Høringssvar fra Organisasjonen Voksne for Barn

Dato: 20.12.2021

Høringssvar til ny opplæringslov fra Organisasjonen Voksne for Barn

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som siden 1960 har arbeidet for god psykisk helse og et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Skolen er en viktig arena for vårt arbeid, hvor vi har de helsefremmende og forebyggende tiltakene Zippys Venner, Passport og Drømmeskolen. I vårt arbeid møter vi elever, foreldre, ansatte i skolen og skoleledere.

Med utgangspunkt i erfaringer fra dette arbeidet ønsker vi å gi våre innspill til den nye opplæringsloven. Vi har avgrenset oss til noen av de områder som Voksne for Barn er spesielt opptatt av.

Voksne for Barn sine hovedinnspill til loven:

  • Gratisprinsippet bør fremheves og styrkes ytterligere, slik at bevisstheten hos rektor, skoleledere og foreldreutvalg mfl. øker.
  • Gratisprinsippet bør omfatte også videregående opplæring fullt ut, og at man ikke bør lovfeste et krav om at elever/lærlinger skal dekke utgifter til utstyr, læremidler eller digitalt utstyr
  • Plikten til å lage en plan for overgangen mellom barnehage og skole må opprettholdes i ny opplæringslov.
  • Plikten til å samarbeide om individuell plan må videreføres i den nye loven.
  • En lovfestet rett til fullføring vil kunne bidra til ønskede endringer og mer fokus på mestring.
  • Dagens § 13-3 femte avsnitt som omhandler dimensjonering av utdanningstilbudet bør videreføres. Fylkeskommunen skal ta hensyn til nasjonale mål, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper.
  • Lovhjemmelen om pålegging av hjemmearbeid tas ut av forslaget.
  • Det bør være krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før kommunene eller fylkeskommunene fatter vedtak om bl.a. tilrettelegging og fritak fra opplæringsplikt.
  • Begrepet “varsle” bør videreføres for å understreke alvoret og at barns rettigheter blir ivaretatt på samme måte som voksnes blir i Arbeidsmiljøloven.
  • Rektor skal ikke i noe tilfelle unnlate å varsle kommunen eller fylkeskommunen om mistanke eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev
  • Det skal videreføres en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. § 9 A-5.
  • Det innføres krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse og krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov.
  • Det innføres hjemmel i Opplæringsloven at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot elev for å avverge skade på person eller eiendom.
  • Det innføres ikke hjemmel om å kunne gripe inn fysisk i situasjoner hvor elever forstyrrer undervisning. Situasjoner med forstyrrelser og uro må alltid løses med utgangspunkt i faglig og pedagogisk kompetanse.

Kommentarer til lovforslag i ny opplæringslov:

Kapittel 2 Rett og plikt til grunnskoleopplæring

§ 2-5 Gratis grunnskoleopplæring

Voksne for Barn er positive til at utvalget og departementet viderefører lovbestemmelsen om at grunnopplæringen skal være gratis. Vi vet at andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier øker og skolens gratisprinsipp er et viktig virkemiddel for å motvirke utenforskap for disse barna.

Samtidig ser vi gjennom vår virksomhet i skolen, tiltakene Zippys venner, Passport og Drømmeskolen, at det fortsatt organiseres aktiviteter i regi av skolen hvor elever må betale egenandeler. Alternative tilbud for de elever som ikke kan delta på grunnlag av økonomi bidrar til å forsterke opplevelsen av utenforskap.

Voksne for Barn mener derfor at gratisprinsippet bør fremheves og styrkes ytterligere, slik at bevisstheten hos rektor, skoleledere og foreldreutvalg mfl. øker.

Kapittel 3 Val av skriftspråk og særskilde språkrettar i grunnskoleopplæringa

§ 3-7 Innføringsopplæring for elevar i grunnskolen som har budd kort tid i Noreg

Voksne for Barn er positive til at departementet viderefører innføringstilbudet for elever som har bodd kort tid i Norge. Gjennom vårt arbeid i ungdoms- og videregående skole med tiltaket “Drømmeskolen” ser vi mange gode eksempler på hvordan man har organisert arbeidet.

