Høringssvar fra Autismeforeningen i Norge

Dato: 21.12.2021

Autismeforeningen i Norge ble stiftet i 1965 og har ca. 65000 medlemmer. Foreningen er en sammenslutning av personer med diagnoser innen autismespekteret, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte.

Autismespekterdiagnoser (ASD) er gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som medfører omfattende funksjonsvansker. Vanskene griper inn i ulike livsområder og varer livet ut. ASD medfører omfattende forståelsesvansker knyttet til språk, kommunikasjon og sosiale relasjoner, uttalte begrensninger i aktiviteter og interesser, samt særegne reaksjoner på omgivelsene.

Høringssvar om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova

Autismeforeningen i Norge (AiN) stiller seg bak høringssvaret fra ISAAC Norge. Det er viktig for oss som brukerorganisasjoner å jobbe for at de elevene som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) får det rettsvernet de har krav innenfor det til enhver tid gjeldende lovverk. Det er derfor helt sentralt at lovverket både styrker, fremmer og verner deres rettigheter.

I den nye opplæringsloven har opplæringsutvalget blant annet lagt vekt på at loven skal ivareta behovene til barn, unge og voksne i grunnopplæringen. Lovens formål er ifølge utvalget å legge til rette for at barn, unge og voksne får god opplæring i et godt miljø og at alle trenger språk for å utvikle seg. Det er særlig punktet om psykososialt skolemiljø og skolens ansvar for å ivareta dette som er viktig.

I den forbindelse er det viktig for oss som brukerorganisasjon å løfte frem noen momenter vi mener ikke er tilstrekkelig vektlagt i forslaget til ny lov.

Om særlige bestemmelser for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

I likhet med ISAAC Norge ser vi i Autismeforeningen veldig positivt på at Kunnskapsdepartementet (KD) i det fremlagte forslaget har valgt å opprettholde egne bestemmelser for elever med behov for ASK og at dette også inkluderer lærekandidater. I tillegg foreslås det at alle elever skal ha rett til opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Dette er særdeles viktig for elever som har behov for ASK og er grunnleggende for å kunne ivareta disse elevenes ulike behov.

Videre leser vi i KDs begrunnelse for ASK i forslaget til ny lov (s. 201 – 202) at det i tillegg til bruk og opplæring av ASK, også skal presiseres at eleven og lærekandidaten har krav på opplæring i å bruke ASK som en integrert del av undervisningsfagene.

ASK er språk

Som beskrevet ovenfor så er ASK språk, og det er uheldig at det ikke er tatt høyde for dette i lovforslaget. Dette er AiNs hovedinnvending til utkastet til ny opplæringslov.

ASK er for de fleste barna som bruker det, deres eneste mulige språk. Mangel på tilgang til språk (ASK) kan ha svært uheldige konsekvenser, som mangelfull læring, psykisk uhelse og utfordrende atferd (Beukelman og Mirenda, 2013). Slik sett trenger barn som bruker ASK at staten lovfester ASK som språk og slik bidrar til «verne og fremme» deres språk på lik linje med tegnspråklige barn. ASK er helt nødvendig for personens språklige, sosiale og faglige utvikling. Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstatter talen fullstendig. Andre har behov for kommunikasjonsformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale og det er store variasjoner med hensyn til kognitiv og språklig utvikling hos personer som har behov for ASK. Det vil handle om alt fra personer som har liten eller ingen forståelse for talespråk, til de som har en språklig kompetanse på linje med jevnaldrende, og som forstår alt som blir sagt til dem.

AiN understreker behovet for at ny opplæringslov gir elever med behov for ASK særskilte språkrettigheter som gir dem rett til både opplæring i og på ASK. Språkopplæring og særskilte språkretter er en forutsetning for nødvendig, likeverdig og god opplæring. Det er dessverre slik at mange brukere og deres pårørende opplever at ASK-elevene ikke får nødvendig og tilstrekkelig ASK-språklig opplæring til at de kan nyttiggjøres seg den øvrige opplæringen i skolen. Denne erfaringen bekreftes i «Oppdrag 2021-019 - Om utredning av behov for tilleggstimer for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i grunnopplæringen».

