Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 142040

Dato: 14.09.2021

Som ikke kristen og fornorsket same har jeg vokst opp i den norske kulturarven, på siden av min egen kultur, på flere måter. Jeg begynner å bli både utålmodig og motløs, men innser at den religiøse evolusjonen kanskje må gå sin gang og forhåpentligvis med tiden tilpasses vårt årtusen. Koblingene mellom kirke, kongehus og storting er fortsatt meget sterke i det norske samfunnet. Det samme gjelder kirken og skolen gjennom faget KRLE og invitasjoner til årlige skolgudstjenester i hele grunnopplæringen.


Norske skolebarns forhold til kristendom som kulturarv bør etter mitt syn, ved siden av kunnskap, være kirkebesøk uten forkynnelse og liturgi og der gudstjenester er forbeholdt menigheten. Kirkebygningene må skolene altså gjerne besøke - med pluralistisk, objektiv og kritisk kunnskap og refleksjon på timeplanen.

Et lite skritt i riktig retning, for å skape åndelig fred i et stadig mer multikulturelt samfunn, er derfor å fjerne K'en og skolegudstjenester. På den måten kan vi skape en felles grunnforståelse om religioners, herunder kristendommens betydning for alle som vokser opp i dette landet. Først da kan vi kalle det en felles kulturarv.