Høring om forslag til ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Det vises til høringsbrev med høringsfrist 30.12.19 vedrørende forslag til ny forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, som skal erstatte dagens forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.

Avdeling for miljørettet helsevern (MHV), Rogaland brann og redning IKS, ønsker å kommentere punktlisten i høringsbrevet. Vi gir tjenester innen miljørettet helsevern til 17 kommuner i Sør-Rogaland.

Først følger en generell betraktning om hvordan arbeidet med ny forskrift er organisert.

Generelt

• MHV er forundret over at det operative kommunale fag- og kompetansemiljøet innen miljørettet helsevern ikke har vært representert. Det operative fagmiljøet burde vært representert i arbeidsgruppene som har utarbeidet forslaget, for eksempel via utvalgt medlem fra NEMFO (Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid).

§ 2 Virkeområde

• Det er et paradoks at åpne barnehager, barneparker og dagmammaer skal reguleres av en annen og langt mer generell forskrift, når intensjonen er å tydeliggjøre krav om helse- og trivselsfremmende miljøer samt forebygge risikosituasjoner. Det kan skapes inntrykk av at åpne barnehager og barneparker er annenrangs virksomheter hvor det «ikke er så nøye» med barnas ve og vel. Kommunenes risikovurdering knyttet til dagmammavirksomhet tilsier at det er høyere risiko for dårlige tilbud både pedagogisk, psykososialt og fysisk. Barna som benytter dagmamma er ofte prisgitt dette tilbudet fordi ingen andre alternativer er tilgjengelig, samtidig som de i mange tilfeller er særskilt sårbare grunnet etnisitet, sosiokulturell bakgrunn, økonomi med mer. Dagmammaer bør sende inn oppstartmelding/godkjenningssøknad slik at MHV får oversikt over hvem som er dagmamma og slik at en godkjenning eventuelt kan trekkes tilbake. Åpen barnehage bør være meldepliktig for å skape oversikt over tilbud som finnes, og mulighet til å følge opp disse ved behov.

• Forskriften slik den er presentert er uklart knyttet til hvem den angår. Hva med for eksempel privat fotballfritidsordning, og tilsvarende type tilbud? Her trengs det en spesifisering. MHV foreslår en meldeplikt slik at muligheten for oppfølgning er tilstede.

§ 3 Ansvar for virksomhetens plikter etter forskriften

• I ny forskrift vil avvik rettes direkte til eier av virksomheten, ikke slik som i dag, til drifter. En slik endring vil kunne medføre overprøving av vurderinger, pulverisering av ansvar og mindre eierforhold og forståelse for de praktiske utfordringene som virksomheten opplever i hverdagen. MHV mener at ansvaret bør ligge i virksomheten, hos drifter. Det er denne funksjonen som er tettest på utfordringene og som sitter med det daglige ansvaret.

§ 4 Helsemessig tilfredsstillende virksomhet

• MHV opplever det positivt at fysisk miljø blir fremhevet og tydeliggjort.

• "Helsemessig tilfredsstillende" endres til "helsemessig forsvarlig", MHV opplever dette som en utvanning av innholdet i begrepet. I forskriften brukes de to nevnte begrepene om hverandre. MHV foreslår å benytte begrepet "helsefremmende" fremfor disse andre alternativene.

§ 6 Inneklima

Forskriften stiller tydeligere krav til forhold som angår inneklima, hvilket oppleves positivt og nødvendig. Men: dette fører til et skjerpet dokumentasjonskrav, og reduserer muligheten for faglig skjønn. MHV har objekt som er under forventet standard, hvor driften vil måtte legges ned dersom kravene skal etterleves fullt ut. Dette vil kunne innebære at barnehager med mer vil forsvinne, med de konsekvenser det kan få for mer avsidesliggende lokalsamfunn, og dermed barna.

§ 7 Lysforhold

• Positivt at det står at lokaler skal ha dagslys og utsyn

• Gis mulighet for ikke å ha dagslys og utsyn, hvis det er åpenbare grunner ikke er ønskelig eller nødvendigVil dette skape mindre fleksibel bruk av lokalene?

• MHV er bekymret for at rom ikke får dagslys og utsyn fordi det "ikke er ønskelig" under planlegging av lokalet, men at det ved en senere bruksendring gir lite fleksible lokaler?

§ 8 Lydforhold

• Beskyttes mot støy – slik at barn og elevers oppmerksomhet ikke svekkes eller at samtale vanskeliggjøres

• må samsvare med faglige standarder

• må være universelt utformet med hensyn til personer med hørselsnedsettelse

§ 9 Måltider og spisetid

• Positivt at det er fokus på dette området

• Det bør beskrives i veilederen hva som er "gode rammer" og "tilstrekkelig tid og ro"

§ 11 Sanitære anlegg

• Går fra "hygienisk tilfredsstillende" til "tilfredsstillende". Dette er lite presist og vi savner at det legges føringer for utforming, standard og kapasitet

§ 12 Rengjøring

• Begrepet hovedrengjøring er fjernet og erstattet med "rengjøring av overflater som ikke er tilgjengelig for daglig renhold". Teksten er diffust og legger lite føringer om hvilken kvalitet renholdet skal ha. Skolene bør ha en plan som sørger for en fullstendig nedvask minimum en gang i året. Renhold er sårbart og ofte noe av det første som kuttes ned på ved innsparinger.

§ 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr

• Positivt at planer og rutiner for å forebygge overgrep er tatt inn i forskriften.

• Risikovurderinger bør nevnes konkret og utfyllende.

• Bra at det konkretiseres at virksomhetene må ha en egen beredskapsplan. Også bra at denne skiller mellom "alvorlig hendelse" og "uønsket hendelse", som er en del av den daglige driften.

§ 15 Godkjenning

• Det må tydeliggjøres hva en godkjenning, eventuelt manglende godkjenning, betyr i praksis. Slik det er per nå har ikke godkjenning en praktisk betydning, det er tilsyn og derav avvik og merknader som styrer. MHV foreslår å fjerne godkjenningsbegrepet. Vi foreslår videre at kravet om rådgivning i planleggingsfasen må fremkomme, samt en godkjenning av oppstart basert på visse kriterier. Deretter bør tilsyn og eventuelle avvik være styrende.

• Ny godkjenningsbestemmelse innebærer en stor omlegging av kommunenes praksis, som knapt er omtalt i høringsdokumentet. Det legges opp til en oppstarts-godkjenning der det skal redegjøres for driften av virksomheten.

  I dag er praksisen i mange kommuner en totrinnsgodkjenning der godkjenningsmyndigheten involveres i planleggingsfasen, gir samtykke eller godkjenner planer. På dette stadiet etableres det et samarbeid og lukes ut forhold som det som er vanskelig å gjøre noe med i ettertid (for eksempel tilstrekkelig toaletter, store nok arealer inne og ute, lydforhold, dagslys, beliggenhet). På planstadiet sikrer vi at utforming av lokaler og bygg blir i tråd med forskriftens bestemmelser.

  I tillegg ser det ut til at endringer (utbygginger, rehabiliteringer) av etablerte virksomheter, midlertidige brakkebygg, ikke omfattes av godkjenningsplikten. Vår erfaring tilsier at tidspress ofte fører til dårlige løsninger og hastverksarbeid, og at godkjenning av helsemyndigheten er spesielt viktig i slike bygg og i slike tilfeller. Forskriften, slik foreslått, vil svekke helsemyndighetenes mulighet til å påvirke virksomheten.

§ 17 Internkontroll

• Positivt at regulering av interkontroll blir samordnet med kommuneloven og særlovene som barnehageloven og opplæringsloven.