Høringssvar fra NorgesGruppen ASA

NorgesGruppen ASA - HØRING OM NY PERSONOPPLYSNINGSLOV - GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT

Dato: 16.10.2017

Svartype: Med merknad

HØRING OM NY PERSONOPPLYSNINGSLOV - GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT

Innledning

Det vises til høring om forslag til ny personopplysningslov, hvor GDPR innføres i norsk rett. Forslaget inneholder i tillegg forslag om særnorske bestemmelser på enkelte områder, herunder kameraovervåkning.

 

NorgesGruppen ASA (NG) ønsker å inngi høringssvar forslaget om nye kameraovervåkningsregler, jfr. høringsutkastets kapittel 34.

 

NG er et ledende handelsforetak innenfor forbruksvarer i Skandinavia med hovedfokus i Norge. Våre ledende konsepter i dagligvare er KIWI, MENY, SPAR og Joker. Deli de Luca, MIX og Jafs er våre ledende servicehandelskonsepter. Vår landsdekkende virksomhet danner et viktig grunnlag for den lokale verdiskapingen i det norske samfunnet. Over 1800 dagligvarebutikker fordelt over hele landet, hvorav cirka 60 prosent kjøpmannseide, tilbyr mat- og drikkevarer fra hele spekteret av store internasjonale leverandører til norske lokale leverandører.

 

NG har som en stor aktør et samfunnsansvar. En del av samfunnsansvaret er å legge til rette for ansattes sikkerhet på sine arbeidsplasser og å arbeide for å motvirke og oppklare kriminalitet. Kameraovervåkning i våre butikker utgjør en viktig del av dette.

 

NG støtter departementets forslag om å utvide slettefristen for opptak gjort på utsalgssteder. NG har i mange år arbeidet for å synliggjøre at deteksjonstiden for kriminalitet knyttet til bruk av «identifikasjon og kredittkort» er vesentlig lengre enn de 7 dagene som per i dag er personopplysningsforskriftens hovedregel. Denne svært korte slettefristen har i betydelig grad vanskeliggjort oppklaring av denne typen kriminalitet, i tillegg til at kriminalitetsforebygging har vært skadelidende.

 

I dag leveres post- og banktjenester primært i dagligvarebutikker og kiosker. Det faktum at NG i dag er en av landets største leverandører av disse tjenestene har bidratt til økning i behovet for lengre slettefrist for kameraer i NGs butikker og kiosker.

 

NG har i flere år jobbet aktivt mot Datatilsynet og Personvernnemnda ved å søke utvidede slettefrist for kameraer.

 

NG ønsker utvidet slettefrist velkommen som et nødvendig tiltak for å motvirke og oppklare dagens og fremtidens kriminalitet. Departementets forslag er et nødvendig tiltak.    

 

Utvidet slettefrist i utsalgsstedslokaler

Det vises til høringsnotatets s. 120. Når utsalgssteder nå likestilles med post- og banklokaler ved at utvidet slettefrist for utsalgssteder innføres, må den nye regelen forstås slik den har vært forstått for post- og banklokaler. Dette betyr at de kameraer i utsalgssted som er egnet til å motvirke og oppklare kriminalitet kan opereres med utvidet slettefrist.

 

NG viser til Virkes høringsuttalelse, der Virke på en god måte beskriver kriminalitetsproblematikken i varehandelen og deler av servicenæringen. NG kjenner seg igjen i Virkes virkelighetsbeskrivelse.

 

Virke viser til teknologisk utvikling og endringer i kriminalitetsbildet, som skimming, av betalingskort, id-tyverier og dokumentforfalskning. Virke viser videre til at det fortsatt finnes store kontantmengder i Norge, noe som særlig er et problem i underslagssakene i dagligvarebutikker. Virke viser også til at utvidet slettefrist på 90 dager er nødvendig på kontor/tellekontor. NG støtter dette fullt ut, og kan bekrefte at dommer viser at deteksjonstiden for underslagsaker alltid utgjør mer enn 7 dager. Personvernnemnda har gitt konkret tillatelse for utvidet slettefrist for kamera som fanger opp kontantsafe i dagligvarebutikker grunnet store kontantmengder, og slik tillatelse bør videreføres permanent gjennom nytt lovverk. NG er i likhet med Virke av den oppfatning at utvidet slettefrist bidrar til et tryggere og bedre arbeidsmiljø og at ansatte støtter utvidet lagringstid i dagligvarebutikk.

 

Det er også NGs erfaring gjennom dommer og gjennom den statistikk NG har for sine butikker, at 7 dager definitivt er utilstrekkelig oppdagelses- og oppklaringstid. NG kan likeledes stille seg bak Virkes beskrivelse av behov for utvidet slettefrist for å fange opp rekognosering samt behovet for utvidet slettefrist for alle kameraer for å kunne identifisere kriminelle som er maskert i kassepunkt.

 

Det vises dessuten til NSRs høringsuttalelse om nye løsninger som Vipps eller butikker uten kassepunkt. NG stiller seg bak NSRs syn om at dette begrunnet utvidet slettefrist for alle kameraer i utsalgssted for å kunne fange opp den kriminalitet som begrunner kamerabruk og for å kunne identifisere kriminelle.

 

NG ber, i likhet med NSR og Virke, departementet klargjøre at utvidet slettefrist gjelder hele utsalgsstedets lokaler.

