Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Dato: 17.12.2021

Høringsinnspill – Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å gi innspill til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven.

Virke organiserer nærmere 25 000 virksomheter med til sammen 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringen. Dette inkluderer bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillighet.

Virke vil innledningsvis peke på omfanget og kompleksiteten i høringsnotatet, og har ikke anledning til å gå inn i alle delene av høringen. Virke vil derfor gi innspill på de elementene som er relevant for våre medlemsvirksomheter.

Innspill til kap. 40 Rett til videregående opplæring

Vedr. videregående opplæring for voksne foreslås det:

  • Å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.
  • Å videreføre egne regler om videregående opplæring for voksne.
  • Å gi personer mellom 19 og 25 med rett til videregående opplæring for voksne, mulighet til å velge mellom videregående opplæring for ungdom eller voksne.
  • Å innføre en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett for dem som har studie- eller yrkeskompetanse fra før, innenfor reglene om videregående opplæring for voksne.

Vedr. videregående opplæring for ungdom foreslås det:

  • Å oppheve begrensningen på ett omvalg frem til søknadsfristen for inntak det året ungdommen fyller 19 år.
  • Å innføre en plikt for fylkeskommunene til å ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring.
  • Å lovfeste at samfunnets behov for kompetanse skal tillegges stor vekt ved dimensjonering av det videregående opplæringstilbudet.
  • Å innføre en plikt for fylkeskommunene til å ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring.

Virkes vurderinger:

Videregående opplæring for ungdom og voksne

Virke støtter forslaget om å utvide retten til videregående opplæring slik at den gjelder fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Virke støtter også at personer med rett til videregående opplæring for voksne mellom 19 og 24 år selv kan velge om de vil ta videregående for ungdom eller voksne. Videre støtter Virke utvidelsen av omvalgsmuligheten innenfor ungdomsretten. Forslagene som er fremmet, vil skape en større fleksibilitet i videregående opplæring, og opplæringen blir mer tilgjengelig for hele befolkningen og en mer sentral del av livslang læring-politikken. Samtidig er det viktig å opprettholde adskilte hjemler for ungdom og voksne for å ivareta de ulike løpenes egenart.

Slik Virke vurderer det, vil tiltakene samlet resultere i at videregående opplæring blir mer fleksibelt og mindre strømlinjeformet. Det er viktig for Virke å understreke at endringene forutsetter at det settes av nok ressurser til å sikre høy kvalitet i alle ledd. Bl.a. må det stilles svært høye krav til at vi har et system som så langt det lar seg gjøre hindrer feilvalg fra starten av og at den enkelte kan ta informerte utdannings- og yrkesvalg. Og den enkelte må være best mulig rustet og kvalifisert, både faglig, språklig og sosialt, når han eller hun er ferdig med ungdomsskolen og skal ta fatt på et videregående opplæringsløp.

Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring

Virke vil understreke viktigheten av å finne gode mekanismer som bidrar til at den enkelte er best mulig kvalifisert til å fullføre og bestå videregående opplæring. Utfordringen er sammensatt. Virke støtter likevel regjeringens forslag om å ikke innføre et krav til at den enkelte må ha fullført grunnskolen for å få rett til videregående opplæring, slik forslaget til opplæringslovutvalget foreligger.

For det første må kriteriet for når man anses for å være kvalifisert til videregående opplæring handle om mer enn omfanget på hvor mye den enkelte har deltatt i grunnskolen. For det andre må det gås nærmere inn i hvilket tilbud disse elevene skal få, og opplæringslovutvalgets forslag om å sette elevene inn i en klasse for voksne, som automatisk gir den enkelte rett til videregående, vil ikke være løsningen. Det er også viktig at spørsmålet om å gjøre den enkelte kvalifisert, treffer bredere enn å spisses inn mot personer med innvandrerbakgrunn. Enn så lenge støtter Virke regjeringens forslag om at fylkeskommunene opprettholder et overgangstilbud for elever som har rett til videregående opplæring for ungdom, men som mangler faglige eller språklige forutsetninger etter 10. trinn.

Dimensjonering

Virke støtter forslaget om å lovfeste at samfunnets behov for kompetanse skal tillegges stor vekt ved dimensjonering av det videregående opplæringstilbudet. Herunder understreker Virke at det er nødvendig med en tettere sammenheng mellom dimensjoneringen av tilbudet i videregående opplæring og arbeidslivets- og næringslivets kompetansebehov. I forlengelsen av dette er det positivt at det sikres en bred sammensetning i yrkesopplæringsnemndene.

