tabubelagt i våre medier og hos våre helsemyndigheter. Behandling av smittede med Ivermektin, Hydroxychloroquine og I.V. Vitamin C, som har vist seg å gi svært gode resultat er dessverre også tabubelagt (informasjon om dette kommer ikke frem i pressen, hos ansvarlige myndigheter og fagmiljøer, og den sensureres i sosiale medier, på youtube etc). Hvorfor informerer ikke våre helsemyndigheter om tiltak som folk kan gjøre selv for å styrke immunforsvaret?

5. Da vi vet at epidemier av denne typen alltid «svekkes» i sommerhalvåret. Motstanden mot sykdom øker og eksponeringen for smitte minker. Vaksinering innebærer normalt å utsette kroppen for en forhåpentlig håndterbar mengde smitte. Om vi slipper helt opp for smitteverntiltakene om sommeren kan vi sørge for at mange mennesker utsettes for en håndterbar mengde smitte i den tiden av året hvor immunforsvaret er sterkest for de fleste av oss. På denne måten kan vi øke den generelle immuniteten mot viruset og kanskje oppnå flokkimmunitet før vinteren setter inn. Hvorfor ikke utnytte de naturlige mekanismene for opparbeidelse av flokkimmunitet?

6. Koronasertifikatet innebærer at folk som ikke er vaksinerte, men som ellers er helt friske, betraktes som syke og/eller smittebærere. Vi ser her en slags omvendt logikk hvor man er syk inntil en eller annen myndighet kan «bevise» at man er frisk, eller at man er skyldig inntil man kan bevise at man er uskyldig. Jeg håper noen av juristene i departementet rynker på nesen over prinsippene som ligger til grunn her.

7. Tiltaket er rettet mot hele befolkningen. Erfaring viser imidlertid at viruset primært er problematiske for svært gamle og/eller for folk som har en rekke andre alvorlige sykdommer. Center for Disease Controll (CDC) i USA fant i en relativt ny studie at 94% av de som var registrert omkommet med Covid-19 hadde to eller flere andre dødelige sykdommer/tilstander. Tallmateriale fra Norge viser at de som er omkommet med Covid-19 har en snittalder som sammenfaller med gjennomsnittlig levealder for den øvrige befolkningen. Med andre ord, vi har tilnærmet eksakt samme dødelighet i Covid-19 gruppen som hos alle oss andre. Dette gjenspeiles også i tallene for total dødelighet i Norge, vi ligger helt på normalen med noe over 40 000 døde i 2020. Med dette i bakhodet blir det opplagt at det eneste fornuftige stedet å sette inn smitteverntiltak vil være hos utsatte grupper.

Andre betraktninger på tema:

1. Luftveisvirus av typen Korona, Influensa etc. er i sin natur muterende. De forandrer seg hele tiden. Dette gjør det naturligvis svært vanskelig, om ikke umulig, å utvikle en vaksine mot et slikt virus. Man skyter i praksis mot et mål som beveger seg alt for fort. Erfaringene med influensavaksinene burde si det som bør sies i denne saken. Disse vaksinene har kanskje hjulpet noen, men de har på ingen måte stoppet viruset. Og da har det ingen hensikt å forsøke å presse igjennom 100% vaksinering av befolkningen ved innføring av koronasertifikater.

2. Nyere forskning fra USA viser at luftveisvirus spres svært raskt i luften gjennom det man kaller for aerosoler eller fine vanndråper som stiger opp i luften snarere enn å falle ned på bakken. Disse aerosolene vil spre seg fint omkring i rommet og alle vil i praksis eksponeres. Om munnbind har noen effekt så vil dette primært være på større dråper som fester seg til masken før luften fiser ut rundt munnbindet, samtidig som aerosolene uhindret passerer. Dette betyr i praksis at viruset er veldig mange steder. Både i lokaler som butikker, spisesteder, arbeidsplasser og private hjem, samt i båter, biler, busser, tog og fly, vil folk eksponeres veldig raskt om noen tilstede er smittet. I praksis betyr dette at veldig mange allerede har vært eksponert for viruset, og i doser som de fleste har håndtert helt fint.

3. Midlertidige tiltak: Helt siden smitteverntiltakene bli innført har man snakket om midlertidige tiltak. 14 dager var vel lovnaden helt i startfasen. Nå har vi holdt på i over ett år. Innledningsvis trodde jeg tiltakene var iverksatt for å beskytte sykehusene fra overbelastning. Nå viser det seg imidlertid at vi ikke har løftet en finger for å øke intensivkapasiteten på sykehusene. Årsaken til dette er antagelig at sykehusledelsen ikke ser noen grunn til å øke kapasiteten. Med andre ord, alvorligheten i situasjonen er diskutabel. Jeg vet ikke hvor lang tid det ville tatt å øke kapasiteten nevneverdig, men jeg antar at man kunne ha utrettet mye i løpet av noen få uker, og veldig mye i løpet av et år. Ved å øke kapasiteten her kan man øke sannsynligheten for å redde de som er mest alvorlig rammet. Dette vil naturligvis koste en brøkdel av hva det koster å stenge all mulig virksomhet i hele landet, og effekten burde være langt mer målbar enn effekten av dagens tiltak. Så mitt forslag er: slipp opp på smitteverntiltakene og observer hvordan sykehusene tilpasser seg situasjonen.

4. Krisemaksimering: Vi har nå registrert 767 (06.05.21) døde med Covid-19 siden det hele startet for over ett år siden. Minner om at sesongen 2016/2017 krevde 1700 omkomne som følge av Influensa. De påfølgende sesongene hadde også relativt høye tall for omkomne i influensa. Intet av dette skapte overskrifter eller særlige tiltak fra helsemyndighetene. Vi må anta at våre sykehus tilpasset seg det hele i stillhet slik de pleier å gjøre.

5. Krisemaksimering II: Med jevne mellomrom rapporteres det om en økning i antallet smittede. Man unnlater imidlertid å nevne at oppgangen skyldes at flere tester seg fordi de ønsker å besøke bestemor i ferien. Forholdet mellom testede og positive er det samme, men antallet positive øker med antallet tester. Denne type tallmagi er antagelig ikke ment for å opplyse folket.

6. Hva er regnestykket som ligger bak forslaget? Hvor mange individer vil man redde ved tiltakene? Hvilke andre tiltak har man vurdert? Vi har til gode å se en skikkelig kost-nytte-vurdering av ulike tiltak, og vi vet heller ikke når vi regner oss ferdige med epidemien. Hva sikter vi imot? Viruset vil ikke bli borte, det vil mutere i det uendelige. Og i en verden hvor vi ikke forholder oss rasjonelt til tallene så betyr dette at epidemien aldri vil ta slutt.