Høringssvar fra Friluftsrådenes Landsforbund

Dato: 19.12.2021

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) takker for muligheten til å gi høringsuttalelse til forslaget til ny opplæringslov. Vi er paraplyorganisasjon for 28 interkommunale friluftsråd med ca 235 medlemskommuner over hele landet. Vårt formål er å arbeide for det allmenne friluftslivet gjennom egne initiativ og ved å støtte arbeidet til tilslutta friluftsråd. Friluftsrådenes medlemskommuner etterspør kompetanse og praktiske tips til å ta naturen i bruk som læringsarena. FL har i en årrekke, i samarbeid med interkommunale friluftsråd over hele landet, utvikla idehefter og bidratt med aktivitetsdager for elever og kurs for lærere i bruk av naturen som læringsarena. Vi vil med utgangspunkt i denne kompetanse gi våre forslag til tillegg og endringer i loven.

Opplæringsloven må, sammen med andre mål angitt i formålsparagrafen, gi rammer som gjør elevene i stand til å møte og bidra til å løse nåværende og framtidige utfordringer i samfunnet, som klima- og naturkrisa slik disse beskrives av FNs klima- og naturpanel og gjennom FNs bærekraftsmål. Vi mener disse aspektene burde vært klarere i formålsparagrafen, og ber departementet vurdere tydeligere og fyldigere formål på dette feltet enn «respekt for naturen».

Regjeringsplattformen fastslår at regjeringa vil utvikle en mer praktisk retta skole. Vi tillater oss også å minne om at Stortinget ved behandling av Friluftsmeldinga (Meld.St. 18 (2015-2016)) ga tilslutning til at det er et nasjonalt mål at «naturen skal i større grad tas i bruk som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge». Videre heter det i regjeringsplattformen at en vil innføre daglig fysisk aktivitet. Disse føringene bør etter vår oppfatning nå framgå direkte av opplæringsloven.

FL mener det er helt nødvendig å ta mer enn det tradisjonelle klasserommet i bruk som læringsarena om en skal gjøre skolen mer praktisk retta. Det omfatter skolens uteområder, naturen og nærmiljøet for øvrig. Erfaringene fra koronapandemien viser mange merverdier ved bruk av uteområdene som læringsarena – læringa blir mer praktisk og virkelighetsnær, fysisk aktivitet blir en del av skolehverdagen, sosialt miljø styrkes og elevenes natur- og miljøbevissthet øker. Utkastet til opplæringslov har i formålsparagrafen formulering om respekt for naturen. Slik respekt kan bare tilegnes gjennom å bruke og oppleve naturen. Derfor er det avgjørende at naturen tas i bruk som læringsarena i det daglige skolearbeidet kombinert med at elevene får oppleve andre naturmiljøer gjennom leirskole.

Ut fra ovenstående har vi følgende forslag til endringer og tillegg i opplæringsloven:

§ 1.2 Formål – forslag til nytt 3. avsnitt:

Opplæringa skal gi elevene forståelse for bærekraftsutfordringene lokalt, nasjonalt og internasjonalt, for samspillet mellom natur og menneske, og gjøre elevene i stand til å tenke globalt og handle lokalt.

§ 4-6 Om skolefritidsordning (forslag til tilføyelse understreka):

Kommunen skal leggje til rette for leik og kultur- og fritidsaktivitet, både inne og ute, i skolefritidsordninga.

Begrunnelse: Det er en stadig utvikling i retning av mer stillesitting og inneaktivitet også blant barn og unge. Vi mener derfor det er nødvendig å presisere at skolefritidsordningen skal omfatte leik og aktivitet både inne og ute.

§ 4-7 Skoletur med overnatting (vårt forslag innebærer økning fra 3 til 4 overnattinger, understreka)

Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst fire overnattingar i samanheng.

