Høringssvar fra Nord universitet

Dato: 17.12.2021

Høringssvar

Kommentarer til deler av lovforslagets tekst om psykososialt miljø, inkludering, begrepsbruk og tilsettingsprosesser:

§11-1

Tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at opplæringa er tilpassa/universell, det vil seie at elevane skal få eit tilfredstillande utbytte av opplæringa uavhengig av funksjonsnivå, og at alle skal få utnytta og utvikle evnene sine. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarene følgjer med på utviklinga til elevane og vurderer om dei har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at lærarane melder frå til rektor dersom det er tvil om at ein elev har et tilfredstillande utbytte av opplæringa. Om det må til, skal skolen setje i verk eigna tiltak. Skolen skal vurdere om tiltaka er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa, eller om eleven kan trenge individuelt tilrettelagt opplæring.

Kommentar:

Den uthevede setningen er problematisk, og strider mot tillitsreforen som lærerne har blitt lovd. Fylkeskommunen/kommunen skal sørge for, noe som ikke viser lærerne den tilliten de har blitt lovd. Vi frykter at dette fører til enda mer ytre kontroll, i form av rapportering til fylkeskommunen/kommunen. Er det en ting dagens skole ikke trenger, så er det enda mer rapportering til ytre instanser.

§ 12-4

Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt). Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på korleis elevane har det, og om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev med til dømes mobbing, vald, diskriminering eller trakassering. Alle som arbeider på skolen, skal melde frå til rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Skolen skal snarast undersøkje saka. Rektor skal melde frå til kommunen og fylkeskommunen i alvorlige tilfelle.

Kommentar:

Gjennom å bruke begrepet "om mulig" svekker man elevenes rettigheter til et trygt skolemiljø. SKolens ansatte kan gjemme seg bak "om mulig" begrepet når det kommer til å følge opp/avdekke krekelser, mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

§ 17-4

I høringsnotatet står det:

"Kvalifikasjonsprinsippet gjelder, jf. forslaget § 17-4. Når det er flere søkere til den samme lærerstillingen, skal den best kvalifiserte søkeren velges. Dette innebærer også at lærerstillinger normalt skal lyses ut offentlig. Andre avnsitt gjelder dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene i første avsnitt. Se likevel HR-2016-229-A. Dommen avklarer at opplæringsloven åpner for midlertidig ansattelse av søkere uten den formelle kompetansen, selv om det er søkere som oppfyller kompetansekravene, dersom de sistnevnte ikke anses personlig egnet for stillingen (dissens 3-2). Ansettelse etter andre avsnitt krever normalt at lærerstillingen må ha vært lyst ut offentlig."

Her henvises det til en dom fra 2016, der "Tilsetting av midlertidige lærere uten tilstrekkelig formell kompetanse var ikke ugyldig" etter at "En lærer som var formelt kompetent, ble av en kommune oppfattet som personlig uegnet som lærer." Denne dommen ser ut til å ha medført at det foreslås tatt inn i opplæringsloven at arbeidgiver skal vurdere om søkere til lærerstillinger er kvalifiserte ut fra personlig egnethet. Dette mener vi er å gi denne dommen urimelt store følger. At det i en enkeltsak ble vurdert at en søker ikke var personlig egnet, bør vel ikke innebære at skoleeiers vurdering av personlig egnethet blir likestilt med faglige kvalifikasjonskrav og erfaring.

I omtalen av endringen av §17-4 presiseres det at "Første avsnitt fastslår at den best kvalifiserte søkeren til en ledig stilling skal ansettes, dersom ikke annet følger av lov eller forskrift." Et problematisk punkt her, slik vi ser det, er at det, gjennom en tilføyelse av personlig egnethet, blir mindre klart hva det ligger i det å være kvalifisert, og at det legges uforholdsvis mye makt til de enkelte skoleeiere å avgjøre hva som ligger i det å være kvalifisert som lærer.

Vurdering av personlig egnethet krever ikke bare en svært stor faglig innsikt i læreryrkets kompleksitet, men også en svært omfattende innsikt i hver enkelt søkers personlighet. Det vil dermes stille enorme krav til skoleeiers vurderng av søkere til lærerstillinger. Vi mener at en slik endring i lovteksten krever tillegg som går på både grundige presiseringer av hvilke egenskaper som skal vurderes i hver enkelt stilling, og grundige, skriftlige egrunnelser i vurdering av søkere.

Dersom dette skal gå riktig for seg i alle kommuner som skal tilsette lærere, bør det være en utdyping av kravene til personlig egnethet i alle stillinger som lyses ut. Det bør, etter vårt syn, følge med loven krav til grundige begrunnelser av vurderingene av personlig egnethet. Søkere bør ha krav på grundige begrunnelser av vurderingen av personlig egnethet, spesielt i tilfeller der søkere blir forbigått av søkere med svakere faglige kvalifikasjonskrav og/eller erfaring. Arbeidsgivere må også avkreves grundige presiseringer av hva som ligger i personlig egnethet i hver stilling. Dette må inn i utlysningsteksten i enhver stilling som skal utlyses. Dersom dette ikke skjer, er det ern fare for at kravene til læreres kvalifikasjonser undergraves.

18.6.4.5. Inndeling etter faglig nivå å være nødvendig for å g tilfredsstillende utbytte (side 140):

Kommentar:

Vi er skeptiske til å åpne for at vi skal kunne dele elevene i grupper etter faglig nivå, selv om det står i forslaget at det skal være en høg terskel til å gjøre dette. Forskning viser at slik nivågruppering ikke nødvendivis er gunstig for elevenes læring (Hattie, 2009; Taylor et al, 2017). En slik nivågruppering er ikke alltid utfra elevenes beste. Den kan også føre til ulike former for negative effekter innen skoleprestasjoner, selvstendige læringsprosesser og følelsen av tilhørighet og inkludering.

Begrepsbruk i loven:

Kommentar: Vi stiller oss undrende til hvorfor det har blitt valgt å bytte ut en god del av de etablerte begrepene, herunder tilpassa opplæring og tidlig innsats. Dette er begrep som skolen har arbedet med å få "inn under huden" fram til nå, og nye begrep kan gjøre at forståelsen for hva dette er blir lavere.

Fagansatte i pedagogikk

Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag

Nord universitet, Levanger