Justering av bestemmelsene om ASK i forslag til ny opplæringslov

AiN foreslår at bestemmelsene om ASK blir flyttet til kapittel 3 (for grunnskolen) og kapittel 6 (for videregående skole), og at det tas inn et tillegg /en presisering (uthevet).

«Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, har rett til opplæring i og på ASK. Dei skal få bruke eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa. Det same gjeld for dei som har læretid i bedrift. Elevar og lærekandidatar har òg rett til den opplæringa dei treng for å kunne bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Denne opplæringa kan vere ein del av den individuelt tilrettelagde opplæringa etter § 11-6.»

Voksenopplæring og friskolelova

Vi ønsker samtidig at den tilsvarende formuleringen tas inn paragrafen med hensyn til voksenopplæring og friskolelova. Vi kan ikke se at det her er tatt høyde for tilsvarende endringer i ASK som i opplæringsloven. Det er viktig å understreke at helt eller delvis mangel på funksjonell tale ikke er noe som bare gjelder barn og unge, men mennesker i alle aldre.

Rett til medvirkning Vi foreslår også en ytterligere presisering av §10-2 som omhandler elevens rett til medvirkning. Slik vi ser det er det behov for å tydeliggjøre at denne retten også omhandler elever som trenger ekstra tid og tilrettelegging.

Ǥ 10-2 Elevane sin rett til medverknad

Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova. Elevane skal få tilstrekkeleg og tilpassa informasjon og har rett til å ytre meiningane sine fritt uavhengig av språk, kommunikasjonsevne og kommunikasjonsform. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning.»

Behov for ASK må forutsette enkeltvedtak og sakkyndig vurdering

AiN er av den klare oppfatning av at rett til opplæring i og på, og bruk av ASK, må ta utgangspunkt i enkeltvedtak med klagerett. Det må også foreligge en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før det fattes vedtak. Grunnet til dette er at det er behov for relevant kompetanse for å vurdere hva som vil være den mest hensiktsmessige bruken av ASK og hvordan opplæringen best tilrettelegges i hver enkelt sak.

Den sakkyndige vurderingen må klargjøre innhold i opplæringen, og hvilken kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringen.

Videre mener vi at det er svært uheldig at det i videregående skole er egen PP-tjeneste som skal gjøre en selvstendig vurdering av behovet for tilrettelegging, og at ikke den kommunale PP-tjenestens vurdering følger eleven fra grunnskole og over i videregående skole. Vi ser svært mange eksempler på at tilrettelegging i videregående skole kommer altfor seint i gang og elever derfor sliter med å henge med i fagene.

Rett til personlig assistanse, fysisk tilrettelegging/tekniske hjelpemiddel og individuelt tilrettelagt opplæring

AiN stiller seg bak KDs forslag når det gjelder den foreslåtte tredelingen; § 11-4 Rett til personlig assistanse, § 11-5 Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel og § 11-6 Individuelt tilrettelagt opplæring.

Vi vil samtidig understreke at det ikke bare er behov for fysisk tilrettelegging. Det må også tilrettelegges for kognitive funksjonsnedsettelser. Tilretteleggingen som kreves for elever med autisme overgår det som kan gjøres med individuelt tilrettelagt undervisning og er ikke begrenset til fysisk tilrettelegging. Fysisk tilrettelegging er at man tilrettelegger for fysiske funksjonsnedsettelser, men skolene skal også tilrettelegge for autisme og andre kognitive funksjonsnedsettelser.

Når det gjelder forslag til §11-7, ser vi ser behovet for en presisering i lovteksten slik at det legges inn et krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten også for de som har behov for ASK og trenger personlig assistanse/ fysisk tilrettelegging/tekniske hjelpemidler. Den sakkyndige vurderingen må inneholde en helhetlig vurdering av hva slags tilrettelegging og opplæring eleven trenger. Dette må inkludere en vurdering av hva som skal til for nødvendig opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler. Det er dessverre vår erfaring at det er mange steder er mangelfull kompetanse på kommunikasjonshjelpemidler og hva som skal til for å sikre nødvendig opplæring i bruk av disse. Det kan ikke tas for gitt at skolene selv har kompetanse til å vurdere behovet. Den sakkyndige vurderingen må foretas uavhengig av om eleven skal ha individuelt tilrettelagt opplæring eller ikke.

