Høringssvar fra Transportbransjens Opplæringskontor for Møre og Romsdal SA

Dato: 20.12.2021

Høringsuttalelse om forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova fra Transportbransjens Opplæringskontor for Møre og Romsdal SA (TOK)Representerer 120 medlemsbedrifter innen yrkessjåfør og logistikkfaget i Møre og Romsdal

Om departementets punktvise oppsummering av forslag i høringsnotatet, kapittel 42.6.7 Opplæringskontor

TOK støtter departementets vurdering om at det er flere fordeler ved å regulere opplæringskontor, og støtter Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2020–2021) som viser et sterkt ønske om at opplæringskontorene skal være sentrale også i framtiden, og ber regjeringen om å videreføre lovfestingen av opplæringskontorer. Vi deler departementets vurdering om at regelverket vil harmonere bedre dersom alle, og ikke bare noen av de sentrale aktørene, reguleres i opplæringsloven. Vi ser frem til samarbeid om formuleringer av mer detaljerte regler i ny forskrift. Den vil sørge for felles praksis, fjerne uklarheter om opplæringskontorenes ansvar og oppgaver og gjøre det klart hva som kreves og kan delegeres i samarbeidet mellom medlemsbedrift og opplæringskontor. TOK ønsker at opplæringskontorene får en særskilt definisjon i Opplæringsloven på linje med ordlyden som var i Lov om fagopplæring i arbeidslivet (LOV-1980-05-23-13) gjeldende fra 1980 – 1998.

Om forslag til ny opplæringslov kapittel 7: Opplæring i bedrift, § 7-2 Inngåing og endring av kontrakt om læretid

TOK er enig i at de som skal ha læretid i bedrift, skal skrive kontrakt om læretid og at denne skal godkjennes av fylkeskommunen. Vi mener at det i ny forskrift må formuleres regler som gjør at opplæringskontor som en del av et trepartsforhold skal være ansvarlig part i en lærekontrakt og at denne kontrakten følger arbeidsavtalen.

Om forslag til ny opplæringslov kapittel 7: Opplæring i bedrift, § 7-3 Heving og oppseiing av kontrakt om læretid

TOK er enige i at en kontrakt kan sies opp dersom partene er enige i det, men mener at det i forskrifts form må sikres at opplæringskontor kan inngå kontrakter på vegne av medlemsbedrifter. Da får medlemsbedrifter det sikkerhetsnettet de trenger for å våge å påta seg ansvar for opplæring. Det er også en styrke for lærlingen at kontrakten kan fortsette å gjelde selv om arbeidsavtalen avsluttes. Lærlingen kan fortsette sitt læreløp i andre medlemsbedrifter uten å måtte gjennom prosessen og risikoen som følger med heving av lærekontrakt.

Om forslag til ny opplæringslov kapittel 7: Opplæring i bedrift, § 7-5 Godkjenning av lærebedrifter

TOK støtter departementets forslag om godkjenning av opplæringskontor som ansvarlige part og deling av ansvaret mellom opplæringskontor og medlemsbedrifter som er knyttet til kontoret fordi det er dette medlemsbedriftene ønsker. I vårt fylke er i gjennomsnitt 93% av lærekontraktene via opplæringskontor. Samarbeidet gir tilhørighet og sikkerhetsnett for både bedrift og lærling. De formelle kravene om blant annet interne opplæringsplaner, dokumentasjonsverktøy og universell opplæring fører til at medlemsbedriftene ønsker tilknytning til våre fagspesifikke pedagogiske miljøer som et tillegg til samarbeidet de har med egen bransje eller sektor, skoler og fylkeskommune.

TOK mener at loven bør stille krav om fylkeskommunal godkjenning av hver enkelt medlemsbedrift. TOK mener det er grunn til å stille krav til organisasjonsform for opplæringskontorer som øverste ansvarlige for lærekontraktene, og at opplæringskontorene må være organisert slik at medlemsbedriftene har full råderett over virksomheten og virksomhetens økonomi gjennom sitt eierskap, årsmøte og styrevedtak. Opplæringskontor må være egne rettsobjekter hvor økonomien i kontorene enkelt kan kontrolleres og er transparent. Alle er tjent med at kontorene har et aktivt eierskap fra medlemsbedriftene og solid styring over drift og økonomi og transparente regnskap.

