Høringssvar fra Porsgrunn kommune, Kommunalområde for oppvekst

Dato: 20.12.2021

Høringsuttalelse om forslag til ny opplæringslov fra Porsgrunn kommune, administrasjonen for Oppvekst

Departementet har etter vår vurdering foreslått gode forbedringer av lovverket, og skoleeier i Porsgrunn støtter dermed departementets forslag i det store og hele. Likevel ønsker skoleeier og oppvekstadministrasjonen å knytte noen bemerkninger til enkelte deler av forslaget til ny opplæringslov. Vi har valgt å henvise til kapitlene i høringsnotatet i denne uttalelsen.

Kapittel 8 Retten til et minsteantall timer med opplæring

- For å sikre tverrfaglighet på skolene, er det viktig at skolene har mulighet til å omdisponere minst 10 % av timene i de ulike fagene. På den måten åpner opp for større grad av fleksibilitet i det tverrfaglige arbeidet og den helhetlige tilnærmingen til læringsutbyttet.

- Det å ha et minstetimetall i fag sikrer helhet, sammenheng og progresjon i fagene. Noen fag, som for eksempel engelsk bør har flere timer på barne- og ungdomstrinnet, siden engelsk er et skriftlig eksamensfag.

Kapittel 9 Krav om forsvarlig opplæring

- Kravene til kvalitet i skolens virksomhet er allerede nøye regulert i lovverk og forskrifter.
Vi ser ikke da hvordan det vil styrke skolens kvalitet med et forsvarlighetskrav som er vanskelig å definere innholdet i når vi allerede har et slikt rammeverk for skolen virksomhet som omfatter alle deler av skolens virksomhet.

Kapittel 12 Opplæringsspråk, skriftspråk, læremidler og digital læringsanalyse

- Skoleeier støtter departementets forslag.

Kapittel 16 Elevenes medvirkning og skoledemokratiet

- Skoleeier mener at organer for brukermedvirkning bør videreføres for å sikre gode samarbeidsrutiner mellom skolen, foresatte, elever og skoleeier. Imidlertid bør det lages en forenklet bestemmelse vedrørende SU/SMU, da å ha to slike organer oppleves unødvendig.

- Skoleeier er redd for at samarbeidet kan bli for tilfeldig dersom ikke disse organene opprettholdes eller konkretiseres. Skoleeier mener også at plikten til et elevråd bør videreføres, men at skolen bør lage seg rutiner for saker som behandles i elevrådet. Elevens stemme og elevmedvirkning står sterkt i overordnet del, og bør derfor komme fram i flere fora.

Kapittel 14 Plikt til å delta aktivt i opplæringen, oppfølgingsplikt og om lekser

- Det er viktig at kommunen sikrer gode rutiner for oppfølging av elevfravær. Elevfravær og psykisk helse henger tett sammen, og det er derfor viktig at skolene allerede fra tidlig alder fanger opp elever med høyt fravær.

- Skoleeier mener at hjemmearbeid/lekser må tilpasses og gjennomføres slik at de har en positiv effekt på opplæringen. Det er behov for mer kunnskap om hvilken virkning hjemmearbeid/lekser har på elevenes læring, siden foresatte og andre reiser tvil om hensikten. Vi ønsker at lovverket skal følges opp med en nasjonal veileder, som gir kommunene og skolene bedre hjelp og pedagogisk begrunnelse til å gi hjemmearbeid. Skoleeier mener at begrepet “lekser” kan omdefineres til for eksempel “repetisjons- og forberedelsesarbeid”.

Kapittel 15 Samarbeidet mellom skolen og foreldrene

- Det er naturlig at foreldre får medvirke i opplæringen til egne barn, og det er verdifullt og nødvendig med et godt samarbeid mellom skole og foreldre. Skoleeier gir sin tilslutning til de foreslåtte språklige endringene, der ansvaret for foreldresamarbeidet legges på skolen og ikke kommunen, men vi er samtidig opptatt av at lovverket må tydeliggjøre ansvaret og de ulike partenes forpliktelser i større grad.