Gjennom dette arbeidet vet vi også at mange av de nyankomne elevene hadde ønsket i større grad bli en del av felleskapet. De er ofte i separate klasser og mange opplever seg som en satellitt på skolen, med liten eller ingen kontakt med øvrige elever. Både språk og sosial kompetanse utvikles i sosiale sammenheng og mange ønsker at skolen skall legge til rette for dette i større grad.

Vi ser også gode eksempler på hvordan arbeidet med å lage gode innføringstilbud blir bedre når man har høy grad av elevmedvirkning.

Kapittel 4 Skyss, leksehjelp, SFO, skoletur og overgang frå barnehage til skole

§ 4-5 Leksehjelp

Voksne for Barn er positive til tilbud om gratis leksehjelp i regi av kommunen.

§ 4-8 Overgangen frå barnehagen til skolen

Det er behov for gode strukturer og systemer for å sikre elevenes en god start på sin skolegang

Voksne for Barn mener derfor i likhet med opplæringslovutvalget at det videreføres krav til kommunene om å sørge for en trygg og god overgang fra barnehagen til skolen og skolefritidsordningen.

Voksne for Barn ser imidlertid med stor bekymring på at utvalget har fjernet plikten til å lage en plan for overgangen mellom barnehage og skole jfr. opplæringslovens §13-5.

Vi er også bekymret over at det foreslås å ta bort plikten til å samarbeide om individuell plan jf. Opplæringslovens §15-8.

Det bør være tydelig for foreldre og andre involverte at dette ivaretas. Vi mener at dette er viktigere enn kommunens valgfrihet.

Vi mener at plikten sikrer at kommunen prioriterer arbeidet og at dette gir struktur og forutsigbarhet for alle involverte. Vi er bekymret for at barnets beste og rett til likeverdige hjelp og tjenester ikke blir ivaretatt ved at denne plikten tas bort.

Voksne for Barn mener:

  • at plikten til å lage en plan for overgangen mellom barnehage og skole opprettholdes i ny opplæringslov.
  • at plikten til å samarbeide om individuell plan videreføres i den nye loven.

Kapittel 5 Rett til vidaregåande opplæring

Voksne for Barn støtter utvalgets forslag og har også gitt innspill angående dette til NOU 2019: 25 – Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring, hvor man foreslår å utvide dagens rett til videregående opplæring til en rett til fullføring med studie- og yrkeskompetanse uavhengig av tid. Noen trenger mer tid og det må tilrettelegges for mer tilpasset opplæring for den enkelte elev. En lovfestet rett til fullføring vil kunne bidra til ønskede endringer og mer fokus på mestring.

Det er viktig å sikre en utvikling av lærernes relasjonelle kompetanse, slik at de er bedre rustet til å se hver enkelt elev. Elever som i utgangspunktet er sårbare av ulike grunner (individuelle årsaker, negative skoleerfaringer, vanskelig livssituasjon) er i større grad avhengig av relasjonen til læreren, mestringsforventninger, et inkluderende skolemiljø og tettere oppfølging.

§ 5-3 Planlegginga og utbygginga av det vidaregåande opplæringstilbodet

Voksne for Barn er bekymret for at elevene ikke skal få oppfylt sine valg og er usikker på hvordan samfunnets behov vil defineres og hvem som skal definere dette. Vi vet at det er en stor sammenheng mellom å komme inn på ønsket studieprogram og fullføring av videregående skole.

Voksne for Barn foreslår å videreføre at fylkeskommunen blant annet skal ta hensyn til nasjonale mål, søkernes ønsker og samfunnets behov for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper, jf. dagens § 13-3 femte avsnitt.

§ 5-8 Gratis vidaregåande opplæring

Voksne for Barn oppfatter det som uforståelig at ikke også videregående opplæring omfattes av gratisprinsippet. Voksne for Barn mener at gratisprinsippet også bør omfatte videregående opplæring fullt ut Det bør ikke lovfestes krav om at elever/lærlinger skal dekke utgifter til utstyr, læremidler eller digitalt utstyr. (Ref. kommentar til §2-5) I dag er videregående i praksis en tilnærmet obligatorisk del av et tolvårig skoleløp.

