Til

Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsuttalelse fra Miljørettet helsevern i Vestfold – regulering av helse og miljø i skoler og barnehager

Vi viser til mottatt høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30.09.2019, om forslag til ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.

Miljørettet helsevern i Vestfold er en interkommunal tjeneste som ble etablert i 2004 og betjener alle kommunene i Vestfold bortsett fra Sandefjord, Larvik og fra 2020 Horten. Avdelingen har 4 ansatte og utfører oppgaver i henhold til folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern med tilhørende forskrifter, samt tobakkskadelovens kapittel 5. Vi arbeider med helse i plansaker, klagesaker, samt tilsyn, godkjenning og veiledning etter blant annet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Myndigheten til å fatte vedtak ligger hos kommuneoverlegene i den enkelte kommune.

Miljørettet helsevern i Vestfold som avdeling vil med dette gi en uttalelse til høringsnotat og forslag til ny forskrift.

Vi har følgende kommentarer:

Vi stiller oss i hovedsak bak uttalelsen fra NEMFO til høringen av forslag til ny forskrift.

Manglende involvering i arbeidet med endringer i forskriften

Arbeidet med endringsforslagene er gjort av en intern arbeidsgruppe med deltakere fra Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Fagmiljøer som forvalter forskriften i det daglige, miljørettet helsevern (NEMFO), har ikke vært involvert. Dette er uheldig og betenkelig. Resultatet ville trolig blitt bedre med en slik deltagelse.

Kommentarer til forslaget om å ta ut bestemmelsen om psykososialt miljø

Folkehelseloven definerer miljørettet helsevern på følgende måte i §8 – virkeområde og forskrifter: «Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.» Høringen mangler faglig begrunnelse på hvorfor det i den nye forskriften skilles på fysiske og psykososiale faktorer og sistnevnte er planlagt tatt ut. Psykososiale og fysiske faktorer henger tett sammen (noe høringen selv påpeker). Det er faglig vanskelig å kun føre tilsyn etter den ene faktoren, men ikke den andre. Dette er heller ikke i tråd med folkehelselovens §8.

Både opplæringsloven og de foreslåtte endringene i barnehageloven regulerer også det psykososiale miljøet, men hovedsakelig i fra individrettede aspekter. Vi opplever at miljørettet helsevern-regelverket ivaretar psykososiale forhold på et gruppenivå. Etter vår oppfatning vil det å regulere psykososialt miljø både i opplæringsloven, barnehageloven og miljørettet helsevern forskriften, forsterke hverandre og dermed styrker barns rettigheter. Opplæringsloven har allerede i dag bestemmelser om psykososiale forhold. Så vidt vi har kjennskap til, dreier saker som går til Fylkesmann etter opplæringsloven seg hovedsakelig om individuelle forhold. Vår avdeling opplever ikke at «dobbeltreguleringer i regelverket» skaper uklare ansvarsforhold. Vi memer at de ulike regelverkene har ulik tilnærming og derfor utfyller hverandre

Høringsforslaget skriver følgende:

«Selv om forskriften i hovedsak regulerer fysisk miljø, vil forskriftens krav også måtte ses i lys av og i tilknytning til psykososiale forhold. Psykososialt miljø vil i hovedsak være regulert i sektorregelverket, dvs. i opplæringsloven og barnehageloven, men en ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger vil ikke innskrenke folkehelseloven. Departementet understreker at selv om det ikke foreslås å videreføre et konkret forskriftskrav til psykososialt miljø, vil formålsbestemmelsens henvisning til "helse, trivsel, lek og læring" og krav som "helsemessig tilfredsstillende" drift, og utforming som fremmer helse og trivsel (se nærmere om dette kravet punkt 6.5.2) også innebære krav til det helhetlige miljøet, og da både fysisk og psykososialt miljø»

Dette mener vi skaper mer forvirring enn forenkling. Man utelater en paragraf om psykososialt miljø, men kan teoretisk likevel stille krav til det.

Vi opplever at oppmerksomheten og forventningene fra sentrale myndigheter de siste årene når det gjelder tilsyn fra miljørettet helsevern, i hovedsak har vært på fysiske forhold. Det er likevel flere miljørettet helsevernavdelinger som har gjennomført tilsyn innen temaet psykososialt miljø. Med mer veiledning og kursing i tilsynsmetodikk på det psykososiale området fra sentrale myndigheter vil miljørettet kunne være en positiv bidragsyter for virksomhetene fremover.

Endringer vedrørende SFO og dagmammavirksomhet

SFO ordninger som var tilknyttet skolevirksomhet, har hittil også vært regulert i denne forskriften. Se veiledertekst til § 2: «forskriften gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler og for offentlige og private skolefritidsordninger når de drives som en integrert del av skolevirksomheten». Hva er forskjellen mellom den foreslåtte formuleringen «som drives i sammenheng med skolevirksomhet» og nåværende formulering «når de drives som en integrert del av skolevirksomheten»?