Innspill til kap. 42 Videregående opplæring i bedrift

Vedr. organ knyttet til fag- og yrkesopplæringen foreslås det:

  • Å videreføre lovgivningen av Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY), faglige råd for fag- og yrkesopplæringen og læreplangrupper for fag eller arbeidsområder som har læretid i bedrift.
  • Å endre loven ved å presisere at yrkesopplæringsnemndas råd ikke skal ha avgjørende vekt til at y-nemndas råd skal «veie tung».

Virkes vurderinger:

Virke støtter forslaget om at Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY), faglige råd for fag- og yrkesopplæringen og læreplangrupper for fag eller arbeidsområder som har læretid i bedrift fortsatt skal lovreguleres.

Virke mener at det er uheldig å endre beskrivelsen av at y-nemndenes råd skal endres fra «avgjørende» til «veie tung», og er ikke enig i departementets vurdering om at dette kun er en språklig endring som ikke medfører innholdsmessige konsekvenser. Virke mener at endringen gir signaler om at nemndenes betydning skal svekkes, samtidig som det gir et stort tolkningsrom for hvor mye vekt y-nemndenes råd faktisk skal tillegges. Skal arbeidslivets behov tillegge stor vekt i dimensjoneringen av det videregående opplæringstilbudet, virker det inkonsekvent å samtidig skape usikkerhet rundt y-nemndenes rolle. Departementets antakelse om at «en del av fylkeskommunene fremdeles vil strekke seg langt for at elevene skal komme inn på sitt førstevalg», understreker behovet for at y-nemndenes posisjon er tydelig.

Innspill til kap. 12 Læremidler

  • Det foreslås å ikke videreføre bestemmelsene om utstyr og statens plikt til å sørge for læremidler.

Virkes vurderinger: I tråd med behovet for å sikre tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv i hele utdannings- og opplæringsløpet, må skoleverkstedene i grunnskolen og i videregående opplæringen oppgraderes. Dette er en forutsetning for å sikre kvalitet, arbeidslivsrelevans og arbeidslivsnærhet i opplæringen. Statens finansieringsansvar er avgjørende for at alle lærefag skal ha tilgang til relevant og oppdatert utstyr, da det er stor variasjon i det kommersielle grunnlaget for å utvikle læremidler. Statens rolle er også viktig for å sikre lik praksis på tvers av fylkene, da det er variasjon i hvor mye som dekkes av skolen og hvor mye som dekkes av elevenes stipend til utstyr. Virkes støtter derfor ikke forslaget om å fjerne bestemmelsen om utstyr og statens plikt til å sørge for læremidler.

Innspill til kap. 39 Rådgivning

  • Det foreslås å videreføre at elever i grunnopplæringen skal få den rådgivningen som de har behov for om utdannings- og yrkesvalg, at elevene skal få den rådgivningen som de har behov for om sosiale- og personlige forhold samt pliktene til skoleeier til å gi elever rådgivning på den skolen de går på og individuelt dersom eleven ønsker det.
  • Det foreslås å innføre en ny plikt for fylkeskommunene til å sørge for at de som har læretid i bedrift skal ha tilgang til rådgivning om utdanning og yrkesvalg og rådgivning om sosiale og personlige forhold på skolen de har gått på. Det foreslås å ikke videreføre hjemmelen til å gi forskrift til rådgivning.

Virkes vurdering: Det er et stort potensial for å bedre dimensjoneringen i videregående opplæring/fag- og yrkesopplæringen. Her må det finnes gode løsninger som både ivaretar individets rett til å velge utdanning etter egne preferanser og arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft.

Rådgivningstjenesten er et viktig virkemiddel for å bedre dimensjoneringen etter arbeidslivets behov. Gjennom tjenesten har man mulighet til å gi elevene informasjon som setter dem i stand til å ta informerte utdannings- og yrkesvalg. Et viktig element av dette, må være at det gis informasjon om hva arbeidsmarkedet og samfunnet vil trenge fremover av arbeidskraft og kompetanse. For å få til dette må det settes krav rådgivernes kompetanse, herunder kjennskap til arbeidsmarkedet.

