Høringssvar fra Helsehuset, Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS, Samfunnsmedisin

Høringssvar - Ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritid

Vi viser til høringsnotat for ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, med referansenummer 19/3950, som er kunngjort på Helse- og omsorgsdepartementet sin nettside.

Helsehuset, Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter – IKS, Samfunnsmedisin er delegert oppgaver og ansvar innen miljørettet helsevern fra følgende kommuner: Askim, Eidsberg, Hobøl, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Marker.

Generelt

Ønske om veileder

Vi mener at det så raskt som mulig bør utarbeides en veileder til den nye forskriften. Veilederen bør rette seg like mot

- Den som er ansvarlig for å etterleve forskriften.

- Foreldre, elever, råd og utvalg

- Tilsynsmyndigheten.

Dette vil bidra til en felles fortolkning og forståelse av regelverket hos alle som bruker det.

Det bør vises til forskningsbasert kunnskap om ulike miljøfaktorer og helse, og fastsettes konkrete grenser så langt det lar seg gjøre.

Det bør utarbeides veiledning om internkontrollsystemer, der det presiseres hva en forventer av slike systemer og av skoleeier og skole.

Der det ikke finnes faglige normer pr. nå, som f.eks. for støy og lys, anbefaler vi at dette etableres.

Språk og formuleringer i forskriften

Vi anbefaler at det ikke brukes uttrykk som «tilfredsstillende», «tilstrekkelig», «forsvarlig» og «rimelig tid» osv. i en lovtekst.

Erfaring viser at dette skaper usikkerhet hos de som bruker forskriften, og at det gir rom for ulik fortolkning av hva som ligger i begrepene. Dette kan bidra til uenighet mellom tilsynsmyndighet og tilsynsobjekt.

Eksempler på mulige omformuleringer

§ 4: Virksomheten skal drives slik at elever/ barn til enhver tid har et trygt og helsefremmede arbeidsmiljø.

§ 7: Virksomheten skal ha en belysning i henhold til standard XXX, tilpasset planlagt bruk.

§ 9: Virksomheten skal sørge for at barn og elever får tid og ro til å spise seg mette og få mulighet for å oppleve måltidsglede.

§ 11: Virksomhetens sanitære anlegg skal være utformet slik at helsemessige og hygieniske forhold ivaretas, både med tanke på kapasitet og utforming.

§ 12: Virksomhetens utforming og innredning skal være tilrettelagt for renhold og avfallshåndtering som gir et hygienisk og trygt miljø for elever/ barn.

§ 12: Virksomhetens lokaler, uteområder og tekniske anlegg skal ha renhold som sikrer et godt og helsefremmende miljø for elevene.

§ 14: (førstehjelps)Utstyret skal være plassert slik at det er tilgjengelig ved behov, men i sikkerhet for barn/ elever

§ 14: Virksomhetens ansatte skal ha regelmessig opplæring som sikrer oppdatert kunnskap om hvordan førstehjelp skal ytes.

§ 16: Virksomheten skal ha en oppdatert og langsiktig vedlikeholdsplan som sikrer at virksomhetens lokaler og uteområder vedlikeholdes slik at forskriftens formål ivaretas.

§ 19: Har ikke barnehage eller skolen fulgt opp henvendelsen innen X ant. uker.

Navn på forskriften

Det er positivt at navnet endres. Navnevalget tydeliggjør hvilke forhold forskriften omfatter.

Vi etterspør et kortnavn til forskriften for å unngå at ulike brukere velger forskjellige forkortelser.

Formålet med forskriften

I høringsnotatet presiseres det at denne forskriften hovedsakelig regulerer fysisk miljø i skoler og barnehager. Psykososialt miljø ivaretas hovedsakelig gjennom sektorregelverket.

Vi påpeker at forhold i det fysiske miljøet kan påvirke psykososialt miljø for elevene. Som eksempel nevnes bås-toaletter, garderobeløsninger osv.

Virkeområde

Dagmammavirksomhet bør fortsatt omfattes av forskriften.

Vi opplever fortsatt en viss pågang fra personer som ønsker å starte opp som dagmamma.

Risikoforhold:

- Lokaler for dagmammavirksomhet er ikke etablert mtp slik virksomhet.

- Det er ikke krav til kompetanse i regelverk som skal omfatte denne virksomheten.

Dersom departementet fortsatt mener at det er tilstrekkelig at den generelle forskriften for miljørettet helsevern gjelder for dagmammavirksomhet, bør slik virksomhet settes på listen over meldepliktige virksomheter.

Det er ikke presisert om forskriften skal gjelde for åpen barnehage.

Det er positivt at det er presisert at forskriften gjelder for skolefritids- og leksehjelpordninger.

Ansvarsplassering

Det er positivt at ansvar for å etterleve forskriften kobles til den som har økonomisk ansvar. Det er også positivt at det presiseres at ansvaret innebærer å stille ressurser tilgjengelig.

Behov for oppdatering av regelverkets materielle krav

Helsemessig tilfredsstillende virksomhet

I høringsnotatet er det beskrevet at bemanning vil være en betingelse for helsemessig tilfredsstillende drift. Dette må framkomme tydelig i veileder, for å sikre aksept for å sette søkelys på det ved tilsyn.