Om forslag til ny opplæringslov kapittel 7: Opplæring i bedrift, § 7-6 Krav til lærebedrifter Alternativ 2

TOK støtter kravene slik de er formulert i alternativ 2 og vil understreke verdien av at leder av opplæringskontor kan påta seg rollen som ansvarlig leder for lærlingene i lærekontraktene. For faglig leder og instruktørene i medlemsbedriftene er dette en viktig støtte som gir fleksibilitet og utviklingsmuligheter for fag- og yrkesopplæringen.
I næringslivet kommer det ofte nye produkter, tjenester og arbeidsmetoder inni i driften, og dermed får lærebedriften muligheter for å gi opplæring i nye lærefag. I påvente av ansatte som kan ta denne rollen, kan ansvarlig leder fra opplæringskontoret låne bort andre faglige ledere fra opplæringskontoret, eller andre medlemsbedrifter i en periode, slik at opplæringen kan komme i gang for lærlingen.
Det bør stilles krav til opplæringskontor for å sikre at alle tar det ansvaret det er å være ansvarlig for lærlingenes opplæring. Samtidig bør den enkelte fylkeskommune gjennomføre årlig revisjon for å avdekke god drift eller mislighold i opplæringskontor og uavhengige lærebedrifter. TOK ser frem til samarbeid om utarbeidelse av forskrift om hvilke regler som skal gjelde opplæringskontor som ansvarlig part i en lærekontrakt, og om de skal skille seg fra regler for enkeltstående/frittstående lærebedrifter.

Om forslag til ny opplæringslov kapittel 7: Opplæring i bedrift, § 7-8 Tilskot til lærebedrifter [og opplæringskontor]

TOK støtter at departementet skal vurdere en nærmere regulering av lærebedriftssamarbeid i forskrift til opplæringsloven og mener at det er avgjørende viktig at opplæringskontorene som ansvarlig part skal få tilskuddet utbetalt til medlemsbedriftenes dedikerte felles konto. Når opplæringskontorene er ansvarlig part og økonomien følger kontrakten, er det Årsmøte og styre i opplæringskontoret som med bakgrunn i vedtektenes bestemmelser gjør vedtak for bruk og fordeling av midler fra det statlige tilskuddet. Styret og Årsmøte fordeler midlene mellom medlemsbedriftene og opplæringskontoret basert på variasjoner i grad av veiledningsbehov og aktivitet som næringen har behov for. Denne fleksibiliteten gir ledelsen av kontoret muligheten til å drive en sosial profil i opplæringen. Det vil si at opplæringskontoret i perioder og tilfeller som krever det, kan bruke mer eller mindre tid og ressurser på èn lærling og èn medlemsbedrift, enn en annen. Det er i det lange løpet vinn-vinn for alle parter, spesielt for lærlingen.

Vi ønsker å beholde denne sosiale profilen som gjør at flere bedrifter tar samfunnsansvaret det er å gi mange personer opplæring, ikke bare ta inn kandidater for eget rekrutteringsbehov. Det blir jevnere kvalitet på opplæringen totalt når medlemsbedriftene mottar deler av det statlige tilskuddet, og ikke blir trukket eller fakturert ut fra en vurdering av det enkelte læreløp.

Vi har grunn til å anta at færre bedrifter vil prioritere å gi lærlingene ekstra fagkurs og ikke lovpålagte tilbud om dette faktureres i etterkant. Når lærlingtilskuddet utbetales til opplæringskontoret og ledelsen av kontoret forvalter dette på vegne av medlemsbedriftene, utvikles bedriftene i regi av den bransjen eller sektoren de er en del av og får et fagmiljø i tillegg til det fylkeskommunen tilbyr.
At vi er ansvarlig og formell part gir oss dessuten tilgang til fylkeskommunens verktøy VIGO, en ressurs som bedriftene i mindre grad enn oss har kapasitet og kompetanse til å utnytte fullt ut.

