Høringssvar fra Nelfo

Dato: 20.12.2021

Høringssvar fra Nelfo om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven

Nelfo viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven. Vi takker for muligheten til å svare på høringen.

Nelfo er en landsforening i Næringslivets hovedorganisasjon og Nelfo støtter dermed NHO sitt innsendte høringssvar.

Nedenfor følger våre høringssvar og innspill. Vårt høringssvar følger samme struktur som vedlegget med lovforslaget. Vi gir først noen generelle tilbakemeldinger, og deretter gir vi innspill til enkelte lovparagrafene.

Generelle tilbakemeldinger og betraktninger om lovforslaget

Nelfo er positive til gjennomgangen av opplæringsloven, og er overordnet enig i flere av departementets vurderinger og forslag. Vi ønsker å understreke viktigheten av hjemler i lovteksten. Et eksempel på dette er at opplæringslovutvalget foreslo å ta ut omtalen av rollen til de faglige rådene og Samarbeidsrådet for yrkesfag. Nelfo mente denne omtalen måtte stå som i dag, fordi den sikrer trepartssamarbeidets forankring og legitimitet, som er en bærebjelke i dagens fagopplæring.

Forslag til ny opplæringslov

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Kapittel 1 formålet med og krava til opplæringa

Nelfo støtter forslaget om å lovfeste en egen bestemmelse om hva som er formålet med loven.

§ 1-2 Formålet med opplæringa

Nelfo støtter i hovedsak slik formålet er formulert.

Nelfo støtter ikke forslaget om å bruke «dei som har læretid i bedrift» som fellesbetegnelse for lærekontrakter, kontrakter om fagbrev på jobb og opplæringskontrakter. Nelfo mener at dagens § 4-1 i opplæringsloven beholdes. Paragrafen beskriver hvem som er henholdsvis lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat og kandidat for fagbrev på jobb. Dette er begreper som er godt innarbeidet i fagopplæringen, og som tydelig skiller de ulike kandidatene og deres kompetanseoppnåelse fra hverandre, og ikke minst hvilket opplæringsløp de følger. Av den grunn er det behov for å skille mellom disse kandidatbegrepene.

§ 1-3 Læreplanverket og utdanningstilbodet

Nelfo støtter forslaget om å videreføre hjemlene til å gi forskrift om læreplanverket og hvilke utdanningstilbud som fører fram til studie- eller yrkeskompetanse (tilbudsstrukturen).

Nelfo anbefaler at forvaltning av forskrift om tilbudsstruktur delegeres til Utdanningsdirektoratet. Utviklingen innenfor teknologi krever i flere og flere sammenhenger en tverrfaglig eller flerfaglig utdanningsstruktur. Det er en fare for at tilbudsstrukturen, slik forskriften fremstår i dag, blir for lite fleksibel og det tar for lang tid å endre. Utdanningsdirektoratet står nærmere partene i arbeidslivet og kan reagere raskere og bruke eget virkemiddelapparat i nært samarbeid med partene i arbeidslivet for å gjøre nødvendige (løpende) strukturelle endringer i tilbudsstrukturen.

Kapittel 5 Rett til vidaregåande opplæring

§ 5-1 Rett til vidaregåande opplæring

Nelfo støtter forslaget om å fjerne tidsbegrensningen både for ungdom og for voksne i videregående opplæring. Samtidig mener vi det er flere forhold som ikke er fullt ut avklart verken i forslag til lov eller i høringsnotat. Dette gjelder blant annet hvilke rettigheter til opplæring kandidater har, dersom de stryker til eksamen eller fagprøve. Videre mener Nelfo det må være reguleringer som sørger for at ungdommer prioriteres til læreplass foran voksne. Vi frykter at praksis vil vise at voksne få prioritert til læreplass og at ungdom blir henvist til alternative tilbud fra fylkeskommunen. Selv om de alternative tilbudene organisert av fylkeskommunene blir bedre i samarbeid med arbeidslivet, vil de aldri kunne fullt ut erstatte et opplæringsløp i bedrift.

§ 5-2 Studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram

«Den vidaregåande opplæringa omfattar studieførebuande og yrkesfagleg utdanningsprogram. Studieførebuande utdanningsprogram omfattar tre års opplæring som elev. Yrkesfaglege utdanningsprogram omfattar til vanleg to år med opplæring som elev, og to år med læretid i bedrift. Fylkeskommunen kan godkjenne kontraktar om læretid i bedrift som vik av frå det fastsette opplæringsløpet.

Departementet kan gi forskrift om ulike opplæringsordningar for den vidaregåande opplæringa i bedrift.»

Vi mener teksten over ikke samsvarer med § 5.1 - andre ledd.

