Høringssvar fra Akademikerne

Dato: 19.05.2022

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Deres ref: 22/1212

Vår ref: 207.19

Dato: 19.05.2022

Høring om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering

Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høring om ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet, og om endringer i arbeidsmiljølovens regelverk om trakassering. Høringen er sendt våre medlemsorganisasjoner for innspill.

1. Generelt

Akademikerne støtter forslaget om å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet.

Det er positivt at departementet i tillegg foreslår flere endringer i regelverket om trakassering for å tydeliggjøre/presisere gjeldende rett. For Akademikerne er det viktig med lovgivning som fremmer likestilling og hindrer diskriminering. Vi støtter både forslaget om å innta likelydende definisjoner av begrepene trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven som i likestillings- og diskrimineringsloven, og forslaget om å presisere at seksuell trakassering omfattes av arbeidsmiljølovens vern mot trakassering. En slik presisering mener vi vil være et pedagogisk riktig grep.

Omfanget av saker som gjelder seksuell trakassering i arbeidslivet viser at lovregulering er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig virkemiddel i kampen mot trakassering. Et effektivt vern mot trakassering i arbeidslivet innebærer etter vårt syn også at virksomhetene må ha nødvendig fokus og kompetanse på håndtering av trakassering i møte med konkrete saker. Vi støtter derfor også forslaget om en lov- eller forskriftsfesting av en plikt for arbeidsgiver til å ha rutiner mot trakassering/seksuell trakassering på arbeidsplassen.

I tillegg vil vi nedenfor gi noen utdypende kommentarer til departementets vurderinger og forslag når det gjelder verneombudets oppgaver (pkt. 2) og tilsynsmyndighetenes ressurstilgang (pkt. 3). Avslutningsvis omtales kort departementets vurdering om konfliktløsningsmekanismer utenfor arbeidsplassen (pkt. 4) og varslingsreglene som beskyttelsestiltak mot vold og trakassering i arbeidslivet (pkt. 5).

2. Verneombudets oppgaver

Akademikerne støtter at verneombudets oppgaver tydeliggjøres i arbeidsmiljøloven, herunder forslaget om å inkludere det psykososiale arbeidsmiljøet som en del av verneombudets særlige satsingsområder i arbeidsmiljøloven § 6-2 andre ledd. Dette vil komme i tillegg til de særlige satsingsområdene som er nevnt i loven i dag, og vil således bli en ekstra oppgave. Samtidig er det viktig å understreke at verneombudets særskilte oppgaver bør være noe mer enn kun det fysiske arbeidsmiljøet.

Departementet foreslår også at verneombudet må få opplæring i håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen, og at dette skal presiseres i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-8. Dette både som en konsekvens av at det psykososiale arbeidsmiljøet foreslås som et av verneombudets særskilte oppgaver, men også fordi arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d har en varslingsplikt til arbeidsgiver eller verneombudet når de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Det må innebære at verneombudet må få opplæring på dette feltet. Samtidig har verneombudene allerede 40 timers opplæring som et minimumskrav. Akademikerne mener derfor at for de virksomhetene hvor det vurderes som hensiktsmessig, kan opplæring i saker om vold og trakassering inkluderes i den obligatoriske opplæringen på minimum 40 timer.

3. Behov for å tilføre tilstrekkelige ressurser til tilsynsmyndighetene

Akademikerne mener det er uheldig at det ikke tydeliggjøres i høringen at rettighetsinformasjon også har en kostnadsside.

Akademikerne ber om at departementets vurderinger omkring nasjonalt tilsyn og håndheving utdypes. Konvensjonens artikkel 10 stiller krav til hensiktsmessige tiltak for å føre tilsyn med og håndheve nasjonale lover og reguleringer om vold og trakassering i arbeidslivet. Departementet vurderer at dagens håndhevingssystem ved Arbeidstilsynet og likestillingsmyndighetene oppfyller konvensjonens krav til tilsyn og håndheving. Departementet mener at forslagene trolig ikke vil innebære økonomiske konsekvenser for Arbeidstilsynets tilsynspraksis ettersom Arbeidstilsynet allerede fører tilsyn med arbeidsmiljølovens regler om vold og trakassering. Det foreslås ikke å tydeliggjøre økte kostnader for likestillingsmyndighetene heller som følge av det økte oppfølgingsansvaret ratifisering av konvensjonen innebærer. Dette er Akademikerne kritiske til.

Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har til tross for et delvis overlappende mandat når det gjelder tilsyn og håndheving av bestemmelser om trakassering helt ulike kompetanser og virkemidler. Akademikerne finner grunn til å bemerke at det i varierende grad foreligger rutiner eller retningslinjer i de ulike virksomhetene for oppfølgning av ansatte som har blitt utsatt for trakassering i dag. Det er viktig at nytt regelverk også følges opp tilsynsmessig. Akademikerne mener økt satsning på arbeid mot trakassering og vold i arbeidslivet også bør innebære at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kapasitet til å føre tilsyn med at nytt regelverk etterleves.

Departementet antar at fordi forslagene til endringer først og fremst er en tydeliggjøring og presisering av gjeldede rett, vil ytterligere opplysninger om regelverket kunne gjøre det lettere for arbeidstaker å vurdere om vedkommende har blitt utsatt for trakassering eller seksuell trakassering på arbeidsplassen. Vi deler denne vurderingen. Et spørsmål er om en konsekvens av dette kan bli en økning i antall saker om trakassering til Diskrimineringsnemnda. Det er allerede for lang saksbehandlingstid i nemnda, og Akademikerne kan ikke se at høringen berører hvordan en eventuell økning i saksmengde påvirker Diskrimineringsnemnda økonomisk og administrativt. Med utgangspunkt i de konsekvenser høringen selv beskriver at trakassering i arbeidslivet kan få for ansatte, mener Akademikerne at det er svært uheldig om saksbehandlingstiden hos nemnda vedvarer å være lang.

4. Konfliktløsningsmekanismer utenfor arbeidsplassen

Avslutningsvis vil vi stille spørsmål ved departementets vurdering om at Norge oppfyller konvensjonens krav om konfliktløsningsmekanismer utenfor arbeidsplassen, jf. høringsnotatet pkt.11.2.2 på s. 32.

Konvensjonen artikkel 10 bokstav b pkt. ii krever at medlemstatene sikrer enkel tilgang til “hensiktsmessige tiltak og trygge, rettferdige og effektive rapporterings- og konfliktløsningsmekanismer og prosedyrer i tilfeller av vold og trakassering i arbeidslivet, slik som … konfliktløsningsmekanismer utenfor arbeidsplassen”. Etter vår vurdering bør det ses nærmere på om de omtalte konfliktløsningsmekanismene (konfliktråd mv) er tilstrekkelig for å oppfylle konvensjonens krav.

5. Varslingsreglene som beskyttelsestiltak mot vold og trakassering i arbeidslivet

Som departementet redegjør for i høringsnotatet må reglene om trakassering ses i sammenheng med blant annet varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. For at varslingsinstituttet i praksis skal fungere etter sin hensikt er det nødvendig at departementet sikrer at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig med midler til å følge opp sin tilsynsvirksomhet på dette området.

De tillitsvalgte har en viktig rolle også når det gjelder varslingsinstituttet som beskyttelsestiltak mot vold og trakassering i arbeidslivet. De bør involveres og brukes som en ressurs både på et overordnet plan og i enkeltsaker når det gjelder hvordan varslingsordningene praktiseres ute i virksomhetene.