- Vi ønsker en nasjonal veileder, basert på et tydelig lovverk, der det fremgår hva et godt samarbeid innebærer. Det kan bidra til å avklare forventninger mellom de ulike partene, og dermed sikre et bedre grunnlag for dialog og et velfungerende demokrati.

Kapittel 18 Organiseringen av opplæringen

- Utvalget omtaler lærernormen spesifikt i sine forslag under 26.3.4. Vi er i hovedsak enig med utvalget i at de forslagene utvalget har kan erstatte lærernormen. Likevel mener vi det er påkrevet å ha en bestemmelse som sikrer lærertettheten. En slik bestemmelse kan ta utgangspunkt i gruppestørrelse 1. Med kravet om forsterket innsats vil det kreve en fleksibel utnyttelse av ressursene som kan variere mye fra skole til skole og fra trinn til trinn. Men en bestemmelse om lærertetthet kan sikre at variasjonene ikke blir for store og vilkårlige.

- Lærernormen bør beregnes ut fra gruppestørrelse 1 med en gjennomsnittsberegning av ressurser til spesialundervisning og særskilt norskopplæring.

Kapittel 19 Hvilken skole elevene skal gå på

- Vi støtter departementets forslag til videreføringer og endringer. Det er avgjørende for skoleeier å kunne lage lokale forskrifter for å gi et best mulig og likeverdig opplæringstilbud basert på nærskoleprinsippet.

Kapittel 20 Opplæring der læreren ikke er til stede sammen med elevene (fjernundervisning)

- Lovteksten er lang og til dels uklar. Hva innebærer «å godtgjøre at det er gode grunner»?

- Hvor tenker man seg at fjernundervisning skal foregå? Det er lite innovativt i våre øyne at dette er foran en PC i skolebygget. Lærerens rolle er også uklart beskrevet.

Kapittel 21

- Om plikt til å melde fra dersom elever ikke får tilfredsstillende utbytte: Dep vil presisere, men mener det tilsvarer dagens ordning med plikt til å si fra ved behov for spesialundervisning

- Internkontrollforskriften kan ivareta dette behovet

Kapittel 21 og 22 Universell opplæring og individuell tilrettelegging

- Vi støtter departementets forslag til inndeling i nye begreper som universell opplæring, forsterket innsats og individuelt tilrettelagt opplæring. Det handler etter vår mening om å sikre alle elevers rettigheter til et godt utbytte av opplæringen og både Nordahl-utvalget og den bestilte betenkningen fra Aslak Syse “Betenkning om grunnlovsmessige/folkerettslige aspekter for rett til særskilt tilrettelagt opplæring” underbygger behovet for å gjøre noen endringer i begreper og anvendelse av sakkyndige instanser som PPT.

- Vi mener retten til forsterket innsats, som personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, for eksempel uten behov for sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, vil føre til en utvidelse av normalitetsbegrepet og legge til rette for en mer inkluderende opplæring i tråd med Melding til Stortinget 6; “Tett På, tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehager, skoler og SFO”

- Fysisk tilrettelegging bør være en rettighet med forbehold om at det ikke er til uforholdsmessig byrde for skolen.

- kompetansen på forsterket innsats må i større grad tilføres skolene, og vi støtter forslaget om at PP-tjenestens mandat skal rettes mot alle elever og ha økt tilstedeværelse på skolene. (Kap 24)

Kapittel 25 Språkopplæring for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk

- Porsgrunn kommune støtter departementets forslag og er fornøyd med at det foreslås å videreføre plikt til kartlegging, selv om bestemmelsen allerede følger av annet lovverk (Forvaltningsloven 17). Vi mener det vil styrke et likhetsprinsipp samt for å forhindre diskriminering jr. Barnekonvensjonen artikkel 2.

