Høringssvar fra Haukåsen skole

Dato: 20.12.2021

Høringsnotat av 26. august 2021: Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven

Innspill fra Haukåsen skole, Oslo kommune

Haukåsen skole - byomfattende opplæringstilbud

Haukåsen skole er enn byomfattende kommunal spesialskole i Oslo kommune. Skolen gir et helhetlig spesialpedagogisk opplæringstilbud til elever med multifunksjonshemming og nevrologisk betingede vansker. Skoleåret 2021/22 har vi 84 elever, fra 1. trinn til femte året i videregående opplæring.

Flesteparten av våre elever har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). På Haukåsen skole jobber lærere, spesialpedagoger, logopeder, ergoterapeuter, fysioterapeuter, miljøarbeidere og ledelsen sammen, i laget rundt eleven, for å ivareta læring, livskvalitet og mestring. Skolen har en utadrettet virksomhet som tilbyr veiledning i ASK til alle barnehager og skoler Oslo.

Haukåsen skole ønsker å komme med merknader og innspill til forslag til rettigheter for elever med behov for ASK, knyttet opp mot tilfredsstillende utbytte av opplæringen, individuelt tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelegging og personlig assistanse. Avslutningsvis vil vi komme med kommentar knyttet kompetansekrav i skolen og samarbeid med andre instanser.

Kapittel 11 Arbeidet for å sikre at elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa

Forslag til ny lovtekst

§ 11-4 Personleg assistanse

«Elevar har rett til den personlege assistansen dei treng for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbytte av ho.»

§ 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel

«Elevar har rett til dei tekniske hjelpemidla og den fysiske tilrettelegginga dei treng for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbytte av ho. Elevane har óg rett til nødvendig opplæring i bruk av slike tekniske hjelpemiddel.

Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at dei kan komme seg til og frå skolen og ta seg fram på skolen og i heimemiljøet.»

§ 11-12 Opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

«Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få bruke eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Det same gjeld for dei som har læretid i bedrift.

Elevar og lærekandidatar har óg rett til den opplæringa dei treng for å kunne bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Denne opplæringa kan verre ein del av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter § 11-6.»

Innspill fra Haukåsen skole

Om ASK som egen rettighet

Haukåsen skole representerer elever med sammensatte og komplekse behov for tilrettelegginger i skolehverdagen. Det er viktig for oss at stemmen til elever med komplekse behov for tilrettelegging knyttet til ASK kommer frem i høringssvaret. ASK er språket til mange elever og helt nødvendig for at de skal kunne formidle behov og ønsker, forstå samtalepartneren og delta i kommunikasjon. ASK er en forutsetning for at elevene skal kunne lære grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving og regning, og for at de skal kunne bruke sitt språk (ASK) for videre læring. Haukåsen skole representerer også et betydelig antall elever med behov for ASK som supplerende hjelpemiddel i språkopplæringen. For dem er ASK et viktig hjelpemiddel på veien til ekspressivt språk og språkforståelse, og i større grad en del av det universelle opplæringstilbudet.

Det er svært viktig at retten til ASK kommer tydelig frem i opplæringsloven. Haukåsen skole støtter argumentasjonen for å videreføre særskilte lovregler om ASK i ny opplæringslov. At retten hjemles i kapittel 11, tydeliggjør at dette handler om å sikre elevene tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette er viktig for mange brukere av ASK. Haukåsen skole støtter retten til bruk og opplæring av egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonshjelpemiddel i opplæringen.

Om pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) som støttefunksjon og sakkyndig vurdering.

For å tilrettelegge opplæringstilbudet for elever med sammensatte vansker, er skolen i behov av PPT som tett samarbeidspartner. Kommunikasjonshjelpemidler, mobilitetstrening knyttet til syn, fysisk tilrettelegging og personlig assistanse er en del av det helhetlige opplæringstilbud for elever med multifunksjonshemming og sammensatte vansker.