Denne bestemmelsen omhandler både opplæring i skole og bedrift, men siste del omfatter kun ordninger for bedrift. Siste del må også omfatte retten til mer opplæring i skole ved behov. Her brukes dessuten begrepet «læretid i bedrift» og «opplæring i bedrift» i samme bestemmelse.

§ 5-3 Planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet

«Fylkeskommunen skal i planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet leggje stor vekt på kva kompetanse samfunnet treng»

Nelfo støtter at det lovfestes en dimisjonering av tilbudet for videregående skole iht. samfunnets behov. Samtidig vil det innenfor fag- og yrkesopplæringen være vanskelig for fylkeskommunene alene å dimensjonere med vekt på hva samfunnet trenger, dersom ikke partene i arbeidslivet er tett på. Samtidig som loven pålegger fylkeskommunene å bygge ut videregående opplæringstilbud i tråd med kompetansebehov i samfunnet, forslås det også i loven å redusere påvirkning fra arbeidslivets parter gjennom yrkesopplæringsnemnder. Vi mener tvert imot at det er avgjørende å videreføre dagens bestemmelse om at saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen skal legges fram for yrkesopplæringsnemndene. Yrkesopplæringsnemndene som utøver dette, må styrkes gjennom å ha vedtakskompetanse ved dimensjonering av utdanningstilbudet i fylkene.

Nelfo støtter ikke forslaget om å endre loven slik at yrkesopplæringsnemndas råd i saker om godkjenning av lærebedrifter ikke skal tillegges avgjørende, men tung vekt.

Nelfo mener at det i disse sakene er det yrkesopplæringsnemndene som skal avgjøre hvilke saker som har betydning og behandle disse sakene. Vedtak i slik saker skal ha avgjørende vekt i den videre behandlingen i fylkeskommunen. Nelfo mener at ved siden av å godkjenne lærebedrifter er yrkesopplæringsnemndene viktigste oppgave å vurdere arbeidslivets behov for arbeidskraft og fylkeskommunens yrkesfaglige tilbudsstruktur. Vi mener at yrkesopplæringsnemndene på dette området må ha vedtakskompetanse og at fylkeskommunen skal saksbehandle sakene for yrkesopplæringsnemndene. Yrkesopplæringsnemndene må i slike saker ha god kontakt med bedriftene og partene i sin region for å sikre et godt grunnlag for vedtak om dimensjonering.

Lovfestet rett til læreplass har vært drøftet i flere år. Nelfo og NHO-felleskapet har gått mot dette fordi vi ikke har sett hvordan dette skulle kunne gjennomføres i praksis. Dersom departementet gir yrkesopplæringsnemndene vedtakskompetanse når det gjelder dimensjonering av det yrkesfaglige utdanningstilbudet, vil vi, sammen med NHO felleskapet være villige til å diskutere med departementet hvordan arbeidslivet sterkere kan forplikte seg til å tilby læreplasser til de elevene som kommer fra vg2-tilbudene og i noen grad fra vg1.

§ 5-5 Rett til omval

«Elevar har rett til så mange omval som dei ønskjer, innan søknadsfristen for inntak det kalenderåret dei fyller 19 år. Dei som ikkje har nytta retten til omval før denne fristen, har rett til eitt omval seinare»

Nelfo støtter dette forslaget, men stiller spørsmål om dette bare gjelder kun elever og ikke lærlinger. Vi mener lærlinger skal ha samme rett til omvalg som elever etter at de er 19 år.

§ 5-8 Gratis vidaregåande opplæring

Nelfo støtter forslaget om gratis videregående opplæring. Samtidig er det uklart for oss hva teksten «til vanlig gjør det nødvendig å ha» innebærer. Vi frykter der kan bli store forskjeller mellom fylkeskommunene og fra elev til elev. Avhengig av hva fylkeskommunene legger inn i dette tolkningsrommet vil en konsekvens av dette kunne føre til at elever og lærlinger blir pålagt store kostnader. Det igjen vil kunne føre til en usosial profil i den videregående opplæringen hvor «billige» utdanninger får fortrinn fremfor de som er noe dyrere.

Kapittel 7 Opplæring i bedrift

§ 7-3 Heving og oppseiing av kontrakt om læretid

Nelfo støtter i hovedsak forslaget.

