Høringssvar fra Fagforbundet

Svar på høringen Utkast til ny personopplysningslov Gjennomføring av personvernforordningen i norsk rett

Dato: 16.10.2017

Svartype: Med merknad

Innledning

Personvern og dermed innføringen av personvernforordningen berører Fagforbundets medlemmer på flere ulike måter. Personvern utgjør en del deres praktiske yrkeshverdag, det danner utgangspunktet for strukturer og organisatoriske valg på arbeidsplassen, og sist men ikke minst berører det medlemmene som individer ved at de er norske borgere og fagorganiserte. Det er positivt at Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet ønsker å ivareta personvernhensyn, spesielt med tanke på den teknologiske utviklingen som medfører større flyt av sensitive personopplysninger. Personopplysninger har allerede blitt handelsvare, og denne utviklingen er det viktig å være på vakt mot. Å nærmere definere eiendomsretten til data er derfor viktig.  Også spørsmål knyttet til hvor data lagres, hvilken lovgivning dataene kommer inn under samt hvilket land et multinasjonalt selskap ansvarlig overfor, byr på store utfordringer. 

 

Meldeplikt og forhåndsdrøfting

Generelt er det en utfordring at personvernforordningen ikke viderefører systemet meldeplikt til tilsynsmyndighetene. Dette medfører at etterkontroll i hovedsak er middelet som skal føre til etterlevelse av reglene. Spesielt når det gjelder personopplysninger er det viktig at tap og ulovlig omsetning av slike opplysninger i utgangspunktet ikke finner sted. Når personopplysningene har kommet på avveie er det ofte oppstått en situasjon som det ikke er lett å rette opp i. Forordningen må vedtas «som sådan» i norsk rett og det er dermed lite å få gjort med reglenes grunnleggende innretning. Artikkel 36 i forordningen, som omtaler drøfting med tilsynsmyndigheten, bør imidlertid være gjenstand for en fornuftig tolkning, slik at drøfting med tilsynsmyndigheten blir gjennomført i alle tilfeller hvor det foreligger en særlig risiko for rettsbrudd ved innsamling av personopplysninger. Vi håper også at Datatilsynet etablerer et godt tilsynsregime som i praksis hindrer at rettsbrudd skjer med hensyn til personopplysninger.

 

Innsyn i tillitsvalgtes epost

Fagforbundet ser med bekymring på at reglene i personopplysningsforskriften § 9-1 femte ledd foreslås opphevet. Organisasjonene har etter gjeldende rett bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i tillitsvalgte e-postkasse a) når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten eller b) når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser jfr. personopplysningsforskriften § 9-2 første ledd jfr. § 9-1 femte ledd. Dersom reglene fjernes står tillitsvalgte i realiteten uten vern når det gjelder andres innsyn i deres epost.

 Vi er uenige i at artikkel 88 i forordningen ikke åpner for nasjonal særregulering av innsyn i tillitsvalgtes epost. Hensikten med bestemmelsen i artikkel 88 er å beskytte personvernet når det gjelder behandling av ansattes personopplysninger, også med den hensikt å sikre deres utøvelse av verv som tillitsvalgte. På denne bakgrunn mener vi at reglene i den någjeldende personopplysningsforskriften § 9-1 femte ledd fremmer det formål som artikkel 88 ønsker å ivareta.

I folkeretten generelt og i fellesskapsretten er det et viktig prinsipp at folkerettslige avtaler skal tolkes slik at intensjonen bak reglene blir ivaretatt. Artikkel 88 nevner eksplisitt både lov og tariffavtaler som mulig hjemmelsgrunnlag for regler, samt aktivitet i henhold tariffavtaler som spesielt vernet. Dette innebærer at tillitsvalgtes epost skal nyte et særlig vern. At pliktsubjektet ikke bare er arbeidsgiver, men også organisasjonen hvor den ansatte er medlem, er en naturlig følge av at hensynet til den tillitsvalgtes personvern skal ivaretas. I motsatt tilfelle kan man tenke seg situasjoner hvor arbeidstaker eller myndigheter presser eller pålegger en arbeidstakerorganisasjon å uthente informasjon fra tillitsvalgtes epost. En slik situasjon vil være uholdbar. Reglene vedrørende innsyn i tillitsvalgtes epost i personopplysningsforskriften § 9-1 femte ledd bør derfor videreføres.

