Høringssvar fra Nanna Lien

Høring om miljø og helse i barnehager og skoler (ref. 19/3950)

Jeg leser med stor glede i høringsbrevet at det i høringsnotatet blant annet foreslås krav om tilstrekkelig tid og ro til å spise. Stor blir dermed skuffelsen når jeg leser konklusjonen under punkt 6.5.4. Måltider og spisetider: Departementet foreslår ikke et konkret krav til tid, men heller at forskriften stiller krav om «tilstrekkelig tid og ro til å spise». I vurderingen av hva som vil være god nok tid, vil særlig Helsedirektoratets anbefalinger være relevante.

Helsedirektoratets anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen lyder «Elevene bør sikres nok tid til å spise, minimum 20 minutter». Videre fremgår det at tid til håndvask og det å finne frem mat etc bør komme i tillegg og at det skal legges til rette for de som trenger mer tid.

I høringsnotatet fremgår det at «Departementet mener at det er opp til skoleeier og leder av virksomheten å få til organiseringen av måltidet og spisetiden innenfor gjeldende rammer.»

Forskning i form av «Mat i skolen-undersøkelsene» som har vært gjennomført ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra myndighetene i 1991, 1997, 2000, 2006 og 2013, viser at andelen av barneskoler med spisetid på 20 minutter eller mer økte fra 25 % i 1991 til henholdsvis 63 % og 45 % på 1-4.trinn og 5-7.trinn i 2006. Undersøkelsen fra 2013 viste imidlertid en tilbakegang til 55 % og 38 % på henholdsvis 1-4.trinn og 5-7.trinn. Dette til tross for at tilsyn under spising på 1-4.trinn har økt fra 64 % til 98 % fra 1991 til 2013. Dette tyder på at potensialet for hva man kan oppnå med en normativ retningslinje mht spisetiden er nådd, og at et konkret og forskriftsfestet krav om minimum 20 minutter må til får å sikre at alle elever får tilstrekkelig tid til å spise.

Det vises også i høringsnotatet til at arbeidsmiljøloven har et konkret krav om en halvtimes pause for arbeidstakere som jobber mer enn åtte timer og at barn er mer sårbare enn voksne og dermed bør det kanskje være tydeligere regulering av spisetid for barn. I følge Barnekonvensjonen skal myndighetene gjøre det som er best for barn. I praksis betyr det at når myndighetene skal bestemme noe som har med barn å gjøre, så skal de tenke på hva som er best for barna. Basert på forskningen så vil jeg si at det er nødvendig å tidfeste elevenes rett til pause på samme måte som man har sett at det var nødvendig i arbeidslivet. Argumentet om at «hverdagen i en barnehage og skole kan være uforutsigbar.» er ikke et argument for å IKKE tidfeste spisetiden, snarere tvert i mot – det viser at det er viktig for å sikre at det i denne uforutsigbare hverdagen er noe som skal være forutsigbart – nemlig tid til å spise.

Måltidsglede er et nyord i de senere folkehelsemeldinger som viser et ønske om å fremheve ikke bare det ernæringsmessige ved å spise, men også det sosiale fellesskapet og den effekten det kan ha på samhørighet og mental helse. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) er dette fulgt opp ved å sette "Måltidsglede og sunt kosthold" som første tiltaksområde – og starte med nettopp måltidene som barn inntar i barnehager og skoler. Her er anbefalingen om 20 minutters spisetid et eget tiltak (1.3), og ett av de to oppfølgingspunktene for dette tiltaket er at HOD og KD har ansvar for å «Vurdere om, og eventuelt hvordan, Helsedirektoratets anbefaling om spisetid i skolen kan tydeliggjøres bedre i tilknytning til revidering av Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.». Høringsnotatet som nå foreligger viser at vurderingen er gjort og har resultert i mange gode argumenter for en konkret minimumstid mtp å oppnå det som er formålet med forskriften, men at det likevel konkluderes med at barn ikke trenger den samme beskyttelsen av sin spisetid som det man tidligere har konkludert med at voksne gjør.

Jeg håper at departementet etter denne høringen vil benytte anledningen til å revurdere konklusjonen og gripe denne unike anledningen til å gi skolebarn minimum 20 minutter spisetid slik at det sikres et grunnlag for å utvikle spisepausen til et måltid som til fulle kan bidra til elevenes fysiske, psykiske og sosiale helse.

Med vennlig hilsen

Professor Nanna Lien

Avdeling for ernæringsvitenskap

Universitetet i Oslo