Høringssvar fra Utenriksdepartementet

Om utkast til ny personopplysningslov - gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett

Dato: 13.10.2017

Svartype: Med merknad

Utenriksdepartementets merknader til høringen følger nedenfor. Innledningsvis ønsker departementet imidlertid å gi en kort orientering om konsulær bistand, en oppgave som er særegen for utenrikstjenesten og hvor sørsmål om behandling av personopplysninger kan komme opp.

Generelt om konsulær bistand

Utenrikstjenesten skal «gi bistand til norske statsborgere i utlandet, inkludert bistand i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall», jf  utenrikstjenesteloven § 1. Konsulær bistand kan ytes i akutte situasjoner i tilknytning til ulykker, sykdom, tyveri, dødsfall, arrestasjoner mv. og oppfølging av disse. Den konsulære bistanden kan også omfatte ivaretakelse av forvaltningsmessige oppgaver, som utstedelse av pass, utføring av vigsler, notarialforretninger mv. Oppgavene ytes etter anmodning, og i hovedsak overfor enkeltpersoner.

Konsulær bistand kan være av avgjørende betydning for den berørte. Det en forutsetning at utenrikstjenesten er kjent med hva saken gjelder for å kunne yte tilfredsstillende bistand. Av den grunn må utenrikstjenesten ha anledning til å behandle alle typer personopplysninger, herunder opplysninger av en særlig sensitiv karakter.

Nedenfor gis noen eksempler som illustrerer utenrikstjenestens behov for å kunne behandle sensitive personopplysninger.

Norske statsborgere i utlandet kan eksempelvis havne situasjoner der deres politiske oppfatning, religion, overbevisning, fagforeningsmedlemskap, seksuelle forhold eller seksuell orientering fører til at de får problemer med vertslandets myndigheter.

Norske statsborgere i utlandet kan bli utsatt for ulykker eller bli syke (inkl. akutt psykisk sykdom).

Utenrikstjenesten håndterer genetiske opplysninger og biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere en fysisk person. Dette kan for eksempel gjelde i forbindelse med DNA-prøvetaking i forbindelse med farskapserklæringer, eller knyttet til innsamling av biometriske opplysninger for passutstedelse.

I høringsnotatet bes det om kommentarer til forordningens artikler 6, 9 og  10 som stiller krav om at det må foreligge et supplerende rettslig grunnlag i nasjonal lovgivning for å kunne behandle personopplysninger som omfattes av bestemmelsene. Dette er omtalt nedenfor. I tillegg gis det kommentarer til kapittel 13.6 i høringen.

Behandlingsgrunnlag for personopplysninger (artikkel 6 nr. 1)

I høringsnotatet fremgår det at en lov som gir et rettssubjekt rett eller plikt til å utføre oppgaver i allmennhetens interesse eller å utøve offentlig myndighet, og der utføringen av disse oppgavene direkte eller indirekte forutsetter behandling av personopplysninger, tilfredsstiller kravet til rettslig grunnlag etter artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Det stilles ikke krav om at det supplerende rettsgrunnlaget eksplisitt regulerer behandling av personopplysninger.

Utenriksdepartementet mener derfor at det allerede foreligger et supplerende rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger i konsulære saker i utenrikstjenestelovens § 1 første ledd, og at det ikke er behov for å foreta endringer i gjeldende rett. Departementet anser at alle typer konsulær bistand, slik de ulike oppgavene defineres bl.a. i folkeretten, utenriks­tjeneste­loven, og relevante norske særlover, omfattes av samme hjemmelsgrunnlag.

Særskilt om sensitive personopplysninger (artikkel 9 nr. 2)

Forordningens artikkel 9 nr.1, oppstiller et forbud mot å behandle en rekke nærmere definerte personopplysninger. I artikkel 9 nr. 2 bokstav a-j oppstilles unntaksvilkår for når behandling av sensitive opplysninger likevel er tillatt.

Artikkel 9 nr. 2 bokstav g gjør unntak fra forbudet i artikkel 9 nr. 1 når behandling av sensitive personopplysninger er «nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser». For behandling med grunnlag i dette unntaket må det foreligge ytterligere rettslig grunnlag i nasjonal rett.

Utenrikstjenesten behandler sensitive personopplysninger som ledd i utøvelse av konsulær bistand. Dette anses som «nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser». I tillegg anser departementet at det foreligger ytterligere rettslig grunnlag for slik behandling, jf. utenrikstjenesteloven § 1 og annen relevant særlovgivning.

Departementet legger til grunn at dagens adgang til å innhente tillatelse fra Datatilsynet til å behandle sensitive personopplysninger vil videreføres, og at det foreligger tilstrekkelig rettslig grunnlag for dette i lovutkastets § 7 første ledd.

Særskilt om behandling av personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser (artikkel 10)

Utenrikstjenestens konsulære bistand til enkeltpersoner inkluderer bistand i forbindelse med strafforfølging i utlandet. I forbindelse med slik bistand, vil utenrikstjenesten få person­opplysninger om utenlandske straffedommer og lovovertredelser begått i utlandet. Det kan også forekomme at man i forbindelse med konsulære saker, samt i visse forvaltnings­messige saker, får kjennskap til opplysninger om norske straffedommer og lovovertredelser begått i Norge. Det føres ikke registre over straffedommer, men behandling av slike opplysninger er nødvendig i enkeltsaker for å ivareta lovhjemlede oppgaver knyttet til konsulær bistand.

Med henvisning til kommentarene til artikkel 6, legger Utenriksdepartementet til grunn at det ikke vil være nødvendig å gi supplerende bestemmelser knyttet til utenrikstjenestens behandling av personopplysninger som beskrevet i forordningens artikkel 10.

 

Brudd på personopplysningssikkerheten

Kapittel 13.6 omhandler underretning av tilsynsmyndigheten og den registrerte ved brudd på personopplysningssikkerheten. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at plikten til underretning ikke bør gjelde i den utstrekning slik underretning vil røpe opplysninger som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhets­interesser og som kan unntas offentlighet etter offentleglova §§ 20 og 21, opplysninger som det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger og opplysninger som det i lov eller medhold av lov gjelder taushetsplikt for. Dette er gjennomført i lovutkastets § 13 fjerde ledd. Det er bedt om høringsinstansenes syn på behovet for og rekkevidden av en slik unntaksregel, særlig om unntaksregelen bør være begrenset til de tilfeller der den registrerte ikke er kjent med at det behandles personopplysninger om ham eller henne.

Etter departementets syn er det et klart behov for å kunne unnta opplysninger som nevnt ovenfor. Med unntak av taushetsbelagte opplysninger, legger departementet til grunn at det skal foretas en vurdering både av forhold som taler for unntak og forhold som taler for å underrette den registrerte. Forslaget til unntaket i § 13 fjerde ledd støttes derfor.

Det antas at unntaket først og fremst vil få betydning i tilfeller der den registrerte ikke er kjent med at det behandles personopplysninger om ham eller henne. UD mener likevel at unntaket ikke bør begrenses til slike tilfeller.

Med vennlig hilsen

Øyvind Hernes

underdirektør

 

Mette Kristin Ek

rådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet signatur.