Kapittel 9 Skyss, bustad, oppfølgingsteneste og overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring

§ 9-5 Overgangen frå grunnskolen til den vidaregåande opplæringa

Voksne for Barn er positive til departementets forslag om å innføre en plikt for fylkeskommunen til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen.

Ungdata-undersøkelsen for 2020 viser at det er høyest antall selvrapporterte psykiske plager hos elever på VG1. Det skjer noe i overgangen fra ungdomsskolen til videregående utdanning, mange ungdommer opplever overgangen som vanskelig og blir mer utsatt for ensomhet og psykisk uhelse. Dette gjelder spesielt elever som allerede er sårbare.

Voksne for Barn er enig i at det må settes inn en plikt for å gjøre denne overgangen enklere for elever.

Gjennom våre skoletiltak, som “Drømmeskolen”, ser vi betydningen det har for elevene å få en god start på ny skole. Å gjøre fylkeskommunene pliktige til å sørge for gode overganger mellom grunnskole og videregående er derfor positivt, men det må sørges for å bestemmelsen blir godt ivaretatt gjennom veiledere og tydelige krav og definisjoner til tiltak som skal gjennomføres.

Kapittel 10 Det beste for eleven, medverknad, skoledemokrati og skolereglar

§ 10-1 Det beste for eleven

Voksne for Barn støttet i høringen til NOU 2019:23 at de viktige prinsippene skulle bli synliggjort som overordnede bestemmelser i starten av loven. Vi vil råde departementet å flytte “Det beste for eleven” tilbake til starten av loven. Vi kan heller ikke se at prinsippet om barns beste gjennomsyrer de andre bestemmelsene i denne loven.

Samtidig mener vi at det er viktig å gi tydelige føringer og konkret veiledning til hvordan arbeidet med å sikre barnets beste, rett til nok informasjon, rett til medvirkning og innflytelse, skal gjennomføres, slik at det ikke kun baseres på skjønn.

Voksne for Barn er positive til at det blir lagt stor vekt på elevens beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som angår elevene. For å sikre at dette blir praksis i skolehverdagen, hvor ansatte i skolen blir gode på å ivareta elevens beste, ser vi behovet for at det lages god veiledning til de ansatte for hvordan dette kan praktiseres og ikke kun blir skjønn. Det er også viktig å lage gode kriterier for hva som skal ligge til grunn når man skal vurdere hva som er det beste for eleven. Her må det også legges vekt på at barnet selv skal høres og ha innflytelse når man skal vurdere hva som er barnets beste.

Voksne for Barn mener at det i alle skjønnsmessige reguleringsformer må følge tydelige vurderingskriterier og skjønnsmessige uttrykk må være definerte og forklart, slik at alle aktører har den samme forståelsen.

Det bør også komme frem hvilke kilder som skal brukes ved en vurdering av hva som er barns beste og hvem det er som skal gjøre vurderingen.

§ 10-2 Elevane sin rett til medverknad

Voksne for Barn er positive til at elevens rett til medvirkning kommer tydelig og tidlig frem i lovteksten.

Samtidig anbefaler vi utvalget å se nærmere på formuleringene som brukes om retten til å medvirke dersom hensikten er at den skal bidra til å gjennomsyre lovbestemmelsene. Medvirkning blir ofte brukt synonymt med deltakelse. Det er derfor viktig å tydeliggjøre hva retten til medvirkning innebærer.

Det bør komme tydelig frem i lovteksten att retten til medvirkning handler om elevenes rett til innflytelse og mulighet for å påvirke. Det bør også komme frem at retten til å medvirke gjelder både forhold som vedrører den enkelte eleven, men også at elevene har rett til innflytelse og medvirkning på overordnet nivå.

Vår erfaring er at det i dag er lite og svært varierende praksis for hvordan man f. eks legger til rette for reell medvirkning.