Betalingsinstrument og identitetsbevis

NG stiller seg bak Næringslivet sikkerhetsråd (NSR) og Hovedorganisasjonen Virkes uttalelser om at et begrep som dekker «indentifikasjonskort» bør tas inn i lovteksten, jfr. høringsnotatets s. 120 om at bakgrunnen for departementets forslag om utvidet slettefrist er lang deteksjonstid for misbruk av både «identifikasjon og kredittkort».

 

NG stiller seg likeledes bak NSR og Hovedorganisasjonen Virkes uttalelser om at begrepene «identifikasjon og kredittkort» bør gjøres teknologinøytrale i lovteksten for bedre å dekke formålet med regelen og for bedre å møte dagens- og fremtidens teknologi. 

 

NG ber etter dette, og i likhet med NSR og Hovedorganisasjonen Virke, departementet foreslå slik ordlyd (høringsnotatets s. 133) i forslaget til § 5 annet ledd, første del av første setning:

 

«Opptak gjort på utsalgssteder som benytter betalingsinstrument eller identitetsbevis, eller …»

lokaler der post- og banktjenester leveres

NSR og Hovedorganisasjonen Virke har begge foreslått, og med en vektig begrunnelse, at den lenge eksisterende regelen om utvidet slettefrist for post- og banklokaler må tilpasses dagens situasjon. I dag leveres post- og banktjenester i stor grad i butikker. NG er i dag en sentral leverandør av slike tjenester i Norge.

 

NG stiller seg bak NSR og Hovedorganisasjonen Virkes forslag om at regelen for post- og banktjenester justeres slik at den fanger opp dagens praksis.

 

NG viser videre til, og støtter, NSRs uttalelser knyttet til postpakketjenester levert i andres lokaler. NG er enig med NSR i at konkurransehensyn tilsier at reglene må være like for postaktører som leverer tjenester i lokaler disponert eksklusivt av dem selv, som for postaktører som leverer tjenester i andre næringsdrivendes lokaler (dagligvarebutikker) eller som bruker kontraktsmedhjelpere for å levere posttjenester.

 

Vi ber departementet foreslår følgende endring i lovforslaget § 5 annet ledd:

 

«Opptak gjort på utsalgssteder som benytter betalingsinstrument eller identitetsbevis, eller i lokaler der post- eller banktjenester leveres, skal slettes senest tre måneder etter at opptakene er gjort».»

 

Adgang til å sikre kameraopptak som bevis

Behandling av personopplysninger, herunder lagring av kameraopptak, vil være nødvendig for å kunne føre bevis i rettssaker.

 

Det følger av personopplysningsloven § 9 at behandling av personopplysninger for å «å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav,» er et legitimt formål.

 

Videre følger det av personopplysningsforskriften § 1-3 at personopplysningsloven ikke gjelder for «saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.).»

 

Det finnes lite praksis rundt rekkevidde av denne bestemmelsen, men det er antatt at personopplysningsloven gjelder frem til det er foretatt et formelt rettslig skritt, for eksempel uttak av stevning. Dette betyr at personopplysningsloven, herunder slettefrist etter 7 dager, gjelder i perioden fra et opptak gjøres, og frem til en bedrift har bestemt seg for om denne vil gå til rettslige skritt, eller frem til bedriften blir saksøkt. 

 

Et kamera kan ha fanget opp at en ansatt har underslått midler, har stjålet, har utført seksuell trakassering eller for eksempel har brutt seg inn på bedriftens datasystem. Disse handlingene er alle straffbare handlinger og er dekket av kameraovervåkningens formål.  I praksis er det samtidig ofte slik at en bedrift av ulike årsaker likevel ikke ønsker å politianmelde forholdet. Isteden velges avskjedssak som ikke sjeldent blir behandlet av domstolen. I andre tilfeller krever bedriften erstatning for økonomisk tap i sivil sak.

 

Det er åpenbart at perioden fra et opptak som kan utgjøre bevis i sivil sak gjøres, og frem til det er avklart at rettslige skritt vil bli tatt, er vesentlig lengre enn 7 dager. Det foreligger i dag ingen unntak fra slettefristen på 7 dager, for opptak som kan utgjøre bevis. Vi er dessuten kjent med at Datatilsynet er av den oppfatning at dagens regelverk pålegger sletting etter 7 dager, også for opptak som kan utgjøre bevis i sivil rettssak, eller som er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav på annen måte.

 

Det vil være i strid med grunnleggende prosessuelle rettigheter samt i strid med grunnleggende rett til å gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav dersom bevis på denne måten pålegges å slettes før beviset kan brukes til å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. Annen behandling av personopplysninger enn kameraopptak, er tillatt for å gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. Her pålegges ikke sletting. For kameraopptak derimot, pålegger dagens regelverk slik vi forstår det, sletting før opptaket kan brukes som bevis.

 

Den spesielle regelen for sletting av kameraopptak slik at disse ikke kan brukes som bevis, bør ikke videreføres. Isteden bør regelen følge den ellers gjeldende hovedregelen for behandling av personopplysninger, som er at behandling er tillatt når behandling det er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav.

 

Vi ber departementet foreslå at slettefristen på 7 dager for kameraopptak ikke omfatter behandling nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav.

 

 

 

Oslo, 16. oktober 2017 

 

Vennlig hilsen
for NORGESGRUPPEN ASA

 

Bård Gultvedt