Det foreslås at opplæringsloven fullt ut skal regulere opphør av både arbeidsavtale og lærekontrakt. Siden heving av lærekontrakt løftets fra forskrift til lov, mener Nelfo at det bør være en generell rett til uttalelse før fylkeskommunen fatter vedtak om heving av lærekontrakt. Dette innebærer at lærlingen bør ha en generell rett til uttalelse, og at bedriften bør likeledes ha en generell rett til uttale seg. Årsaken til dette er å verne lærlingen ytterligere, da vi erfarer at lærlinger kan be om å heve kontrakten på impuls eller er en lite gjennomtenkt beslutning. Dette mener vi er uheldig. Det ligger et sikkerhetsnett i at bedriften kan belyse saken bedre, enn at det foretas raske avgjørelser om heving av lærekontrakt. Med en generell uttalelsesrett vil også forholdene og årsakene til ønske om heving av kontrakt komme bedre frem. Videre mener vi loven også må omhandle problemstillinger rundt tilfeller med avbrytelse av lærekontrakten og eller arbeidsavtalen i en periode f.eks. grunnet permisjon, sykdom, pandemi og lignende.

§ 7-4 Kva rettar og plikter dei med læretid i bedrift har som arbeidstakarar. Tilhøvet til arbeidsmiljøloven

«Dei som har læretid i bedrift, er arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar [..]»

Nelfo støtter forslaget.

Dei første seks månadene av arbeidsforholdet kan arbeidsavtalen likevel seiast opp etter reglane i arbeidsmiljøloven §§ 15-3 og 15-6 dersom det er inngått kontrakt om full opplæring i bedrift. Kontrakten om læretid fell bort dersom arbeidsavtalen blir oppsagd [..]»

Nelfo støtter forslaget om at arbeidsforholdet har en prøvetid på seks måneder dersom det er inngått kontrakt om full opplæring i bedrift, men at det gjøres unntak for de som har ungdomsrett.

Femte delen – førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

Kapittel 18 Rett til førebuande opplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

Nelfo støtter forslaget om rett til opplæring for voksne. Samtidig har vi nedenfor kommentert noen utfordringer med forslaget som vi mener ikke fullt ut er avklart i forslag til lov og i høringsnotatet.

Forslag til ny opplæringslov fjerner i prinsippet tidsbegrensingen i videregående opplæring. I dagens lov gjøres det et skille mellom ungdomsrett og voksenrett ved 25år. I det nye forslaget kan de som i det året de fyller 19 år velge om de vil fullføre opplæringen med ungdomsrett eller voksenrett. Det betyr at ungdomsretten nå smelter sammen med voksenretten på en måte vi ikke har sett tidligere.

Utdanningsdirektoratet har sammen med kommunene og fylkeskommunene ansvaret for opplæring frem til fullført ungdomsrett i henhold til dagens lovverk. Når det gjelder voksenretten var det tidligere Kompetanse Norge, nå Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) som i hovedsak har det ansvaret. Den nye loven åpner for at voksenretten kan tre inn allerede det året en elev eller lærling fyller 19 år.

Partene i arbeidslivet har gjennom SRY og de faglige rådene innflytelse på fag- og yrkesopplæringen gjennom Utdanningsdirektoratet på sentralt nivå mens partene i arbeidslivet har gjennom yrkesopplæringsnemndene og prøvenemdene innflytelse på fylkeskommunalt nivå. I all hovedsak dreier det seg om videregående yrkesfaglig opplæring frem til og med fullført med ungdomsrett.

I det nye lovforslaget får voksne nå utvidet rett, blant annet opplæring i bedrift på lik linje med ungdomsrett og som følger av kapittel 7. Dersom Fylkeskommunen tilbyr det, kan også voksne som oppfyller vilkår i §18.3 velge å få opplæring etter §5.1

Nelfo mener det er uklart i lovforslag og høringsnotat hvilken rolle og innflytelse partene i arbeidslivet vil ha for videregående opplæring for voksne. Dette gjelder særlig sentralt, men også på fylkeskommunalt nivå. Nelfo anbefaler derfor at all opplæring på videregående nivå, både for ungdom og voksne, forvaltes av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med fylkeskommunene og yrkesopplæringsnemndene. Det er med på å sikre partene i arbeidslivet nødvendig innflytelse gjennom SRY og de faglige rådene med politisk og faglige råd.

§ 18-4 Rett til yrkesfagleg rekvalifisering

Nelfo støtter forslaget.

Samtidig mener vi at Departementet bør foreslå hjemmel til å gi forskrift om hvem som har rett til rett til yrkesfaglig rekvalifisering og om inntaket til opplæringa.

Kapittel 23 Godkjenningsordningar og privatistordningar

§ 23-2 Praksiskandidatar

Den som har ein allsidig praksis som er 25 prosent lengre enn det fastsette opplæringsløpet for eit lærefag, kan melde seg til fag- eller sveineprøva utan opplæring i skole eller bedrift. Fylkeskommunen avgjer om praksisen kan godkjennast og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

Nelfo støtter forslaget, men det må klart frem at den allsidige praksisen gjelder det faget kandidaten tar sikte på å melde seg opp til for fag-eller svenneprøve.

Vennlig hilsen

Nelfo

Ove Guttormsen
Administrerende direktør

Dette dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur.

Vedlegg