Høring ny opplæringslov og endring i friskoleloven

Fleksibel utdanning Norge (FuN) takker for muligheten til å svare på høring om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven. FuN er interesseorganisasjon for tilbydere av fleksibel, desentralisert og nettbasert utdanning og opplæring; blant annet fylkeskommunale nettskoler, friskoler og tilbydere av opplæring som leder frem til privatisteksamen på videregående nivå.

Vi vil kommentere noen forslag i opplæringsloven og friskoleloven som handler om fjernundervisning og om opplæring for voksne.

Men først vil vi kommentere selve ordet fjernundervisning. Vi har tidligere uttalt at begrepet er litt utdatert fordi undervisning der lærer og elever ikke er i samme rom, men kommuniserer via internett på mange måter kan gi vel så nær kontakt mellom mennesker som når de er samlet fysisk. Selv om uttrykket er valgt med tanke på å gjøre loven teknologinøytral er det vanskelig å se for seg at ikke digitale enheter tilknyttet internett vil være basis for slik undervisning, og uttrykket nettundervisning derfor stå seg i overskuelig fremtid. For å lette forståelsen vil vi likevel bruke ordet «fjernundervisning» i våre kommentarer under.

Forslag til §14-4 i opplæringsloven

Det er positivt at departementet vil åpne mer for fleksible undervisningsformer. Fylkene og regionene har allerede lang erfaring med fjernundervisning for ungdom i unntakstilfellene som samisk, kvensk, finsk, matematikk for elever med spesielle behov, fremmedspråk og andre unntak. Med de pandemi-relaterte skolestengningene har vi også fått bred erfaring med undervisning der elev og lærer ikke er på samme sted, både i grunnskole og på videregående skole. Vi bør benytte øyeblikket til å videreutvikle skolenes og lærernes kompetanse om fjernundervisning og digitalt støttet undervisning.

Vi er enige i at fjernundervisning må være trygg og pedagogisk forsvarlig, men det må all undervisning. Vi er også enige i at elevens beste skal ligge til grunn for valg av fjernundervisning som metode. Elevenes modenhet må komme med i betraktningen, og det bør kunne være lavere terskel for å ta i bruk fleksible undervisningsformer på videregående skoletilbud.

Vi mener Nordland fylkeskommune formulerer det godt i sitt høringssvar når de «… støtter departementets vurdering om at rommet for når det kan gis fjernundervisning ikke bør være for trangt, og at man bør legge seg på en fleksibel, skjønnsmessig regulering for bruken av fjernundervisning med noen rammer som vil kunne tilpasses den kontinuerlige utviklingen i kunnskap, erfaring og teknologi. (…) Særlig i videregående skole der bruk av digitale arbeidsverktøy er en integrert del av opplæringen og der elevenes modenhetsnivå tilsier at de vil være i stand til større grad av selvregulering i læringsarbeidet, bør det være et utvidet rom for å ta i bruk fjernundervisning i deler av opplæringen uten at kravene til begrunnelse blir for omfattende.» (s 23 i Nordland fylkeskommunes høringssvar https://innsyn.onacos.no/nfk/mote/wfdocument.ashx?journalpostid=1000103868&dokid=344627&versjon=3&variant=A& )

Vi er enige i at lærere og elever må kunne kommunisere effektivt og i at det må velges kommunikasjonsmidler som legger til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. Sanntidsundervisning, som for eksempel videokonferanser ivaretar mange av behovene for toveis kommunikasjon, rask tilbakemelding og mulighet for lærerne til å følge opp elevene direkte. Men en av fordelene med fjernundervisning er at den ikke behøver å være helt synkron, og i noen tilfeller er det viktig å kunne utnytte denne fleksibiliteten til elevens beste.

Vi har noen kommentarer til forslaget om at elevene i hovedsak skal få fjernundervisning på skolen. Også her må elevenes modenhet og motivasjon for fjernundervisning komme med i betraktningen.

1) Viktige årsaker til at elever har behov for fjernundervisning kan være kronisk eller langvarig sykdom som gjør det vanskelig for dem å komme på skolen. Fjernundervisning er også et alternativ for noen elever med spesielle talenter innen for eksempel idrett, musikk eller andre kunstuttrykk som deltar på spesielle og langvarige aktiviteter.

