Høringssvar fra Oslo universitetssykehus HF

Forslag til endringer i forskningetikkloven - innspill fra Oslo universitetssykehus

Dato: 30.10.2015

Svartype: Med merknad

Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 9. juli 2015 vedrørende forslag til endringer i lov av 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkloven).

Oslo universitetssykehus (OUS) stiller seg bak forslagene i høringsnotatet og vil, i tett samarbeid ved Det medisinske fakultet (UiO), følge opp de krav og det ansvar som tillegges våre institusjoner hva angår forebygging og oppfølgning av etikk og redelighet i forskning. Med bakgrunn i vår gjennomgang av høringsnotatet, der blant annet sykehusets forskningsutvalg og ledergruppe har vært involvert, så har vi funnet å knytte følgende merknader til lovutkastet:

Definisjon av vitenskapelig uredelighet

OUS støtter departementets vurdering om at et uredelighetsstempel kan ha store konsekvenser for den enkelte forsker som det rettes mistanke eller anklage mot. Av hensyn til de involverte og deres rettssikkerhet, er vi derfor enig i at det er viktig å skille mellom alvorlige (uredelighet) og mindre alvorlige brudd på anerkjente etiske normer. Vi støtter også forslaget til definisjon av uredelighet, som gjenspeiler tilsvarende definisjoner hos våre internasjonale samarbeidspartnere. OUS finner samtidig grunn til å fremheve viktigheten av at redelighetsvurdering i forskning bør forankres, forstås og utvikles innen rammen av forskningens egen selvjustis, fremfor en stringent lovregulering. Dette for å unngå unødvendig rettsliggjøring av forskningsetikken der definisjonsmakten flyttes fra forskningen til forvaltning.

§ 3 Krav til forskere og forskningsinstitusjoner

Helseforetakene er i dag underlagt en omfattende lovgivning med en rekke krav relatert til virksomhetsstyring og internkontroll. I den sammenheng ser vi det som naturlig at det også i forskningen etableres et lovpålagt systemansvar for forebygging og behandling av spørsmål om uredelighet i forskning. En operasjonalisering av det institusjonelle ansvar vil utfordre oss med hensyn til forsvarlig saksbehandling og ivaretakelse av partenes rettssikkerhet. Vi mener likevel at denne ansvarliggjøringen er viktig. For å imøtekomme utfordringen ønsker OUS, i samarbeid med Det medisinske fakultet (UiO), å arbeide for en styrking av både forskningsombudsordning og forskerutdanning, som en integrert del av vårt kvalitetssystem for forskning.

I forslag til § 3e fremgår det at institusjonene skal ha rutiner for å rapportere til Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning om forskningsetiske saker ved institusjoner. Vi legger til grunn at en slik rapportering kun skal omfatte saker som faller innenfor definisjonen av vitenskapelig uredelighet i henhold til forslag til § 6 4. ledd om forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt.

§ 6 Utvalg som kan gi uttalelse i forskningsetiske saker

OUS støtter sterkt alternativ 1 i forslag til § 6 om institusjonelle uavhengige utvalg uten en formalisert klageadgang til Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning. En lovfestet klageadgang er vi bekymret for at vil kunne føre til en utilsiktet rettsliggjøring av forskningsetikken. OUS støtter også departementets forslag om utvalgets sammensetning og mener det er fornuftig med krav om eksternt medlem, samtidig som forskningsinstitusjonene gis anledning til å etablere felles utvalg. Å åpne for felles utvalg mellom flere institusjoner kan bidra til uavhengighet, samtidig som legitimiteten til utvalgets arbeid og vurderinger gis en bred og betryggende forskningsfaglig forankring.  

Når det gjelder rollen til det nasjonale granskningsutvalget, så støtter vi departementets forslag om at dette i første rekke bør tillegges en veiledende og koordinerende funksjon i utvikling og forståelse av forskningsetiske normer relevant for redelighetsspørsmålet i forskning. Her bør man blant annet se for seg seminarserier og utarbeidelse av veiledere i regi av det nasjonale utvalget. Dette er av tiltak vi mener vil være svært nyttig for harmonisering av de institusjonelle utvalgenes arbeid.

§ 7 Rett til å melde om brudd på anerkjente etiske normer

Lovforslaget fastslår at den som bringer inn en sak kan være anonym. Etter vår vurdering er det i så fall viktig at retten til å være anonym håndteres på en måte som ikke går på bekostning av en forsvarlig saksbehandling og kravet til kontradiksjon. Dette gjelder spesielt der anklage om brudd på anerkjente etiske prinsipper kommer som en følge av en personalkonflikt. Vi ser samtidig at uten mulighet for å melde om brudd anonymt, kan dette medføre at alvorlige tilfeller av uredelighet i forskning ikke vil bli fulgt opp fordi den ansatte ikke ønsker å utsette seg for den personlige belastning dette medfører. Dette er i så fall meget uheldig og vil undergrave institusjonenes mulighet til å ta tak i samt forebygge, behandle og lære av saker om redelighet i forskning.  

 § 8 Utsatt offentlighet

OUS støtter sterkt departements forslag om utsatt offentlighet i saker som berører uredelighet i forskning, der dette er påkrevet. Ikke minst sett i lys av de konsekvenser denne type saker vil kunne ha for partenes fremtidige forskerkarriere. Dette stiller store krav til forskningsinstitusjonene med hensyn til å etablere saksbehandlingsrutiner m.m. som ivaretar både den anklagede og klager, men også samfunnets behov for innsyn.

Sanksjoner

OUS forstår av høringsnotatet at det heller ikke nå er ønskelig å etablere formelle sanksjonsregler i forskningsetikkloven. Høringsnotatet (s. 40) viser til forarbeidene til forskningsetikkloven og at eventuelle sanksjoner mot den forskeren som utvalget finner har opptrådt uredelig, ligger til arbeidsgiver eller en eventuell finansieringskilde. Vi støtter denne tilnærmingen, men understeker at utforming av riktige sanksjoner vil være komplisert og vil måtte vurderes svært nøye i hvert enkelt tilfelle. Som det fremgår på s. 37 kan det være snakk om arbeidsrettslige sanksjoner eller andre sanksjoner eller reaksjoner. Det er viktig at det utarbeides en samordnet praksis for graderte reaksjoner som er avstemt etter forholdets alvorlighetsgrad. Til aktuelle problemstilling hører også at der det blir konstatert uredelighet i forskning, kan det være aktuelt med reaksjoner som å nekte ny søknad om forskningsmidler, eventuelt å nekte personer å være veiledere. Slike reaksjoner kan eventuelt være tidsbegrensede. Dette er imidlertid en tematikk vi mener må håndteres av forskningsinstitusjonene selv og i overensstemmelse med de kriterier den eksterne finansieringskilde måtte stille for søknader.