Høringssvar fra Norsk Bibliotekforening

Dato: 16.12.2021

Oslo 15. desember 2021

Til Kunnskapsdepartementet

Høring om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven

Høringen fra Norsk Bibliotekforening vil bare berøre forslag til ny § 15-5 Skolebibliotek.

Norsk Bibliotekforening mener at lovverket rundt skolebibliotek må forsterkes slik at skolebibliotek får en reell pedagogisk funksjon i skolen og at alle elever får et likeverdig tilbud.

Foreningen støtter videreføring av betegnelsen skolebibliotek i lovteksten og støtter departementets klargjøring av at et skolebibliotek er mer tilpasset elevenes bruk og opplæring enn et folkebibliotek.

Norsk Bibliotekforening mener Kunnskapsdepartementets endringsforslag i opplæringsloven vedrørende skolebibliotek dessverre er en forverring i forhold til gjeldene lov og forskrift. Departementet er enig med Opplæringslovutvalget om å fjerne dagens forskrift og la sentralt innhold fra forskriften flyttes til selve lovteksten. Alt innhold fra dagens forskrift flyttes ikke til lovteksten da dagens forskrift sier at biblioteket skal være tilgjengelig i skoletiden slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Denne ordlyden er ikke videreført i ny lovtekst. Foreningen mener det er svært uheldig at bruken av skolebibliotek, og formålet med skolebibliotek heller ikke omtales i lovforslaget. Det er også uheldig med tanke på at en viktig intensjon med en ny lovtekst er at den skal bli bedre for elevene enn det lovverket som gjelder i dag. Skolebibliotekordningen gir i dag et svært ulikt tilbud til elevene. Departementets forslag til ny lovtekst vil ikke endre dette.

Tilgang til skolebibliotek varierer i dagens skolelandskap og kan være alt fra et velutviklet læringssenter med ny og variert litteratur, PC-er, leseplasser, bemannet av fagutdannede ansatte og lesestrategier, til en utdatert boksamling i et enslig rom som er åpent noen få timer i uka.

Skoler som Gulskogen i Drammen eller Spangereid i Lindesnes kommune har skolebibliotek som en del av undervisningen gjennom lesesatsing på alle trinn, mål om økt lesing, ressurs til å lære elevene kildekritikk, og å finne fram til og bruke kunnskap fra flere kilder enn læreboka. Elevene knekker lesekoden tidligere og de leser mer når lesing forbindes med noe positivt. Oslo kommune har laget en egen skolebibliotekstandard for sine skolebibliotek som tydeliggjør skolebiblioteket som ressurs for å oppfylle målene om å være et pedagogisk verktøy for elevene.

Det finnes skoler som ikke har skolebibliotek og det kuttes stadig i skolebibliotektjenesten, i Bærum, i Rana, i Fauske, i Nordre Follo og så videre. Å kutte ut fagutdannet skolebibliotekar gjør at det profesjonelle forsvinner og vil svekke bibliotektilbudet til elever og lærere. I skolen er man ellers opptatt av faglighet og profesjonalitet som for eksempel i Den kulturelle skolesekken. Det ser ikke ut til å gjelde for skolebibliotek.

I Sverige er det gjort en egen utredning om styrking av skolebibliotektjenesten SOU 2021:3 Skolbibliotek för bildning och utbildning. Utredningen konkluderer med at det er behov for en definisjon av hva tilgang til skolebibliotek betyr, og en tydeliggjøring av hva et skolebibliotek er eller skal være, altså skolebibliotekets formål. Denne presiseringen er også nødvendig å gjøre her hjemme. Skolebibliotekets utforming og innhold er av avgjørende betydning for hvordan skolebiblioteket kan fremme elevenes lese-, medie- og informasjonskompetanse. Når lovteksten blir vag, gir det dessverre mulighet til ulike tolkninger og dermed ulikt tilbud.

Forskning har vist at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller (Spørsmål til Skole-Norge 2020:14). Framtidens elever trenger skolebiblioteket som en motvekt til en fragmentert og individualisert informasjonsstrøm. I et digitalisert samfunn hvor absolutt alle kan publisere informasjon på nett, er vi avhengig av kunnskap om og forståelse for kildekritikk og kildeforståelse. Elever må kunne navigere mellom propaganda, konspirasjoner og forskningsbasert kunnskap. Denne evnen er en forutsetning for å kunne arbeide utforskende slik lærerplanene legger opp til. Elevene må få en felles referanse for hvordan kunnskap utvikles slik at kunnskap ikke blir redusert til et personlig anliggende styrt av algoritmer. Medie- og informasjonskompetanse blir av UNESCO vurdert til å bidra til å forstå informasjonsflyten i samfunnet, som en slags vaksine mot falske nyheter.

Det er en felles enighet om at lesing, og det å skape mening fra tekst, er viktig. Likevel leser norske elever mindre og dårligere. Norske 15-åringers holdninger til lesing har endret seg, og kun halvparten oppgir at de leser for fornøyelsens skyld. Det rapporteres fra nasjonale prøver i 2020 at leseferdighetene for 8. trinn har gått ned over hele landet. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger mener det er urovekkende. PISA-undersøkelsene viser at langt flere gutter enn jenter er på de laveste mestringsnivåene, også under den såkalte kritiske grensen. Hver femte elev og hver fjerde gutt risikerer å møte hindringer i videre utdanning og arbeid hvis ikke lesekompetansen øker betraktelig (Jensen, Frønes, Kjærnsli & Roe, 2020). Elevenes leseprestasjoner henger i stor grad sammen med deres sosioøkonomiske bakgrunn.