Det å ta ut dagmamma virksomheter fra forskriftens virkeområde fordi man antar at antall dagmammaer har gått ned er uheldig. Dette er ikke undersøkt nærmere. Vi har ved søk på nettet og på Facebook-grupper (delvis lukkede), funnet at det er overraskende mange dagmamma tilbud. Enkelte av dagmammaer passer på like mange barn som familiebarnehagene. Familiebarnehagene er omfattet av forskriften.

Vedlikeholdsplan

Når det gjelder vedlikeholdsplan, mener vi at det er positivt at det stilles innholdskrav til denne.

Endring av forskriftsnavn

Vi ser det som problematisk at høringen legger opp til endring av forskriftsnavnet, fra miljørettet helsevern til helse og miljø. Dette vil føre til at både fagområdet og myndighetsutøvelsen blir utydelig, mer usynlig og dermed mindre slagkraftig. Vi erkjenner at «helsevern» begrepet kanskje ikke er det mest moderne, men gjennom flere års systematisk arbeid har miljørett helsevern begrepet blitt godt kjent i kommunene og ute i virksomhetene. Vi viser videre igjen til folkehelseloven, som har eget kapittel om vårt fagområde. Der heter det «miljørettet helsevern». Det er vesentlig at forskriftsnavnet viderefører begrepet, noe som igjen vil bidra til en mer slagkraftig forskrift og myndighet.

Kommunal tilsyn

Vi er enige i departementets vurdering i kapittel 6.7.3 om at kommunen fremdeles bør føre tilsyn med fysisk miljø i barnehager og skoler. Vi mener, som nevnt tidligere, at dette også skal gjelde for psykososiale forhold. Vi er også glade for at det vurderes slik at det er viktig å bevare det totale miljøet og kompetansen som er opparbeidet over tid innen miljørettet helsevern.

Forskriftens innhold

Miljørettet helsevern i Vestfold er ikke enige i at paragrafene om røyking, samt universell utforming ikke videreføres i den nye forskriften. Disse kravene bør videreføres i likhet med krav knyttet til for eksempel radon, som også er regulert i en annen forskrift. For det første gjennomføres det ikke regelmessige tilsyn av andre myndigheter etter tobakkskadeloven, eller etter likestillings- og diskrimineringsloven. For det andre har miljørettet helsevern en rådgiver- og veiledningsrolle som man trenger en tydelig hjemmel for, spesielt innen universell utforming.

Dobbeltreguleringer i regelverket

Det er ikke så sjelden at enkelte forhold reguleres av flere forskjellige regelverk. For eksempel universell utforming reguleres både i likestillings- og diskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og miljørettet helsevern forskriften. Ulike regelverk kan ha ulike tilnærminger eller aspekter og slike dobbelreguleringer kan ofte være positiv. Det er viktig at i arbeidet med utforming av den nye forskriften blir det å styrke barns rettigheter til et bedre skole- og barnehagemiljø det viktigste aspektet. Det er også viktig at den nye forskriften ivaretar helheten på en god måte og står for seg selv.

Innspill til de enkelte bestemmelsene

Generelt:

Vi mener at forskriftsteksten i enkelte paragrafer er unødvendig komplisert, og med mange gjentagelser av ord.

§ 3 Ansvar for virksomhetens plikter

Vår avdeling er enig i foreslåtte endringer i høringsnotatet kapittel 6.4.2. om departementets forslag til tydeligere ansvarsplassering. Dette forutsetter helt klare delegasjonsvedtak for å sikre habilitet og ansvarsplassering for oppfølging av våre tilsynsrapporter.

§4 Helsemessig tilfredsstillende virksomhet

Krav til oppfyllelse av faglige normer bør stå sterkere i forskriftsteksten enn det er tilfellet i dag. Vi viser til formuleringen i opplæringsloven.

§ 8 Lydforhold

Foreslått formulering: Støy og dårlig akustikk

§ 9 Måltider og spisetid

Følgende må tas med i selve forskriftsteksten: Ved matservering må den ernæringsmessige verdien av måltider sikres.

Begrunnelse: En av de største helsemessige utfordringene blant barn er overvekt og dårlig kosthold. Det er viktig at skoler og barnehager går foran som gode eksempler, og det som serveres der skal være helsefremmende. Dette ville forsterke forskriftens hensikt om å legge vekt på helsefremmende aspekter i skolenes og barnehagenes miljø.

§12 Rengjøring og avfallshåndtering

Vi mener at krav til renhold og avfallshåndtering bør beskrives hver for seg, helst i hver sin paragraf. Dette er to forskjellige viktige forhold som ikke har noen direkte sammenheng.

§ 14 Beredskap førstehjelp og sikkerhetsutstyr

Beredskap foreslås foreløpig videreført, men vurderes flyttet til for eksempel sektorregelverket. Vi mener at både ulykkesforebygging, risikovurdering og beredskap er en vesentlig del av regelverket. Dette må ikke flyttes ut fra forskriften. Vi viser igjen til folkehelselovens definering av miljørettet helsevern.