 

Videoovervåkning på arbeidsplassen

Fagforbundet er tilfreds med at reglene om kameraovervåkning på arbeidsplassen videreføres. Videreføring av reglene har klar hjemmel i forordningens artikkel 88. Reglene bør forstås strengt, og involvering av arbeidstakerne i forkant gjennom drøfting er nødvendig før videoovervåkning er aktuelt. Reglene om drøfting m.v. med arbeidstakerne kunne gjerne vært presisert i lovteksten. Det er viktig at opptak fra slike kameraer normalt skal slettes etter én uke jfr. utkastes § 5 første ledd.  I enkelte sammenhenger er det nødvendig å være spesielt varsom med hensyn til videoovervåkning. Dette gjelder for eksempel tilfelle hvor tillit mellom ansatte og brukere er viktig, slik som i barnevernsinstitusjoner.

Fagforbundet forventer at omfanget av videoovervåkning på arbeidsplassen ikke økes som en følge av at forordningen legger opp til etterhåndskontroll. Vi mener videoovervåkning på arbeidsplassen regelmessig vil fanges av formuleringene i artikkel 36, «high risk», noe som nødvendiggjør forhåndsdrøftelse med Datatilsynet dersom kameraer skal monteres. Det er også nødvendig øke kontroller av virksomheter som urettmessig foretar videoovervåkning av sine ansatte.

 

Videoovervåkning i barnehage, skole og skolefritidsordning

Fagforbundet mener det bør fastsettes forbud mot kameraovervåkning i undervisningstiden i skoler og barnehager, samt i skolefritidsordningen, i den grad forordninger åpner for dette. Det er viktig at skolefritidsordningen blir regnet med i denne sammenhengen, da de samme hensynene til elevers og ansattes personvern gjør seg gjeldende her. Det er flere hensyn som taler for et forbud mot kameraovervåkning. Utfordringer knyttet til kriminalitet og sikkerhet kan best løses ved hjelpe av helt andre virkemidler enn kameraovervåkning. Godt skolemiljø bør skapes ved gode og tillitsfulle relasjoner, noe som ikke blir forsterket ved bruk av kameraovervåkning. Dessuten frykter Fagforbundet at arbeidsgivers innsikt og praktisering av reglene for oppbevaring kameraopptak er mangelfulle. Datatilsynet har allerede en svært restriktiv praksis med hensyn til kameraovervåkning på skoler. Et forbud mot kameraovervåkning som ble fremmet i Dokument 8:113 S (2015-2016) vil derfor bare fastsette et forbud som allerede eksisterer i praksis.

Fagforbundet er også skeptisk bruk av roboter i undervisningen. Slike roboter har mulighet for toveis overføring av lyd og enveis overføring av bilde fra klasserommet til en elev som oppholder seg et annet sted. Eleven kan styre robotens bevegelse og dermed bildeutsnitt og kommunisere med lyd via nettilgang. Målgruppen for bruken er elever som på grunn av sykdom eller skade ikke kan være på skolen, men for eksempel er på helseinstitusjon eller hjemme. Slike roboter vil føre til store utfordringer når det gjelder personvernet både til læreren og medelevene.

Vi ønsker å understreke at mange av de någjeldende personvernregler ikke blir etterlevd i tilstrekkelig grad. Arbeidstakere både i private og offentlig sektor får, ofte uten at det er tilsiktet fra arbeidstakeren, et større tilfang av personopplysninger enn det som er nødvendig for å gjennomføre arbeidsoppgavene deres. Dette gjelder for eksempel IKT-systemer som automatisk sammenstiller personopplysninger. Dette stiller arbeidstakerne i vanskelig situasjon og kan over tid bryte ned den integriteten og tilliten de er avhengige av i arbeidshverdagen.

 

Med hilsen

FAGFORBUNDET