Forskning viser også at barn og unge med rik tilgang på aktuell og interessevekkende litteratur stimulerer elevenes leseengasjement. Nærhet til bøker og stor valgfrihet vekker leselysten. Med hensyn til læring finner studier fra USA, Australia, New Zealand og Storbritannia målbare positive læringseffekter av bruk av skolebibliotek i undervisningen (Hjellup, L.H. Red. 2018). Forskning viser også at elevenes skoleprestasjoner øker der lærer og skolebibliotekar samarbeider om elevenes lesing og læring, og forskning viser at leseengasjement hos elevene er med på å utjevne sosiale skiller.

Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 (NIFU Rapport 4/2014) anbefaler å tydeliggjøre Opplæringsloven på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse. SOU 2021:3 Skolbibliotek för bildning och utbildning konkluderer med at skolebibliotekar i biblioteket har en sentral betydning for et likeverdig tilbud og kvaliteten i skolebibliotektjenesten. Forskning fra Norge viser at partnerskap mellom skolebibliotekar og lærer om lesing og læring i skolen gir positive resultater (Pihl, J., Carlsten, T.C. & Skinstad van der Kooij, K. 2017). Litteratur må formidles. Kun de færreste av barn finner bøker på egen hånd, og i alle fall ikke den rette boka for den enkelte. Dette krever formidling og av noen som har nødvendig kompetanse. Foreningen vil understreke at et krav om kompetanse ikke innebærer krav om bachelor i bibliotek og informasjonsfag, men kan være en videreutdanning i skolebibliotekkunnskap.

Det er med andre ord gode grunner for å forsterke og utdype lovverket rundt skolebibliotek. Et gjennomgående kjerneelement i de nye læreplanene er utforsking og at skolen bruker flere verktøy i opplæringen. Departementet viser til at nye læreplaner vektlegger skolebibliotekets rolle også i leseopplæringen. Det krever at vi har skolebibliotek som er reelt tilgjengelig for elevene i skoletiden, hvor tilgjengeligheten i tillegg innebærer at det har aktuelt og oppdatert innhold, og at skolebiblioteket brukes i den pedagogiske virksomheten på skolen.

Departementet erkjenner i lovforslaget at skolebibliotek har et annet formål enn folkebibliotek og skal være tilpasset elevenes læring. Likevel savner vi en tydelig definisjon av hva skolebibliotekvirksomheten skal omfatte, altså skolebibliotekets formål. Hva skal skolen bruke skolebiblioteket til? I dagens forskrift står det at bibliotek skal brukes aktivt i opplæringa på skolen. Dette formålet er blitt borte i nytt lovforslag. Skolebibliotek er en del av opplæringsloven, og dermed må formålet med skolebibliotekvirksomheten være en del av opplæringen av elever i norsk skole og en del av skolens pedagogiske virksomhet.

Norsk Bibliotekforening mener det er uheldig at opplæringsloven når det gjelder skolebibliotek ikke vektlegger opplysning, utdanning, formidling eller kvalitet og aktualitet slik bibliotekloven gjør. I dag er det opp til dedikerte ildsjeler blant rektorer, lærere eller skolebibliotekarer om elever skal få et godt skolebibliotek. Det er med andre ord tilfeldigheter som spiller inn og avgjør tilbudet til elevene.

Norsk Bibliotekforening foreslår en ny lovtekst som inneholder både tilgang, formål og bemanning.

Nytt lovforslag:

  • 15-5 Skolebibliotek

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller har avtalefesta samarbeid med eit anna bibliotek. Eit skolebibliotek skal tilby aktuelle medier og vere tilgjengeleg for elevar og lærarar i skoletida.

Eit skolebibliotek har som formål å fremje elevane sin lese-, media- og informasjonskompetanse og skal vere ein integrert del av skolen sitt pedagogiske virke.

Eit skolebibliotek skal driftast og utviklast av personale med bibliotekfagleg kompetanse.

Norsk Bibliotekforening mener forslaget til ny lovtekst gir rom for lokale tilpasninger slik at skolebibliotekets organisering, omfang og innhold kan tilrettelegges skolens størrelse og lokale forhold.

Et godt og velfungerende skolebibliotek kan etableres på mange måter, med eget skolebibliotek, med en kommunal koordinator eller med et formelt samarbeid med det lokale folkebiblioteket eller andre skolebibliotek. Et skolebibliotek må styrkes med fagkunnskap, slik at elever, uansett hvor de vokser opp, får et tilbud som har kvalifisert bibliotekfaglig kompetanse, er åpent og bemannet i skolens åpningstid og er en læringsarena på tvers av fag. Et skolebibliotek må ligge i egnede lokaler i skolen eller i rimelig avstand fra skolen slik at biblioteket kontinuerlig kan benyttes i elevenes læring og inneholde en relevant boksamling innenfor fag- og skjønnlitteratur, digitale verktøy og andre medier.

Med vennlig hilsen

Norsk Bibliotekforening

Vedlegg