Spesifikke krav om forebygging og planlegging for å forebygge skader og ulykker i gammel forskrift er omformulert til generelle former i ny forskrift § 4. Ny § 4 omhandler faktorer i miljøet som kan påvirke helse og hvordan lokalene utformes.

Første ledd i § 14 er foreslått å være midlertidig til nærmere utredninger er gjennomført. Dersom 1. ledd i bestemmelsen flyttes til annet regelverk, tas den konkrete bestemmelsen ut av den nye forskriften. Samtidig skal forskriften fortsatt ivareta og stille krav til det helhetlige miljøet, både fysisk og psykososialt. Vi mener derfor at flytting av 1. ledd vil svekke ivaretakelsen av arbeidet med sikkerhet i skoler og barnehager.

Forebygging av ulykker, nestenulykker, planer for sikkerhet på tur, smittevernplaner og risikovurderinger forbundet til dette, er helt sentrale temaer innenfor miljørettet helsevern forskriften og tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Vi mener derfor ny MHV forskrift må videreføre bestemmelser som sikrer at sikkerhets- og beredskapsarbeidet som beskrevet, dekkes i den nye forskriften.

Vi foreslår at sikkerhet og helsemessig beredskap videreføres som en egen bestemmelse i den nye forskriften, og at risikovurderinger tas inn som en del av sikkerhets- og beredskapsarbeidet.

Begrepet “sikkerhetsutstyr”, er uklart og må presiseres.

Det er for øvrig gjentakelser i forskriftsteksten.

§ 15 Godkjenning før oppstart av virksomhet

I forslaget legges det opp til en oppstartsgodkjenning. Søknaden skal inneholde dokumentasjon for hvordan virksomheten skal drives i samsvar med forskriften.

Dagens bestemmelse i § 6 3. ledd; Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten, er foreslått tatt ut av bestemmelsen.

I dag er praksisen i mange kommuner en to trinns godkjenning der godkjenningsmyndigheten involveres i planleggingsfasen og gir samtykke til, eller godkjenner planer. Deretter gis det endelig godkjenning ved oppstart, eller like etter oppstart, basert på gjennomgang av internkontroll for drift og befaring. Ny bestemmelse innebærer at godkjenningsmyndighet ikke nødvendigvis involveres på planstadiet. Det er uheldig og svekker muligheten til å fungere som et sikkerhetsnett. Vi mener at den nye forskriften må sikre at godkjenningsprosessen starter i planleggingsfasen og søknadene kommer til tilsynsmyndigheten allerede da. En tidlig involvering av tilsynsmyndighetene sikrer at nye virksomheter etableres i henhold til forskriftskravet og man unngår å gi kostnadskrevende pålegg i etterkant. Vi har avslått søknader i planfasen når vi så at vesentlige forhold, som for eksempel dagslys, ikke var godt nok ivaretatt. Vi arbeider også med omfattende veiledning i planleggingsfasen og forhold som det er vanskelig å gjøre noe med i ettertid lukes ut (f.eks. tilstrekkelig toaletter, store nok arealer inne og ute, lydforhold, dagslys, beliggenhet). Dette tas godt imot av virksomhetene. Det er derfor viktig at vi har tydelige hjemler for dette.

§ 16 Informasjonsplikt

Vi mener at kravet til å opplyse tilsynsmyndigheten ikke må tas ut av forskriftsteksten. Den landsdekkende tilsynskampanjen som fylkesmann hadde i år, hadde fokus på nettopp dette. For å kunne føre risikobasert tilsyn, er det viktig at tilsynsmyndigheten blir opplyst om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen. Formuleringen i § 18 (Virksomheten skal legge frem nødvendige opplysninger for kommunen) er uklar på hva som faktisk forventes av opplysninger. Dette aspektet hører inn under §16.

§ 17 Internkontroll

Det må i forskriftsteksten stilles eksplisitt krav til risikovurdering. Det å kreve at virksomhetene gjennomfører en helhetlig risikovurdering av helsemessige forhold (inneklima, smittevern, sikkerhet mm.) i barnehager og skoler er en vesentlig del av vårt tilsynsarbeid.

Konklusjon

Vi mener det er viktig at ny miljørettet helsevern forskrift omhandler psykososiale forhold, og at dette fremgår både i forskriftens formål (§ 1) og i helsemessig tilfredsstillende virksomhet (§ 4). Dagens krav i § 14 om sikkerhet og helsemessig beredskap må videreføres i ny forskrift. Opplysningsplikt til myndighet innen miljørettet helsevern ønskes tatt inn som et eget krav, jamfør bestemmelser i folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Ny godkjenningsordning med oppstartsgodkjenning ivaretar ikke helsemyndighetens involvering i planfasen godt nok. Den foreslåtte godkjenningsordningen må vurderes nærmere.

Med vennlig hilsen

Mona Bondevik Eva Rizi

avdelingsleder miljørettet helsevernkonsulent