For fag- og yrkesopplæringen pekes det ofte på at det mangler læreplasser sett i forhold til hvor mange som ønsker å bli lærling innenfor et bestemt fag. Virksomhetene har en viktig rolle i å tilby læreplasser. Samtidig vil tilbudet av læreplasser gjenspeile arbeidslivets behov for arbeidskraft, og på noen områder er det derfor slik at lærebedrifter ikke får tak i de lærlingene de ønsker pga. for få søkere. I lys av dette, er forslaget om at lærlinger skal få rådgivning i læretiden positivt. Rådgivningen må imidlertid tilrettelegges slik at den passer inn i opplærings- og arbeidshverdagen til lærlingene. Det er også viktig å huske at fag- og yrkesopplæringen ikke er studiespesialiserende, men kvalifiserer til yrkesutførelse. En innføring av rådgivning i læretiden må derfor ikke gå på bekostning av å styrke rådgivningen i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Det kan også være relevante å innføre en rådgivning i løpet av Vg2, før elevene skal søke om læreplass.

Innspill til kap. 21 Tilpasset opplæring

  • Det foreslås å videreføre dagens lovgivning om skolens plikt til å gi tilpasset opplæring, å følge med på om elevenes utbytte av opplæringen og følge opp elevene ved behov, og iverksette intensiv opplæring for elever på 1. til 4. trinn.
  • Det foreslås å lovfeste en ny regel om intensiv opplæring for elever i videregående opplæring som står i fare for å ikke bestå fag.
  • Departementet drøfter om betegnelsen «tilpasset opplæring» skal erstattes med «universell opplæring».

Virkes vurdering: Virke støtter forslaget til å innføre en regel om intensiv opplæring for elever som står i fare for å ikke bestå fag i videregående opplæring. Muligheten til å gi intensiv opplæring dersom det er fare for at eleven ikke skal bestå, må imidlertid ikke gå på bekostningen av oppfølgingen i grunnskolen og overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Det overordnede målet må være at den enkelte i størst mulig grad er kvalifisert til å ta fatt på det neste steget, enten det er i overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring eller gjennom løpet i videregående opplæring.

I spørsmålet om «tilpasset opplæring» skal erstattes med «universell opplæring», støtter Virke bekymringen for at dette kan bidra til en snever eller misvisende forståelse av skolens plikt til å tilrettelegge for enkeltelever. Begrepet «universell» kan forstås som at opplæringen skal passe alle, mer enn at den skal tilpasses enkeltindividet.

Innspill til kap. 42 Opplæringskontorer

Hovedtrekkene fra høringen av NOU 2019: 23, viser at det er enighet om at opplæringskontorene bør reguleres i opplæringsloven og at opplæringskontorene skal reguleres som noe annet enn lærebedrift. I høringen av opplæringsloven, spørres det nå om innspill til sistnevnte, med følgende valgalternativer:

  • Å videreføre en regulering av opplæringskontorene som lærebedrift
  • Å regulere opplæringskontorene som noe annet enn lærebedrift

Som følge av pkt. b, foreslås det at ansvaret som er direkte knyttet til opplæringen og til arbeidsforholdet, ligger hos lærebedriften. På denne måten plasseres ansvaret for opplæringen hos lærebedriften, og det pekes på at nærmere konkretiseringer skal skje i samråd med partene.

Virkes innspill: Virke støtter at opplæringskontorene skal omtales i opplæringsloven samt at opplæringskontorene og lærebedriftene reguleres adskilt. Det manglende skillet i dagens regelverk skaper til dels store avvik mellom regelverket på den ene siden og praksis i ansvar og oppgaveutførelse på den andre.

Et naturlig skille er at arbeidsavtalen inngås mellom lærebedrift og lærling. Det er imidlertid svært viktig at lærekontrakten kan inngås mellom opplæringskontor og lærlingen, etter avtale med lærebedriften. Videre må lærlingtilskuddet kunne mottas og forvaltes av opplæringskontoret, på vegne av lærebedriften. Opplæringskontorene er svært viktige i dagens fag- og yrkesopplæringssystem, bl.a. med tanke på å rekruttere lærebedrifter og sikre læreplasser samt i arbeidet med å følge opp lærlingene gjennom læretiden i bedrift. Det er derfor nødvendig at opplæringskontorene kan være kontraktspart og tillegges oppgaver som Virke her peker på.

Videre er det viktig å formalisere forholdet mellom opplæringskontor og fylkeskommune. I tråd med dagens praksis, bør opplæringskontoret kunne utføre oppgaver på vegne av fylkeskommunen, det vil si fylkeskommunale oppgaver som fremgår av lov og forskrift. Der opplæringskontorene utfører oppgaver for fylkeskommunen, må dette godtgjøres utenom lærlingtilskuddet. Virke viser for øvrig til at departementet legger til grunn i høringsnotatet at nærmere avklaringer skal skje i dialog mellom arbeidslivspartene og staten.