- Det bør utarbeides et nasjonalt kartleggingsverktøy for å sikre likeverdig praktisering av forsterket opplæring i norsk. Dette er i tråd med Barnekonvensjonen artikkel 2.

Kapittel 30 Elevenes skolemiljø

- Skoleeier mener elevenes rettigheter blir ivaretatt best når flest mulig saker løses tidlig på lavest mulig nivå. Vi støtter derfor en presisering av at Statsforvalteren ikke skal vurdere alle delpliktene, men vurdere ut fra hvor saken står der og da.

- Skoleeier ser at aktivitetsplikten har vært nødvendig for at alle skolene har satt i gang et systematisk arbeid i skolemiljøsaker. Samtidig mener vi det er nødvendig med en kontinuerlig vurdering av hvordan man løser disse sakene sett i lys av kontradiksjonsprinsippet og at elevens opplevelse er avgjørende.

- Skoleeier støtter forslaget om at det tas inn i loven at skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i den formen og det omfanget som er nødvendig. Dette åpner for en større fleksibilitet i forhold til dokumentasjonsbyrden ut fra sakens art og omfang

Kapittel 31 Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene

- Skoleeier mener det kan sende uheldige signaler ved at opplæringsloven omtaler «at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever for å opprettholde orden eller avverge skade på personer eller eiendom», siden dette kan gi inntrykk av at fysisk inngripen er en måte å holde orden på.

- Dersom det skal stå at «at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever» må lovverket følges opp med en nasjonal veileder med konkrete praksiseksempler. Dette er nødvendig for å avklare hva som legges i føringen. Det må ikke være tvil for elever, foresatte, lærere, ledere og øvrige ansatte om hva som menes med «at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever».

Kapittel 32 Skoleregler

- Skoleeier støtter å bruke begrepet skoleregler, som omfatter regler for hele skolesamfunnet, og som også kan være fastsatt av skolen, og skal være utformet i et språk elevene forstår.

- “Skolereglene bør også gjelde for elevenes atferd utenfor skolen og utenfor skoletiden dersom atferden er relevant for skolemiljøet eller elevenes forhold til skolen, skolens ansatte eller medelever.” Det kan innebære at det reageres mot for eksempel mobbing som skjer på fritiden mellom elever, og kan komme i konflikt med andre ansvarsforhold hos foresatte

Kapittel 35 Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Porsgrunn kommune støtter departementets forslag

Kapittel 36 Privat grunnskoleopplæring i hjemmet

Skoleeier ønsker

- at loven fortsatt åpner for grunnskoleopplæring i hjemmet, men at det innføres krav om forhåndsgodkjenning fra kommunen

- at begrepet privat grunnskoleopplæring i heimen skal brukes i loven

- at det står i loven at kommunene fortsatt skal føre tilsyn med grunnskoleopplæring i hjemmet, og at det presiseres at kommunene skal føre tilsyn med opplæringen innen 3 måneder etter at opplæringen har startet opp

- at det lages en veileder som tydeliggjør innholdet i kommunens oppfølging- og tilsynsrolle

Kapittel 37

- Skoleeier mener forslaget ivaretar hensynet til en trygg skolevei for elevene, men ønsker en presisering slik at det tydeliggjøres at tilsyn i ventetiden er knyttet opp til skolens område.

Kapittel 38 Skolefritidsordningen, oppfølgingstjenesten og annen virksomhet etter loven

- Skoleeier gir sin tilslutning til forslaget om å videreføre regelen om skolefritidsordningen, fordi den er en viktig sosialiseringsarena i en tid der de fleste foresatte er i arbeid.

- Vi er fornøyd med at departementet ikke vil frigjøre rektor som ansvarlig leder når skolefritidsordningen er knyttet til en skole. Det er viktig at SFO hører inn under skolen og at rektor er hovedansvarlig.

- Øvrig SFO-ledelse/daglig leder må også ha pedagogisk utdanning, fordi det er avgjørende for kvaliteten i tilbudet, veiledningen og kompetansehevingen av SFO-ansatte.