Om departementets punktvise oppsummering av forslag i høringsnotatet, kapittel 42.6.7.2 Opplæringskontorer som lærebedrift – ansvar og oppgaver

TOK forstår at departementet stiller spørsmål ved om det beste er å videreføre dagens regler helt uendret, eller om reglene i noen grad bør justeres slik at vi får en felles praksis for hvilket ansvar og hvilke oppgaver opplæringskontor skal ha, og hvilke oppgaver som ligger hos medlemsbedriftene. Vi mener det er viktig å få på plass klare regler som sikrer kvalitet i opplæringskontorenes og fylkeskommunens arbeid, med et tydelig og aktivt bedriftseierskap som har transparent økonomi.
Norsk fag- og yrkesopplæring trenger et lovverk som bidrar til å sikre kvalitet og kan styrke omdømmet så vi kan lykkes med å få en bedre balanse i arbeidsmarkedet mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse og et samfunn preget av mer inkludering med færre utenfor arbeidslivet. Opplæringskontorene ønsker ikke omtales som - eller kun reguleres «som et bindeledd» mellom skole og arbeidsliv eller «en enhet for samarbeid mellom lærebedrifter». Opplæringskontorene er mer enn det. (Se høringssvaret vårt under § 7-8 Tilskot til lærebedrifter og opplæringskontor). TOK ønsker at opplæringskontorene skal forbli ansvarlig part i lærekontrakten sammen med medlemsbedriftene, og mener at det å regulere opplæringskontor vil styrke fagopplæringen og føre til utvikling.

Om departementets punktvise oppsummering av forslag i høringsnotatet, kapittel 42.6.5.1 Ikke innføre rett til læreplass
TOK støtter departementet i at man ikke kan innføre rett til læreplass i bedrift. Vi forstår at det er et ønske å gi elever et annet opplæringstilbud på yrkesfag videregående trinn 3, men understreker at hvis det alternative tilbudet baseres på utstrakt bruk av praksis i bedrift, må fylkeskommune pålegges ansvar for å få denne bedriften til å søke om å bli godkjent som medlemsbedrift i et opplæringskontor eller selvstendig lærebedrift og dermed kunne ansette eleven som lærling. TOK oppfordrer også departementet til å stimulere opplæringskontorene og deres medlemmer til å garantere at kvalifiserte søkere får læreplass. Forskriften bør sikre at fylkeskommunen inngår et forpliktende samarbeid med opplæringskontorene for å rekruttere søkere til å dimensjonere tilbudsstrukturen mer etter fag som har ledige læreplasser. Da vil det også bli mer balanse mellom tilbud og etterspørsel etter yrkesfaglig kompetanse i arbeidsmarkedet.

Avslutning

Mange av våre eiere (medlemsbedriftene) ønsker at opplæringskontoret samarbeider med skolene og skoleeiere om karriereveiledning, rekruttering, kurs, tilrettelegging av fagprøver og formidling. Kjernevirksomheten til opplæringskontorene er imidlertid å følge opp lærlingene og de ansatte i medlemsbedriften slik at lærlingene kan fullføre og bestå sitt opplæringsløp. Vi samarbeider ikke bare med fylkeskommunen om fagopplæring. NAV, Oppfølgingstjenesten, arbeid- og inkluderingsbedrifter og kommunene er også opptatt av fag- og yrkesopplæring. Felles for alle er ønsket om kontakt med bedrifter som kan ta inn mennesker med behov for opplæring og inkludering, og de fleste henvender seg til opplæringskontorene. Det har tatt noen ti-år for våre eiere å utvikle metodikk for å matche rett kandidat med rett bedrift, med rett tilskudd og rette rammebetingelser. Nå er tiden inne for å vise opplæringskontorene tillit gjennom å videreføre lovfesting og strukturere, regulere og finansiere arbeidet vårt i lov og forskrifts form.

Transportbransjens opplæringskontor for Møre og Romsdal SA