Høringssvar fra Miljøhygienisk avdeling for Notodden, Hjartdal, Bø, Nome og Sauherad kommuner vedr. «høringsnotat om reguleringen av miljø og helse i barnehager og skoler»

Innledning

Høringsinnspillet er utarbeidet av Miljøhygienisk avdeling, som er et interkommunalt samarbeid innen Miljørettet helsevern mellom kommunene Notodden, Hjartdal, Bø, Nome og Sauherad kommuner i Telemark.

Miljøhygienisk avdeling er positive til at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler nå skal revideres, da denne forskriften er av eldre dato og har en del uklare formuleringer. Det er også positivt med en opprydding og samordning av regelverket som gjelder for barnehager og skoler.

Generelle bemerkninger

• Det er vist til at en intern arbeidsgruppe med deltakere fra departementer, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har vurdert regelverket og foreslått forbedringer i dagens regelverk. Imidlertid er det etter vårt syn en stor svakhet at ikke noen kommunale tilsynsmyndigheter innen Miljørettet helsevern eller Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO) har vært involvert eller fått muligheten til å komme med innspill underveis i arbeidet med å revidere forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
• Psykososiale forhold generelt: Det fremgår av høringsnotatet at ny forskrift i hovedsak skal regulere det fysiske miljøet, og at det psykososiale miljøet skal reguleres i opplæringsloven og barnehageloven. Samtidig fremheves det i notatet at fysisk og psykososialt miljø henger tett sammen. Miljøhygienisk avdeling mener at psykososialt miljø bør videreføres i ny forskrift, men at denne forskriften bør ha fokus på overordnet (befolknings)nivå og ikke på individnivå.
• Dobbeltregulering: Det bør være en enhetlig praksis når det gjelder krav og henvisning til annet regelverk. Det er det ikke i forslaget til ny forskrift som nå ligger på høring når det gjelder bl.a. krav vedr. stråling drikkevann og tobakk.
• Revidering av veiledere til forskriften: Det er noe uklart ut fra høringsnotatet om dagens veiledere skal revideres eller ikke. Etter vår vurdering medfører de foreslåtte endringene så store endringer at også veilederne må revideres. Det er også brukt begreper i forskriftsteksten som er lite konkrete og vanskelige å forholde seg til, både for tilsynsmyndighetene og virksomhetene. Begreper som f.eks. «ønskelig», «rimelig tid», «tilfredsstillende» og «forsvarlig» kan medføre store lokale forskjeller i tolkning og etterlevelse, og bør presiseres bedre.

Miljøhygienisk avdeling har videre følgende bemerkninger til forslaget til ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger:

§ 1 Formål

Det anbefales å beholde formuleringen «gode sosiale og miljømessige forhold» og ikke erstatte dette med begrepet «lek og læring», som dreier seg mer om pedagogisk innhold.

§ 2 Virkeområde

Det er positivt at ny forskrift omfatter SFO og leksehjelpsordninger. Dagmammavirksomhet foreslås å tas ut.

Vår erfaring er at dagens forskriftstekst i § 2 har gitt en konkret og fornuftig avgrensning av forskriften, basert på regelmessighet, oppholdstid og antall barn tilstede samtidig. Vi mener at det bør være de avgjørende kriteriene, ikke om virksomheten kaller seg dagmamma eller barnehage.

Vår anbefaling er derfor å opprettholde § 2 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Dersom denne ikke beholdes, anbefaler vi at dagmammavirksomhet i det minste bør omfattes av bestemmelsen om meldeplikt i § 14 i forskrift om miljørettet helsevern.

§ 3 Ansvar for virksomhetens plikter etter forskriften

Det er foreslått å plassere ansvaret for virksomhetens plikter etter forskriften høyere opp i organisasjonen. Dette kan være nyttig i saker der bygningene har kostnadskrevende vedlikeholdsbehov.