Gjeldende forskrifts krav om utforming og innredning for å ivareta funksjonshemmedes behov videreføres ikke i forslag til ny forskriftstekst. I høringsnotatet er det beskrevet at dette skal framkomme i veileder.

Forslag til endring i lovtekst, § 4 for å allikevel forankre universell utforming i forskriften:

- Virksomhetens lokaler og uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle.

Innemiljø

Det er bra at det henvises til faglige normer for inneklimafaktorer.

Det er bra at det stilles krav til dagslys og utsyn.

Det er ikke stilt krav til solavskjerming.

- Nødvendig for å forebygge soloppvarming og dårlige visuelle forhold ved bruk av smartskjerm og digitale hjelpemidler.

- Solavskjermingsprodukter som velges ved nybygg i dag (screens), kommer ofte i konflikt med kravet om dagslys og utsyn.

Det stilles krav til belysning i forslag til ny forskrift.

- Det kan framstå uklart hva som anses som tilfredsstillende, da det så vidt oss bekjent ikke finnes faglige normer for dette.

- Vi minner om at tydelige krav til belysning vil kunne sikre tilrettelegging for funksjonshemmede.

Det stilles krav til lydforhold som beskytter barn og elever mot støy. Det er bra at det er presisert at kravet skal ivareta hensyn til oppmerksomhet og samtale.

- Vi er usikre på om det finnes faglige normer å støtte seg på ved vurdering av støy i skoler og barnehager.

- Det er nødvendig at grenseverdier og forventninger til hvordan virksomhetene sikrer gode støyforhold presiseres i veileder.

- Vi minner om at tydelige krav til støy også vil kunne sikre tilrettelegging for funksjonshemmede.

Måltider og spisetider

I lovforslaget er formuleringen «gode rammer» foreslått for å sikre at virksomhetene organiserer måltidet innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder både fysiske forhold og måltidets sosiale funksjoner.

Vi mener at dette er for lite konkret for å sikre at virksomhetene forstår hva det innebærer. Det er nødvendig med presisering av hva dette innebærer gjennom veileder, eller endret lovtekst. Det bør presiseres at det er hensynet til barnehagebarnas/ elevenes behov som skal vektlegges.

Renhold og smittevern

Det er bra at det stilles tydeligere krav til drikkevannskvalitet, og at det henvises til drikkevannsregelverket.

Sikkerhetstiltak ved avfallshåndtering er ikke presisert i forskriften. Forhold av betydning for sikkerhet:

- Brannsikkerhet

- Sikring av containere mtp. fare for at barn/ elever kan komme seg opp i disse

Forslag til omformulering:

- Virksomhetens avfall skal håndteres og oppbevares slik at sikkerheten ivaretas, og smittespredning og sjenerende lukt unngås.

Sikkerhet og beredskap

Departementet ber om innspill på hvordan flytting av beredskapskrav og ansvar kan gjøres mest hensiktsmessig.

Vi mener det vil være naturlig å videreføre dette kravet i forskrift om miljø og helse i barnehager og skoler. Sikkerhet og beredskap er fagområder som miljørettet helsevern tradisjonelt har hatt søkelys på ved tilsyn, og har opparbeidet kompetanse om.

Krav om førstehjelpsutstyr og førstehjelpsopplæring er tydeliggjort ift. gammel forskrift.

- Det er nødvendig med omformuleringer for å unngå begreper som tilstrekkelig og forsvarlig, som kan virke uklart i tilsynssammenheng.

Oppfølging av henvendelser og klager

Endringen i regelverket må ses i sammenheng med endringer i barnehageloven.

Regelverksendringen tydeliggjør ansvarsflyt og hvilke muligheter som ligger i regelverket.

- Det vil være hensiktsmessig og inkludere råd og brukerutvalg i lovteksten i § 20, for å sikre forståelse hos brukerne for at disse også har klageadgang.

Internkontroll

Det er positivt at kravet om internkontroll utdypes i tråd med internkontrollforskriften. Erfaringer fra tilsyn viser at det er manglende forståelse om oppbygging og drift av internkontrollsystem i virksomhetene og kommunene.

- Ansvar for internkontroll bør presiseres.

- Det bør stilles krav til kompetanse om internkontroll.

Godkjenning og vedlikeholdsplan

Det foreslås en ny godkjenningsordning med godkjenning før oppstart av driften.

Lovteksten presiserer ikke hvorvidt tilsynsmyndigheten skal uttale seg i planfasen av en byggesak, jf. kommunens samordningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven § 21.5.

Erfaringer viser at det er kostnadsbesparende og effektivt der tilsynsmyndigheten bidrar med veiledning for å overholde regelverkskrav og å sikre skjønnsmessige gode løsninger.

Informasjonsplikt overfor barn, elever og foreldre

§ 16 omtaler skolene og barnehagenes informasjonsplikt.

Det er ikke presisert at skoler og barnehager har plikt til å informere tilsynsmyndigheten ved hendelser eller forhold som kan ha betydning for elevenes/ barnehagebarnas sikkerhet eller helse.

- Det er vesentlig at tilsynsmyndigheten får slike opplysninger for at de skal kunne gjøre gode risikovurderinger, og være oppdatert om skoler og barnehagers status.

Dette bør forankres i regelverket, for å sikre forståelse for kravet.