Innspill til kap. 43 Rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne

Vedr. grunnskoleopplæring for voksne foreslås det:

  • Å videreføre retten til grunnskoleopplæring med enkelte presiseringer. For eksempel skal endringer i samfunnet gi rett til fornyet grunnskoleopplæring spesielt organisert for voksne.
  • Å innføre en rett til realkompetansevurdering for voksne med rett til grunnskoleopplæring.
  • Å lovfeste rett til særskilt språkopplæring for voksne i grunnskoleopplæringen for voksne.

Vedr. videregående opplæring for voksne foreslås det:

  • Å innføre rett til særskilt norskopplæring for voksne i videregående opplæring
  • Å innføre rett til inntak på et opplæringstilbud som fører fram til en av tre sluttkompetanser som den voksne har søkt på. I tillegg skal fylkeskommunene ha en plikt til å sørge for at voksne med betydelig realkompetanse får formalisert sin kompetanse.
  • Å innføre en rett til læreplass eller annet opplæringstilbud som gir grunnlag for sluttkompetanse (hvis de ikke får læreplass).
  • Å videreføre retten til realkompetansevurdering vor voksne med rett til videregående opplæring.

Felles for grunnskole for voksne og videregående opplæring for voksne:

  • Å lovfeste et tilleggsformål om at opplæringen må bygge på den kompetansen voksne allerede har og kunne gjennomføres slik at deltagerne kan gå ut i arbeid eller videre utdanning så raskt som mulig.
  • Å innføre plikt til å ha tilbud om rådgivning om utdannings- og yrkesvalg i grunnopplæringen for voksne.

Virkes vurderinger: Virke er svært positive til at voksnes realkompetanse fremmes og vektlegges som del av vurderingen av voksnes behov for grunnskole eller videregående opplæring. I forlengelsen av dette er det positivt at retten kan springe ut fra samfunnsendringer som fører til et behov, eks. digital kompetanse. Forslagene understøtter intensjonen om å styrke livslang lærings-politikken.

Når det gjelder forholdene som omhandler rett til inntak på en av tre tilbud som gir sluttkompetanse og retten til læreplass, vil Virke vise til innspill til videregående opplæring for ungdom (kap. 40). Som for unge, er det også viktig for voksne at det legges til grunn en god dimensjonering, og at tilbud og etterspørsel henger tett sammen med arbeidslivets behov.

Innspill til kap. 20 Fjernundervisning

  • Det skal være tillatt å gjennomføre deler av opplæringen som fjernundervisning dersom kommune eller fylkeskommune kan godgjøre at det er gode grunner for det, og at opplæringen vil være trygg og pedagogisk forsvarlig.
  • Det foreslås at det skal være tillatt å gjennomføre deler av opplæringen som fjerundervisning under visse forutsetninger, som for eksempel at skoleeier kan godgjøre at det er gode grunner for det, at opplæringen vil være trygg og pedagogisk forsvarlig og at elever som hovedregel skal få fjernundervisning på skolen med enkelte unntak.

Virkes vurdering: Det er viktig at lovverket utformes slik at intensjonen ivaretas. Dvs. at ordinær undervisning kun erstattes med fjernundervisning i særskilte tilfeller, og hvor kvalitetsmessige og pedagogiske krav ivaretas. I tillegg må elevenes rettssikkerhet for øvrig og psykososiale forhold sikres. Dette er snakk om unge mennesker, og handlingsrommet som de skjønnsmessige vurderingene tas innenfor må være tydelige. Erfaringer fra pandemien viser at det er krevende å gi digital undervisning som er fullgod med fysisk undervisning, når det kommer til læringsutbytte (ikke teknologisk infrastruktur).

Innspill til kap. 19 Hvilken skole elevene skal gå på

  • Det foreslås at dagens regelverk videreføres, i tråd med opplæringslovutvalgets forslag. Dette innebærer at departementet kan gi forskrift om inntak til videregående opplæring.

Virkes vurdering: Innledningsvis vil Virke vise til at fylkeskommunen har fått et større kompetansepolitisk ansvar som følge av regionsreformen, og med dette må også virkemidlene til å utføre dette ansvaret følge med.

Når det kommer til inntaket til videregående opplæring, viser både utredninger og praksis at det er vanskelig å finne én modell for inntak til videregående opplæring som passer like godt i alle fylker. Ut fra virksomheters behov, er det viktig at det er et mangfold av ulike elevgrupper på skolene i relativt nær beliggenhet. Dette betyr at inntaksreglene vil få ulikt utslag i distriktsområder med lav skoletetthet og i mer sentrale områder med flere skoler plassert på et avgrenset geografisk område.

