Høringssvar fra Ringebu kommune

Dato: 15.12.2021

HØRINGSSVAR FRA SKOLELEDERE I RINGEBU KOMMUNE TIL BEHANDLING AV FORSLAG TIL NY OPPLÆRINGSLOV

Generelt

Opplæringsloven vil styre kommunene i lang tid framover og være en viktig premiss for bygging av tillit mellom statlig og kommunalt nivå. Den vil også være viktig for tillit innad i kommunen, ikke minst mellom kommunens politiske og administrative ledelse og profesjonsfellesskapet (rektor og lærere) på skolene.

Når staten stiller detaljerte krav til hvordan kommunene skal arbeide, og definerer konkrete plikter og rettigheter som skal oppfylles, skapes ekstra dokumentasjons- og rapporteringsbehov som det til slutt er den enkelte lærer og leder som må bruke tid på. Tid og krefter brukt på at lærere følger opp elever, skoleledere følger opp og støtter lærere og kommunen følger opp og støtter skolelederne, vil i stedet måtte brukes til å dokumentere at alle gjør sin plikt (for at elevene skal få sin rett).

Et generelt forsvarlighetskrav innebærer en uheldig rettsliggjøring av det som heller bør være profesjonelt og faglig skjønn.

Det er viktig hvordan lovteksten utformes. Lange og detaljerte lovtekster gjør ikke loven mer presis og brukervennlig.

Kommentarer til konkrete lovforslag

§ 10-5 Det er i dag vanskelig og heller ikke naturlig å ha både samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg fordi det er vanskelig å skille mellom oppgavene disse to organene har, og hvem som skal møte hvor. Det bør derfor i ny lov vurderes om det framfor å opprette to ulike organ, heller bør være ett og samme organ som ivaretar oppgavene som i dag ligger til de to organene.

§ 11-1 Vi anbefaler at betegnelsen «tilpasset opplæring» fortsatt benyttes.

Tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Hva innebærer det at kommunen skal følge med på at lærerne følger med på elevenes utvikling og vurderer om de har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? God ledelse på alle nivå vil sikre at elevene får den opplæringen de skal ha. Spørsmålet er hvilke konsekvenser en lovregulering av en plikt (formulert som «følge med på») får, eller kan få, i forhold til kravene om internkontroll. Hvilke prosedyrer og dokumentasjonskrav må, eller kan, følge en lovregulering?

§ 11-9 Vi støtter forslaget om unntak fra kompetansekravene i §§ 17-2 og 17-3 for individuelt tilpasset opplæring så lenge det forutsettes at vedkommendes kompetanse vurderes til å gi eleven bedre opplæring.

§ 15-1 Vi mener § 15-1 er en unødvendig lovregulering fordi talemål handler om dialekter, ikke om skriftspråk.

§ 15-2 Vi mener at ordet «særskilt» bør tas ut fordi det er ikke selvforklarende hva slags tilrettelegging for skolen dette vil innebære.

§ 17-1 Vi mener setningen «En rektor kan leie fleire skolar» bør formuleres smalere slik at det legges faglige, og ikke økonomiske vurderinger til grunn når en kommune skal avgjøre spørsmålet.

§ 17-7 Vi støtter ikke lovregulering av plikt til en forsvarlig vikarordning. Vi er enige i at det skal være gode vikarordninger, men mener at en lovfesting av en plikt for kommunen er unødvendig. Begrepet «Forsvarlig» er upresist, og ikke gir noen nærmere avklaring ut over den plikten som kommunen allerede har til å ha nødvendig og riktig kompetanse i skolene, jfr. forslag til § 17-8.

§ 29-1 Vi støtter alternativ 2 fordi det oppleves som mest brukervennlig, jf det som tidligere er uttalt om at lange og detaljerte lovtekster ikke nødvendigvis gjør loven mer presis og brukervennlig.

Høringssvar vedatt i skoleledermøte 15.12.2021.