2) Der undervisning skal organiseres med elever fra flere ulike skoler, typisk fag med få elever som fremmedspråk nivå 2 og avansert matematikk, vil det ofte være praktisk å legge undervisningen etter ordinær skoletid fordi det ellers kan være vanskelig å passe den inn i elevenes timeplaner fra alle de ulike skolene. Å legge slik undervisning utenom vanlig skoletid vil neppe kunne regnes som et særlig tilfelle, siden det vil gjelde hele skoleåret. Men det er mange gode erfaringer med denne måten å organisere nettundervisning for motiverte elever på.

Flere av fylkeskommunene som selv har gode erfaringer med nettskoleprosjekter har uttalt at fjernundervisning også er et viktig distriktspolitisk tiltak. Vi slutter opp om argumentet i høringssvaret til Vestland fylke: «For fylkeskommunar - med mange små og mellomstore skular og med lang reisetid mellom skulane - er nettbasert fjernundervising først og fremst eit tiltak for å sikre at alle elevane har lik tilgang til fag og breiddetilbod innan programfag. Fylkesdirektøren meiner at omgrepet fjernundervisning bør endrast til nettundervisning» (s 6, i Vestland fylkeskommunes høringssvar https://innsyn.vlfk.no/Innsyn/DmbHandling/ShowDmbHandlingDocument?dmbId=7374&caseType=CasesFremlegg&registryEntryId=606864 ) og Rogaland fylkeskommunes høringssvar der de skriver at: «Et godt fjernundervisningstilbud vil for eksempel kunne sørge for at elever i hele fylket får like stort og variert tilbud om fag, som kan fungere som en utjevningsfaktor mellom by og land.» (s 33 i pdf vedlagt https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-opplaringslov/id2868810/?uid=2e76377d-ee0a-4a9d-8414-46fe9efe30d6)

Forslag til §1-2 og §3-4a i friskoleloven:

Det er positivt at friskoleloven nå får en paragraf som harmonerer med opplæringslovens paragraf om fjernundervisning, og våre kommentarer til nye bestemmelser om bruk av fjernundervisning i opplæringsloven vil også gjelde for friskoleloven. Friskolene utgjør et lite, men meget viktig supplement i det norske opplæringstilbudet. Det er viktig at de også har anledning til å tilby fullstendige nettbaserte studier på videregående nivå til studenter som har behov for eller ønsker om slike tilbud.

FuN støtter også unntaket i forslag til §1-2 om kjøp av opplæringstjenester ved gjennomføring av fjernundervisning. Vi foreslår at unntaket kan formuleres som "kjøp og salg" av opplæringstjenester slik at det kommer tydelig frem at friskolene kan delta i samarbeid om opplæringstilbud.

Forslag til kapitlene 18 og 19 opplæringsloven:

Fleksibel utdanning Norge jobber for at alle skal ha tilgang til god utdanning, og er dermed spesielt opptatt av hvordan fleksible ordninger kan gjøre opplæring og utdanning tilgjengelig for voksne. Vi støtter forslagene til §19-1 om at «opplæringa skal tilpassast kompetansen til den vaksne deltageren» og §19-2 «Den førebuande opplæringa og den vidaregåande opplæringa for vaksne skal organiserast som eit særskilt tilbod for vaksne. Opplæringstilbodet skal tilpassast livssituasjonen til deltakarane. Tilpassinga kan mellom anna gå ut på kveldsundervisning, nettundervisning og komprimering av opplæringstida.»

I høringsnotatet har departementet noen kommentarer knyttet til forskrift til opplæringsloven § 1-15, og skriver at «det er gode grunner til at voksne skal få ta videregående opplæring i kombinasjon med grunnskoleopplæring. Sluttkompetanse på videregående nivå bør være en målsetting i de fleste tilfellene, og det vil være mer motiverende og effektivt for den voksne med en helhetlig opplæring som supplerer den voksnes realkompetanse uavhengig av nivå» (s 427-428). De viser til pågående forsøk. Vi støtter et regelverk som åpner for flere fleksible tilpasninger for voksne deltagere i grunn- og videregående opplæring, og mener ulike moduliseringsordninger kan bidra positivt. Modulisering og komprimering er begge eksempler som ikke bare må påvirke organisering av læringsaktivitet, men også sluttvurdering og dokumentasjon på oppnådd kompetanse etter bestått modul.

Oslo, 20. desember 2021

Tommy Bull Henstein, direktør, Fleksibel utdanning Norge

Kari Olstad, seniorrådgiver, Fleksibel utdanning Norge