Men forskriften har også en rekke bestemmelser som dreier seg om rutiner og drift av skoler/ barnehager, som etter vårt syn fortsatt bør være virksomhetens leder sitt ansvar. I tillegg ligger ofte ansvaret for vedlikehold av bygg og uteområder når det gjelder kommunale virksomheter, på en kommunal eiendomsavdeling.

En slik ansvarsdeling krever tydelig delegasjon internt i virksomhetene, særlig i kommunal sektor, og dette må omtales i veiledere.

Vårt forslag er å fortsatt beholde en todeling av ansvaret i forskriften. Virksomhetens eier bør være ansvarlig for å påse at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser, herunder å påse at det etableres internkontrollsystem.

Leder av virksomheten bør fortsatt ha ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskriften overholdes.

§ 6 Inneklima

Det anbefales at bestemmelsen omformuleres, og at det presiseres at det stilles krav om tilfredsstillende inneklima i samsvar med gjeldende faglige normer.

§ 7 Lysforhold

Det er positivt med en presisering av at virksomhetens lokaler skal ha dagslys og utsyn, men andre del av første ledd («med mindre det for deler av lokalene av åpenbare grunner ikke er ønskelig eller nødvendig») skaper uklarhet om hva bestemmelsen betyr. Dette må eventuelt presiseres i veileder.

Det bør stå i forskriftsteksten at lysforhold skal være i samsvar med gjeldende faglige normer.

§ 8 Lydforhold

Her bør det også presiseres at lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold i samsvar med gjeldende faglige normer.

§ 9 Måltider og spisetid

Det er positivt med bestemmelser om spisetid. Bestemmelsene omhandler etter vårt syn psykososiale forhold, og det er viktig å avklare hvorvidt denne bestemmelsen skal håndteres av tilsynsmyndighet etter denne forskriften, eller etter sektorregelverket.

Vi anbefaler at krav til spisetid konkretiseres på lik linje som i Arbeidsmiljøloven, eller evt. må det vises til gjeldende faglige normer også her.

§ 11 Sanitære anlegg

Vi ønsker fortsatt krav om hygienisk tilfredsstillende utforming, men vi er helt enig i vurderingene under pkt. 6.5.5 som gjelder toalettfasiliteter. Det er også viktig å ta med dusjanlegg i denne vurderingen. Formuleringen i forskriftsteksten bør omformuleres slik at den både dekker hygiene, standard, utforming og kapasitet, og at den dekker både toalett, vask og dusj.

§ 12 Rengjøring og avfallshåndtering

Krav til hovedrengjøring er fjernet og erstattet av krav om forsvarlig renhold.

Mange skoler og barnehager har fortsatt årlig hovedrengjøring, men mange har gått over til en periodisk frekvens, der alle innvendige overflater som minimum skal rengjøres årlig. Vi anbefaler at forskriftsteksten endres, slik at det fremkommer at alle innvendige overflater skal rengjøres minimum årlig.

Formuleringen i den foreslåtte forskriftsteksten vil evt. kreve en grundig veiledningstekst.

§ 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr

Det er beskrevet at dette er en midlertidig løsning og at det skal vurderes å flytte sikkerhet og beredskap ut av denne forskriften. Vi minner om at ulykkesforebygging også er en del av miljørettet helsevern.

Etter vår vurdering kunne dette punktet vært fulgt opp bedre dersom det var mer konkrete krav i regelverket, ikke nødvendigvis ved flytting av beredskapskravet til annet regelverk

§ 15 Godkjenning før oppstart av virksomhet

Dagens praksis i mange kommuner er en 2-trinns godkjenningsprosess jf. dagens forskrift og veiledere. Dagens forskrift presiserer også at søknad skal fremlegges når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten.

Denne bestemmelsen sikrer at godkjenningsmyndigheten kan komme tidlig inn i planprosessen, og at evt. feil og mangler kan avdekkes og rettes opp på planstadiet før byggeprosessen starter.

Med den foreslåtte bestemmelsen om kun godkjenning før oppstart, mister vi muligheten for slik tidlig medvirkning. Det er heller ikke presisert når det må søkes om godkjenning. Gjelder det kun ved etablering av nye virksomheter, eller også ved utvidelser eller endring?