- Skoleeier i Porsgrunn ønsker å ivareta og videreutvikle helheten mellom skole og SFO, særlig i saker som omhandler skolemiljøet.

Kapittel 41 Opplæring for ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har oppholdstillatelse i Norge

- Skoleeier er enig i at retten til både videregående opplæring og grunnskoleopplæring skal gjelde også for dem som ikke har oppholdstillatelse i Norge. I et inkluderingsperspektiv er det viktig at også denne målgruppen kommer inn i faste opplæringsrutiner uavhengig av om de får innvilget opphold eller ikke.

Kapittel 43 Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne

Porsgrunn kommune slutter seg til departementets forslag.

Kapittel 48 Personalet i skolen

- Skoleeier er i hovedsak enig med departementets forslag, men mener adgangen til å tilsette rektorer på åremål bør videreføres. Det kan gi den nødvendige fleksibiliteten for skoleeiernivået.

- Vi er fornøyd med at kravet om kommunal tilsetting av undervisningspersonale ved leirskoler med fast pedagogisk bemanning videreføres.

Kapittel 48 Faglig ansvar for opplæringen og bruk av assistenter og vikarer

Vi støtter i hovedsak departementets forslag.

- Skoleeier presiserer at det er lærerne som skal ha det faglige ansvaret for opplæringen. Kommunen vil imidlertid støtte departementets forslag om at personer med høy og relevant kompetanse, men som ikke har lærerutdanning, i særlige tilfeller skal kunne gi individuelt tilrettelagt opplæring og ha ansvaret for slik opplæring på lik linje med lærere.

- Assistenter skal kunne hjelpe til i opplæringen, og at lovkravet om veiledning av assistentene bør videreføres for å sikre en høyest mulig kvalitet på denne hjelpen. Med en forskrift om lærertetthet vil det være lite handlingsrom for å tilsette assistenter.

Kapittel 54 Internkontroll og kvalitetsutvikling

- Skoleeier mener internkontroll og krav om kvalitetsutvikling er viktig for å fremme et kvalitativt godt opplæringstilbud

- Det er imidlertid viktig for skoleeier å beholde det lokale og pedagogiske handlingsrommet kommunalt og på skolene. Internkontroll og dokumentasjon må være et redskap og ikke en byrde.

- Hvis det skal settes forsvarlighetskrav på flere områder må man tenke gjennom hva dette kan innebære for internkontroll.

Kapittel 60 Andre regler for grunnskolen og videregående opplæring

- Skoleeier i Porsgrunn støtter departementets forslag om å videreføre plikten til å tilby leirskole eller annen skoletur i ny opplæringslov. Vi ønsker at den eksisterende lovfestingen av leirskoleopplæring videreføres, for å sikre at alle elever får minst fire overnattinger på en leirskole med god kvalitet.

- Vi mener at leirskolen bidrar sammen med den ordinære skolen for å nå målene i opplæringen, og er en viktig og alternativ arena for læring, utvikling og danning. Ordningen i dag er med på å utjevne sosiale forskjeller og styrke fellesskapet gjennom å sikre deltagelse for alle i en viktig faglig og sosial begivenhet.

Kapittel 64 Ansvaret til kommunene, fylkeskommunene og staten

Porsgrunn kommune mener grunnopplæringen, som både gjelder grunnskole og videregående skole, ideelt sett burde vært forvaltet av et nivå. Vi tror imidlertid ikke denne høringen er arenaen for en så stor og omfattende endring. Likevel er det grunn til å påpeke noen utfordringer med to ulike forvaltningsnivåer i grunnopplæringen.

· Informasjonsflyt og kommunikasjon i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole

· Omfanget av tilbud

· Elever med behov for forsterket innsats

· Minoritetsspråklige elever med manglende grunnskoleopplæring

· Forhindre ungt utenforskap