§ 10-3 Samarbeid med foreldra

Utvalget foreslår å videreføre reglene om samarbeid mellom hjem og skole. Vi har tidligere gitt innspill på at loven bør være tydeligere på hva skole og hjem skal samarbeide om, og at det trengs nasjonale rammer og retningslinjer for hvordan samarbeidet skal gjennomføres, slik at man unngår store forskjeller i hvordan samarbeidet blir praktisert.

Voksne for Barn ser positivt på at departementet mener at det er gode grunner til fortsatt å gi forskrift med utfyllende regler for skolens samarbeid med foreldrene for å sikre at enkelte regler er like, uavhengig av hvilken skole elevene går på.

Departementet ber om innspill fra høringsinstansene til hvilke deler av samarbeidet det er særlig behov for nasjonale forskriftsregler om.

Voksne for Barn vil særlig løfte frem to områder:

1. Gjennom vårt arbeid ser vi at det er spesielt viktig med forskriftsregler for hvordan samarbeidet mellom hjem-skole skal gjennomføres i tilfeller av mobbing. I forbindelse med et prosjekt der Voksne for Barn fikk tilbakemeldinger fra 500 foreldre til barn som hadde opplevd mobbing, var det et gjennomgående tema at samarbeidet med skolen ikke fungerte. Alle foreldre pekte på viktigheten av å kunne samarbeide med skolen i en situasjon hvor man som forelder er meget sårbar, for å kunne gi barnet sitt støtte («Til deg som har et barn som er mobbet.» Voksne for Barn, 2020).

2. Voksne for Barn fikk i 2019 oppdrag fra Bufetat Øst å snakke med unge som bor på barnevernsinstitusjon om hva som er utfordrende og mulige løsninger, når det gjelder å gjennomføre skolen, da man registrerte stort frafall hos denne gruppen elever. Flere av deltakerne beskrev hvor viktig det er med et godt samarbeid mellom ansatte på institusjonen, saksbehandlere i barneverntjenesten, skolen og den unge selv. Mange hadde opplevd lite eller mangelfullt samarbeid og hadde ønsket at skolen hatt større grad av kompetanse i dette.

I den forbindelse vil vi også rette oppmerksomheten på at begrepet «foreldre», som brukes gjennomgående i lovforslaget, kan være til dels misvisende og at det tydelig må komme frem at det kan være andre omsorgspersoner/foresatte skolen skal samarbeide med, som man også må inkludere og definere i lovteksten/forskriften for å sikre et godt samarbeid mellom skole og hjem. Det er også relevant å se på valg av begreper i andre deler av høringsnotatet, f. eks kapittel 34.

§ 10-6 Elevane si plikt til å delta

I denne paragrafen vurderer departementet om elever fortsatt skal ha en plikt til å delta aktivt i opplæringen, om kommunen og fylkeskommunen bør få en lovbestemt plikt til å følge opp elever med fravær, og om loven bør presisere at den enkelte skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver utenfor skoletiden (lekser).

Barnekonvensjonen artikkel 31 nr. 1, peker på barn rett til hvile, lek og fritid.

Når det gjelder press om skoleprestasjoner, konstaterer komiteen at barn i mange deler av verden «blir nektet rettigheter i henhold til artikkel 31 som en konsekvens av vekt på formell akademisk suksess». Ett av eksemplene som nevnes, er lekser som fortrenger barns tid til fritt å velge fritidsaktiviteter.

Høringsnotatet og lovendringen fokuserer på hvor langt inn i et barns liv man lovfestet kan pålegge oppgaver utenfor skolen, fremfor å verdsette og fokusere på barns mentale beste og evne til å mestre eget liv uten for tidlig mengde stress og krav.

Voksne for Barn mener den beste forutsetningen for læring er oppfølging og tilstedeværelse fra læreren. Lekser er i dag ikke regulert i opplæringsloven, men i lys av leksepraksisen i landet mener vi det er på høy tid å oppfordre skoler til å redusere leksepresset.