Behov for tilleggstimer

Pkt. “23.5.2 Videre utredning om tilleggstimer til opplæring i ASK»

AiN ser positivt på at Udir og Statped fikk «Oppdrag 2021-019 - Om utredning av behov for tilleggstimer for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i grunnopplæringen». Det foreligger nå en utfyllende rapport hvor det anbefales innføring av tilleggstimer for elever med behov for ASK. Vi støtter innholdet i rapporten og anbefalingen om en fleksibel modell for tilleggstimer. Vårt innspill er derfor at retten til tilleggstimer for elever med behov for ASK blir innarbeidet i lovforslaget.

Om relevant kompetanse

AiN er sterkt kritiske til at KD ikke vil innføre krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse for de som skal undervise i ASK. Det sier seg selv at man ikke kan drive opplæring i noe man ikke har kompetanse på. Og vi stiller også undrende til hvorfor dette punktet skal hjemles ved lov. I det bestilte «Oppdrag 2021-019» fra Udir og Statped kommer det tydelig frem at en av hovedutfordringene er at det er lite eller ingen kompetanse rundt ASK i skolen. Det er tydelig at det her er det behov for ekstra innsats og det innebærer det motsatte av reduserte kompetansekrav.

Ansvar for undervisningen

Når det gjelder ansvar for undervisningen skriver KD følgende: «Departementet ser at opplæringslovutvalgets forslag om å lovfeste et krav om at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen, sammen med et tydeligere krav om at bare lærere kan forberede og følge opp opplæringen, kan gi bedre forutsetninger for at elevenes rett til vurdering og forsvarlig opplæring blir oppfylt. Spesielt kan slike krav ha positiv effekt for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring.» Dette er en uttalelse AiN stiller seg bak. Vi er også enige i at individuelt tilpasset opplæring kan gjennomføres av andre med relevant høyskole/universitetsutdanning hvis det gagner eleven.

Hvordan sikre elever med behov for ASK et likeverdig tilbud med andre elever?

I tillegg til en lovregulering av behovet for likeverdige tilbud til alle elever, oppfordrer vi KD å vurdere å innføre en forskrift for å sikre at elever med behov for ASK får innfridd sin rett til likeverdig opplæring. Denne forskriften bør blant annet regulere innholdet i AKS-opplæringen, hva som er nødvendig og relevant kompetanse for lærere og tilgang til utvidet forberedelsestid for lærere. Det siste punktet blir også presisert i «Oppdrag 2021-019 - Om utredning av behov for tilleggstimer for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i grunnopplæringen».

Om læremidler

Både opplæringsutvalget og KD har foreslått å ikke videreføre statens plikt til å utarbeide læremidler for individuelt tilrettelagt opplæring. Det er et helt sentralt prinsipp i undervisning at læremidlene skal være universelt utformet slik at de kan brukes av flest mulig. Dette burde være et satsningsområde, ikke minst for å sikre at elever som har behov for spesielt tilpassede læremidler for tilgang til dette. «Oppdrag 2021-019» fra Udir og Statped er tydelig også på dette området og det bekreftes at det pr i dag er mangel på tilpasset pedagogisk materiell for ASK-elever.

Plikt til læremidler AiN foreslår at det i den nye opplæringsloven tas inn en paragraf som presiserer at det er statens plikt å sørge for tilpassede læremidler for elever som mottar individuelt tilpasset opplæring.

Begrepsvalg AiN stiller seg bak innføringen av begrepet «tilpasset opplæring». Etter vår oppfatning er dette det mest hensiktsmessige begrepet når det gjelder dagens norske skolehverdag.

Annette Drangsholt

Leder av Autismeforeningen i Norge

Kilder:

Beukelman, D. & Mirenda, P. (2013). Augmentative and alternative communication: Supporting children and adults with complex communication needs (4. utg.). Baltimore, MD: Brookes.

Vedlegg