Departementet foreslår å fjerne kravet om sakkyndig vurdering fra PPT når det gjelder bl.a. opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet. Haukåsen skole vil peke på at det er viktig at dette fortsatt er en integrert del av den sakkyndige vurderingen for elever med behov for individuell tilrettelegging. Elever med sammensatte lærevansker, og deres mulighet til å erfare og lære gjennom kontakt med omverden, skiller seg i mange sammenhenger mye fra majoriteten. Det krever spisskompetanse for å kartlegge evner og forutsetninger, skissere realistiske målsetninger og foreslå egnete former for pedagogisk arbeid og organisering. En forenklet sakkyndig vurdering, uten krav til f.eks. vurdering av tekniske hjelpemidler, kan særlig svekke opplæringstilbudet i skoler og barnehager uten et robust og kompetent lag rundt barn og elever. Det er viktig at den sakkyndige vurderingen gir en helhetlig vurdering og tilråding av hvilken tilrettelegging elevene trenger.

For å ivareta elevenes rettssikkerhet, mener Haukåsen skole at retten til bruk av og opplæring på ASK må være et enkeltvedtak med klagerett, på lik linje med individuelt tilrettelagt opplæring. Videre mener Haukåsen skole at elever med omfattende behov for ASK må ha en sakkyndig vurdering hvor det blir presisert hva innholdet skal være og hvilken kompetanse som trenges for å undervise eleven.

Kompetansekrav i skolen

Forslag til ny lovtekst

§ 11-9 Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring

«Den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring, må oppfylle kompetansekrava for å bli tilsett i lærerstilling, jf. § 17-2, og krava om relevant kompetanse i faget det skal undervisast i, jf. § 17-3.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava dersom det vil gi eleven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast for personar med ei universitets- eller høgskoleutdanning som gjer dei særleg eigna til å vareta behova til eleven.»

Innspill fra Haukåsen skole

Haukåsen skole støtter forslag om videreføring av bestemmelsene - at den som skal gi tilrettelagt opplæring må oppfylle kompetansekravene for lærerstilling. I dag er det mye spesialundervisning som blir gjennomført av ufaglærte og assistenter. For å ivareta kvaliteten i opplæringen, ser Haukåsen skole et tydelig behov for at det er pedagogisk personale som har ansvar for opplæring i ASK. Som spesialskole, med ansvar for opplæringen av elever med komplekse og sammensatte behov for tilrettelegginger, erfarer vi samtidig at det kan være større behov for en spesialpedagog med kompetanse på f.eks. multifunksjonshemming, syn, hørsel og ASK, enn en pedagog med grunnskolelærerutdanning. Haukåsen skole støtter derfor unntak fra kompetansekravet, dersom det er til det beste for eleven og vil gi bedre opplæring. Dette med forbehold om sakkyndig vurdering fra PPT og enkeltvedtak som fastslår hvilket kompetansekrav den som underviser skal ha.

Samarbeid med andre instanser

Avslutningsvis ønsker Haukåsen skole å komme med en kommentar til kapittel 24 – Samarbeid og samordning. Haukåsen skole samarbeider med mange tverrfaglige instanser, inklusive helsesektoren. Samarbeidet er viktig for at elever med spesielle behov skal få et helhetlig, kvalitativt godt tilbud. Haukåsen skole er imidlertid bekymret for at ordlyden i forslag til § 24-1 andre ledd, kan lede til at skolen pålegges flere ansvarsområder når det gjelder f.eks. individuell plan. Det er helsemyndighetene som har oversikt og kunnskap om helhetlige tilbud i bydel og på kommunalt nivå. For et godt faglig arbeid må ansvaret ligge hos riktig instans. Slik ordlyden er, framkommer det av loven at kommunen kan legge et slikt ansvar på skolene. Vi mener denne formuleringen er uheldig og kan føre til at sårbare elever blir kasteballer mellom kommunale instanser og skolen. For mange vil det være enklest om skolene gjør dette arbeidet, samtidig vil et ansvar for å følge opp sårbare elever på andre områder enn opplæring, ta store ressurser bort fra opplæringen til alle elevene ved skolen. Da mener vi skolens egentlige oppgaver undergraves.

Med vennlig hilsen


Merete Skolla Frida Eidelbrekt

Rektor, Haukåsen skole undervisningsinspektør