Begrunnelse: Det er svært viktig for innhold i leirskolen og leirskolenes rammevilkår at det er krav om minst fire overnattinger. Vi viser til og støtter i tillegg opp om Norsk leirskoleforenings grundige begrunnelse.

Ny § 4-8 Naturen og nærmiljøet for øvrig som læringsarena

Skolen skal leggje tilrette for at naturen og nærmiljøet elles tas i bruk som læringsarena for å gi elevane ein variert og praktisk retta skolekvardag.

Begrunnelse: Vi mener at det er nødvendig å ta naturen og nærmiljøet for øvrig i bruk som læringsarena for å gjøre skolen mer praktisk retta og gi elevene grunnleggende forståelse for bærekraft, miljø- og naturutfordringer. Tradisjonen med klasseromsundervisning er så sterkt forankra i norsk skole at vi mener en slik presisering i loven er nødvendig for å endre praksis. Det vil ofte kreve fleksibilitet i organisering av skoledagen og andre praktiske tiltak for å få til slik undervisning, og en støtte i loven vil stimulere til og støtte opp under at en finner gode løsninger på den enkelte skole.

Ny § 4-9 Daglig fysisk aktivitet

Skolen skal leggje til rette for at elevane får fysisk aktivitet kvar skoledag for å fremme trivsel, læring og helse. Departementet kan gi forskrift om dagleg fysisk aktivitet i skolen.

Begrunnelse: Regjeringspartiene har i årevis ført en viktig kamp for å lovfeste fysisk aktivitet i skolen, og gjentar det i regjeringsplattformen. Det er vel nærmest sjølsagt at det innarbeides når loven nå revideres. Vi mener det er godt dokumentert at daglig fysisk aktivitet er viktig for læring, trivsel og helse. Det har vært arbeida for et krav om en time fysisk aktivitet hver dag. Vi mener det er en for detaljert konkretisering til at den bør tas inn i loven, men foreslår heller en tydelig hjemmel til å gi forskrift om daglig fysisk aktivitet der omfang og andre forhold om nødvendig og ønskelig kan detaljeres nærmere. Det viktige nå er å fastslå et prinsipp som sikrer alle barn og unge et minimum av fysisk aktivitet hver dag.

§ 12-7 Det fysiske miljø (foreslått tillegg understreka):

Kommunen og fylkeskommunen skal i planlegginga, bygginga, tilrettelegginga og drifta av skolane og skolane sine uteområde ta omsyn til tryggleik, helse, trivselen og læringa til elevane.

Begrunnelse: Med økt vektlegging av skolens uteområde til læringsarbeid og fysisk aktivitet, er det naturlig at det presiseres at denne paragrafen også omfatter skolenes uteareal.

Vedlegg: utvalgte sitater fra regjeringsplattformen og budsjettforliket mellom A, Sp og SV:

Regjeringsplattformen

· Gradvis innføre eit dagleg sunt, enkelt skulemåltid og dagleg fysisk aktivitet i skulen, med fridom for skulane til å organisere dette sjølve.

· Vektleggje praktiske ferdigheiter tydelegare i alle fag, i kompetansemål, vurderings- og eksamensformer, og styrkje desse i etter- og vidareutdanningstilbodet for lærarar.

· Vidareføre lovkravet om leirskule i ny opplæringslov.

«Barn og unge skal oppleve at praktiske evner og ferdigheiter blir vektlagt i skulen og er verdifullt for samfunnet. Regjeringa vil styrkje praktisk læring i skulen, og begynne med ei ungdomsskulereform som skal gi elevane i ungdomsskulen meir praktisk læring og førebu dei til både yrkesfaglege og studieførebuande vidaregåande opplæring. Det må leggjast til rette for at skulane har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetodar i alle fag.»

Budsjettforliket mellom A, Sp og SV:

«Stortinget ber regjeringen om å kartlegge hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både i de praktiske og estetiske fagene- og andre fag i skolen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i de praktiske og estetiske fagene.»