Før denne godkjenningsordningen endres anbefaler vi å innhente erfaringer fra andre tilsynsmyndigheter som har fått endret sine godkjenningsregimer de senere år.

F.eks. var det i drikkevannsforskriften tidligere krav om både plangodkjenning og oppstartstillatelse fra Mattilsynet før et vannverk kunne settes i drift. I ny drikkevannsforskrift fra 1.1.2017 ble dette endret til at vannverk er plangodkjenningspliktige, samt at vannverkseier skal registrere/ sende inn melding til Mattilsynet når vannverket er klart til oppstart. Det er også presisert at plangodkjenningsplikten også gjelder ved endringer.

Dersom det skal beholdes en godkjenningsordning for skoler og barnehager, er vår anbefaling at det heller bør stilles krav om plangodkjenning for nye virksomheter, utvidelser eller endringer, for å sikre at virksomheten planlegges i samsvar med forskriftens bestemmelser. Det bør også stilles krav om at eier skal melde fra til tilsynsmyndigheten når virksomheten er klar til oppstart. Videre oppfølging må da baseres på tilsyn.

Med kun krav om en oppstartsgodkjenning, kommer tilsynsmyndigheten for seint inn i prosessen, og det vil være en risiko for at det etableres skoler og barnehager som ikke tilfredsstiller kravene i forskriften.

Det er også viktig å samordne godkjenningsordninger mellom ulike myndigheter på dette området. Vi har erfaring med at dette ikke har fungert optimalt f.eks. når det gjelder friskoler som skal ha godkjenninger fra både Udir, Fylkesmannen og kommune. I enkelte tilfeller er det gitt godkjenninger for utvidelser av skoler fra Udir/ Fylkesmannen uten at det er søkt om godkjenning til kommunen.

Krav om vedlikeholdsplan: Vi anbefaler at kravet om vedlikeholdsplan får en egen §, evt. legges inn under internkontrollkravet.

§ 16 Informasjonsplikt og § 18 Opplysningsplikt

I dagens forskrift § 5 er det gitt bestemmelser om opplysningsplikt og informasjonsplikt:

I veiledningene til forskriften (IS-2072 og IS-2073) er det beskrevet at informasjonsplikten også gjelder for tilsynsmyndighet:

«Skolens/barnehagens leder er ansvarlig for at både tilsynsmyndighet, ansatte, foresatte og barna/elever uoppfordret informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen.».

Etter vår vurdering er dagens forskriftstekst for uklar, og «tilsynsmyndigheten» bør derfor tas inn i selve forskriftsteksten ved regelverksendring.

I forslaget til ny forskriftstekst om informasjonsplikt (§ 16) blir dette imidlertid ikke noe mer avklart. Her er det vist til at det er barn, elever og foreldre som skal gis denne informasjonen.

I forslag til ny § 18 om kommunalt tilsyn, er det i 2. ledd gitt bestemmelser om at virksomheten skal legge frem nødvendige opplysninger for kommunen. Men det er kun opplysningsplikten som er omtalt, altså kravet om å fremlegge opplysninger som etterspørres av tilsynsmyndigheten.

Det anbefales derfor at «tilsynsmyndigheten» settes inn i § 16, 2. ledd, slik at det presiseres at virksomhetene også har en plikt til å informere tilsynsmyndighet dersom det oppstår forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen.

§ 17 Internkontroll

Internkontrollkravet er altfor uklart i dagens forskrift, men det blir ikke veldig mye mindre uklart i forslaget til ny forskriftstekst.

Vår anbefaling er derfor å benytte Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), § 5 som utgangspunkt for internkontrollkravet.

§ 19 Kommunens oppfølging av henvendelser fra barnehagebarn, elever og foreldre

Begrep som «Innen rimelig tid» bør konkretiseres.

Hilsen

Nina Dubowski

Avdelingsleder

Miljøhygienisk avdeling