Høringssvar fra Kost- og ernæringsforbundet i Delta

Kost- og ernæringsforbundet i Delta er en yrkesorganisasjon for kjøkkenpersonell i offentlig sektor. Vi har innspill på det som går på mat og måltider.

Om mat, måltider og spisetid

Det mangler ikke retningslinjer fra det offentlige, om mat og måltider i barnehage og skole. Disse er grundige og gjennomarbeidet, og tar for seg viktige temaer som meny, ernæring, spisetid og spisemiljø. Den gode nyheten er at det ikke er noen faglig eller politisk uenighet om at kosthold og ernæring er viktig for barn. Den dårlige nyheten er imidlertid at retningslinjene ikke alltid følges. Kost- og ernæringsforbundet og Forbrukerrådet belyste dette i 2018 gjennom to rapporter om måltider i barnehager og SFO, under tittelen Appetitt på livet. Rapportene viste at det er store variasjoner i hva som tilbys, og at et godt tilbud ofte avhenger av ildsjeler.

I høringsnotatet redegjøres det godt for hvor viktig det er med ro rundt måltidene i skole og særlig barnehage, og at barna har nok tid til å spise lunsj. Det vises til utfordringene, og at dagens retningslinjer ikke er tilstrekkelige: «Selv med dagens retningslinjer har praksis vist at barn og elever i mange tilfeller ikke gis tilstrekkelig tid til å spise opp matpakken.» At departementet til slutt konkluderer at det ikke er hensiktsmessig med et konkret krav knyttet til spisetid, fremstår som uforståelig.

Selvsagt vil det være enkelte dager på skolen og i barnehagen, der det kan være vanskelig å etterleve krav om spisetid, for eksempel i forbindelse med turer og temadager. Men dette er unntakene, og ikke regelen.

Gapet mellom retningslinjene og det virkelige livet er tidvis stort. Verden er nå slik at det som ikke er lovfestet, sjelden blir prioritert. De siste årene har regjeringen gjennom folkehelsemeldingen «Gode liv i eit trygt samfunn» og «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold» løftet frem temaet barn og kosthold, men vi savner tydeligere krav fra departementet. Vi skulle gjerne sett retningslinjene for mat og måltider, og særlig spisetid, tydeligere forankret i en forskrift.

Om næringsmiddellovgivning

Det foreslås å stryke henvisningen til næringsmiddellovgivningen, siden den faller inn under Matloven. Det er vi skeptiske til. Altså: Dette bør dere ikke gjøre!

Litt bakgrunn: Mye av regelverket for profesjonell kjøkkendrift handler om næringsmiddelhygiene og kvalitetssikring. Det dreier seg om internkontroll, oppbevaring og behandling av råvarer, temperaturkontroller på kjøleskap og frysere, rene/urene soner, sporbarhet av produkter osv. Det høres omstendelig ut, men skal sikre at de som spiser maten ikke skal bli matforgiftet. Systemet sikrer at hvis noen blir servert en dårlig fiskekake i skolekantina, så skal kjøkkenet ikke bare vite når fiskekaken kom i hus, men også hvem som leverte den, hvem som produserte den, og når de gjorde det.

I praksis er det de samme næringsmiddellovgivningen som gjelder i barnehager, som på storkjøkken, restauranter og sykehjem. Det kommer gjerne som en overraskelse, ikke minst på de ansatte selv.

Nå er det ikke slik at vi mistenker departementet for ikke å ha fokus på hygiene, for vi ser jo at det foreslås å videreføre regelverket for sanitære forhold, renhold og avfallshåndtering. Så hvorfor er dette en dårlig idé, når næringsmiddellovgivningen likevel sorterer under Matloven?

Problemet er at Matloven er voldsom og uoversiktlig. Den tar for seg alt fra fiskeoppdrett og svineavl til jordbruksteknikker og osteproduksjon, godt krydret med en uhorvelig mengde forskrifter som tar for seg ting som ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, overgangsordninger i forbindelse med Kroatias innlemmelse i EØS-avtalen, importregler om poteter fra Kypros, for ikke å snakke om bærekraftig skogbruk.

Et blikk på Matloven vil fortelle barnehagestyrer Nilsen at dette ikke er relevant for Fluesoppen Barnehage. Å henvise til Matloven betyr i praksis at næringsmiddelhygiene ikke løftes fram som viktig. Det er en farlig vei å gå, for bevissthet og kunnskap om temaet er en viktig del av kjøkkenfaget. Det er mer enn nok av virus i barnehagene, så man trenger ikke matforgiftninger i tillegg. Vi mener dette bør stå klart og tydelig i forskriften.

I forlengelsen av dette foreslår vi at Mattilsynet kan utarbeide en mer brukervennlig versjon av næringsmiddelhygieneforskriften, tilpasset driften i barnehager, SFO og skoler.