Høringssvar fra Skolelostjenesten

Dato: 17.12.2021

Høringssvar til: «Høyring Forslag til ny opplæringslov og endringar i friskolelova»

Fra Skolelostjenesten, Oslo kommune

Kapittel 28 Opplæring i kvensk og finsk

Opplæringslovsutvalget foreslår: Å videreføre retten til opplæring i kvensk og finsk for elever med kvensk eller norskfinsk bakgrunn, se forslag til § 3-3.

Skolelostjenesten mener:

Skolelostjenesten er enige med utvalget om at retten til opplæring i kvensk og finsk videreføres.

Vi ønsker i tillegg tilsvarende rettigheter for elever som har minoritetsspråket romanés som morsmål.

Språket romanés er, i likhet med kvensk og finsk, vernet av Europarådets minoritetsspråkpakt, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og den nye Språkloven. Så lenge dette ikke synliggjøres i opplæringsloven får ikke dette betydning i praksis. På grunn av språkets status som nasjonalt minoritetsspråk er Norge forpliktet til å verne og fremme romanés.

I rapporten Kulturell berikelse-politisk besvær: Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019 beskriver Telemarksforsking situasjonen for romanés som kritisk.

«Når det gjelder dokumentasjon og utvikling av språk, har økonomiske virkemidler bidratt til flere tiltak, fortrinnsvis til styrking av kvensk. Likevel er situasjonen for det kvenske språket fortsatt kritisk. Til tross for at også de omfattes av minoritetsspråkpakten, har både romani og romanes i liten grad blitt tilgodesett med tiltak og prosjektmidler, og for begge disse språkene er situasjonen kritisk. Flere informanter vektlegger f.eks. betydningen av å utvikle strategier for å styrke romanes som morsmål. I dag er romanes et levende språk, men det er truet. En av grunnene er at det ikke har lykkes minoriteten å få morsmålsundervisning på sitt språk. En informant forklarer situasjonen slik:

Oslo sier prinsipielt nei til morsmålsundervisning. Det virker ikke som om kommunen forholder seg til at rom er en nasjonal minoritet, og bruker samme argumenter ovenfor alle minoriteter. Da blir det lite hold i rammekonvensjonen.

Fram til nå har det heller ikke vært andre større språkprosjekter for rom. Slik vi har forstått det, er det satt krav til samarbeid med akademiske miljøer når det gjelder språkprosjekter. Disse finnes nærmest ikke for romanes og romani. Det synes heller ikke å være planer for hvordan dette skal løses. Flere av våre informanter forteller at mangel på morsmålsundervisning i skolen er en av de viktigste grunnene til at rom ofte ikke sender barna i barnehage. Tiden fram mot skolealder er viktig dersom barna skal lære sitt eget morsmål.» (Telemarksforsking, 2019, s. 84)

Skolelostjenesten undrer seg over at det i høringsnotatet påpekes hvordan de nasjonale minoritetsspråkenes kvensk og finsk har krav på særskilt ivaretakelse, samtidig som romanés ikke sikres tilsvarende. Dette er også et nasjonalt minoritetsspråk med tilsvarende utfordringer.

Vi mener at retten til å lære romanés som morsmål bør være lik retten til å lære kvensk eller finsk i forslaget til ny opplæringslovs § 3-3. Det bør ikke sees i sammenheng med § 3-6, om retten til særskilt språkopplæring, der det vil bli behandlet som et hvilket som helst annet minoritetsspråk i den norske skolen. Det er behov for å synliggjøre i opplæringsloven de rettighetene som følger med statusen romanés har som et nasjonalt minoritetsspråk.

Vi vet også at et godt utviklet morsmål er viktig for elevers evne til å ta til seg ny fagkunnskap på norsk.

Kapittel 14 Lekser

Opplæringslovsutvalget foreslår i § 10-6 at “Skolen kan påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletida (lekser). Det må takast omsyn til at elevar har rett til kvile og fritid”.

Skolelostjenesten har erfart at lekser kan føre til:

· manglende mestring og økt engstelse

· manglende motivasjon

· konflikt i hjemmet

· Forsterke forskjeller mellom elever. Ikke alle elever har noen som kan hjelpe til med lekser hjemme.

· dårligere samarbeid mellom hjem og skole

Skolelostjenesten mener:

Elever skal ikke kunne pålegges lekser/oppgaver utenfor skoletiden.

Kapittel 14 Fraværsoppfølging

Høringen foreslår i § 10-6 at “Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevar med fråvær frå opplæringa blir følgde opp”.

Skolelostjenesten har erfart at elever med begynnende fraværsutfordringer ivaretas bedre ved skoler som:

· har gode rutiner som sikrer en tidlig oppfølging av fravær

· legger til rette for et godt samarbeid med hjemmet

Skolelostjenesten mener:

Forslaget støttes