I områder med lav skoletetthet, vil arbeidslivet avhenge av en mangfoldig elevsammensetningen på skolene, der dette gjenspeiler arbeidsmarkedet. I områder med høy skoletetthet, vil arbeidslivet få tak i kompetanse, uavhengig av elevfordelingen per skole. Her er det større utfordringer knyttet til elevfordelingen etter sosioøkonomiske og sosiale kriterier, og diskusjonen om individets rett til å velge skole ut fra karakternivå blir en sentral problemstilling

På grunn av variasjonene som finnes i regionenes næringsstruktur, befolknings- og elevgrunnlag og skoletetthet, er det vanskelig å finne én inntaksmodell som passer for alle regioner. Det bør imidlertid tillegges stor vekt å sikre at arbeidslivets behov for arbeidskraft og kompetanse ivaretas i de ulike regionene, og at for eksempel dimensjoneringen i fag- og yrkesopplæringen gjenspeiler dette behovet. Det bør derfor være opp til hver fylkeskommune å avgjøre inntaksmodell, i tett dialog med arbeidslivspartene.

Innspill til kap. 62 Friskoleloven

Kap. 62 Fjernundervisning

  • Det foreslås at reglene for fjernundervisning, ref. kap. 20, også skal gjelde for friskoleloven, inkl. skoler som er godkjent etter friskoleloven kapittel 6A.
  • I tillegg foreslås en hjemmel til å gi forskrift om rapportering og dokumentasjon ved bruk av fjernundervisning.
  • Avgrensningene i virkeområdet til friskoleloven skal ikke være til hinder for bruk av fjernundervisning når vilkårene for bruk av fjernundervisningen er oppfylt.

Virkes vurdering: Når det kommer til krav til rapportering og dokumentasjon ved fjernundervisning, ser ikke Virke behovet for at friskoler skal underlegges strengere krav enn offentlige skoler, gitt at vilkårene for godkjenning av fjernundervisning er oppfylt.

Toppidrettselever reiser mye og har et særskilt behov for tilrettelegging av fjernundervisning. I dag tilrettelegges undervisningen på annet vis ved reise, men det er behov for at denne undervisningspraksisen faller inn under bestemmelsene for fjernundervisning og at dette vurderes som en del av forslaget om at kommune og fylkeskommune kan godtgjøre at det er gode grunner for å kunne gjennomføre undervisningen som fjernundervisning. Virke ser ikke at dette utfordrer hensikten med lovverket, og drar praksis i retning av nettundervisning som en ubegrunnet erstatning for fysisk undervisning.

I § 1-2 om virkeområdet er det foreslått en endring: Tredje avsnitt er endret. Friskoleloven gjelder ikke ved kjøp av opplæringstjenester, men det er gjort unntak for kjøp av opplæringstjenester ved gjennomføring av fjernundervisning, jf. forslaget til ny § 3-4a. Virke støtter dette unntaket fordi det er en forutsetning for gjennomføringen av fjernundervisningen, men vi må presisere at om noen skal kjøpe opplæringstjenester vil det være en forutsetning at noen selger dem. En viktig fordel ved fjernundervisning er at elevene skal få tilbud som ikke skolen selv tilbyr fra en annen friskole. Da må denne friskolen ha lov til å selge opplæringstjenesten.

Kap. 62 Skolens informasjonsplikt overfor elever og foreldre

Virke vil påpeke at friskoler etter gjeldende regler ikke har tilgang til informasjon om hvem som er en elevs foresatte fra Folkeregisteret, jamført motsetningsvis gjeldende friskolelov § 7-8. Friskoleloven bør endres slik at friskoler kan innhente informasjon som er nødvendig for å oppfylle sine plikter. Dette er for offentlige skoler omtalt i høringsbrevet kapittel 55.

Kap. 62 Inntak til frittstående videregående skoler

  • Det foreslås å videreføre dagens regler om at ungdom med rett til videregående opplæring skal ha prioritet foran voksne søkere ved inntak, og at rekvalifiseringsretten kan tas ut i en frittstående videregående skole.

Virkes vurdering: Frittstående skoler bør kunne bestemme inntaket selv, i tråd med inntaksreglement og hvor det er relevant å vurdere andre kriterier enn karakterer alene, eksempelvis idrettsfaglige prestasjoner.

I punkt 62.13.3.2 varsler departementet en høring som snevrer inn enkelte skolers rett til å ta inn elever uten rett. Virke vil presisere at i den grad det fortsatt kan være voksne som ikke får rett etter fullføringsreformen, så må tilbudet til disse bestå ved de aktuelle skolene.

Med vennlig hilsen

Stian Sigurdsen

Direktør for samfunnspåvirkning