Departementet foreslår i tråd med opplæringslovutvalgets forslag at det fastsettes en overordnet regel om oppfølging av fravær i opplæringsloven, at det ikke gis nærmere forskriftshjemmel, og at plikten bør gjelde både i grunnskolen og i videregående skole, og mener at plikten bør gjelde alt fravær, ikke bare høyt fravær.

Forebygging av høyt fravær og avdekking av uheldige fraværsmønstre forutsetter gode registreringsrutiner og systematisk oppfølging fra skolens side. Departementet viser videre til at kort, enkeltstående og dokumentert fravær med kjent årsak i de fleste tilfeller ikke vil kreve mye oppfølging.

Flere høringsinstanser er bekymret for lokale variasjoner og om skolen, kommunen eller fylkeskommunen har ressurser og kompetanse til å følge opp eleven på rett måte.

Voksne for Barn mener det er viktig å ha gode systemer for å fange opp elever med fravær som bekymrer, og for å avdekke vanskelige forhold eleven kan stå i. Utover dette ser vi det som hensiktsmessig å fokusere på å skape en skole det er trygt å gå til, uavhengig av hva man står i hjemme fremfor å pålegge læreren enda flere administrative oppgaver som stjeler verdifull tid fra planlegging, oppfølging og undervisning.

Utvalgets forslag om å videreføre at elever skal være aktivt med i opplæringen, fikk bred støtte i høringen av utredningen. Voksne for Barn støtter Barneombudets påpekning av at departementet må klargjøre innholdet i plikten og konsekvensene av at plikten ikke oppfylles.

Dersom en elev unnlater å gjøre en aktiv innsats ut fra egne forutsetninger, kan skolen reagere mot dette.

Voksne for Barn ser med bekymring på denne dreiningen, hvor man i stedet for å fokusere på egen evne til å tilpasse seg prøver å gi lærerne lovfestet beskyttelse å møte barn på mindre humane måter. Det strider mot medmenneskelige prinsipper og enhver pedagogisk tankegang å peke utover når man ikke lykkes i å engasjere. Det pekes på at plikten til å delta aktivt i opplæringen har betydning ut over den individuelle vurderingen i orden og atferd, og at man for felleskapet skal delta aktivt i undervisningen.

Voksne for Barn mener det tegner et bilde av manglende forståelse av hva læring er og hvordan læring oppstår. Vi erfarer fra vårt arbeid med våre tiltak i skolen at det ikke er slik at elever ønsker, eller aktivt velger, å utebli fra felleskapet ved å ikke delta i undervisningen.

Kapittel 11 - Arbeidet for å sikre at elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa

Voksne for Barn støtter departementets forslag om å videreføre kravet om at hver kommune og fylkeskommune skal ha en PP-tjeneste.

Voksne for Barn støtter forslaget om at arbeidet retter seg mot alle elever og at det bør gjennomføres sakkyndig vurdering for individuell opplæring

Voksne for Barn er uenig i forslaget om at det ikke skal være krav om sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før kommunene eller fylkeskommunene fatter vedtak om:

  • fysisk tilrettelegging og personlig assistanse
  • tidlig eller utsatt skolestart
  • fritak fra opplæringsplikten
  • opplæring i og på norsk tegnspråk
  • opplæring i punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet

Voksne for Barn mener at det blir for stort rom for skjønnsmessige vurderinger og uklart på hvilket grunnlag vurderingene skal tas. Mange kommuner eller foreldre vil likevel be PP-tjenesten om en sakkyndig vurdering og vi er bekymret for at dette vil kreve at foreldrene må be om støtte. Det kan føre til ulikhet, unødvendig tidsbruk og forsinkelser i avgjørelser som er viktig for barnet.

Når det gjelder fritak fra opplæringsplikten mener vi at PP-tjenestens vurdering er viktig og vi er bekymret for at det gis fritak for elever i stedet for å tilby nødvendig tilrettelegging.

Det bør være en tydelig og konkret jobb for PP-tjenesten å sørge for at elevenes rett til fysisk tilrettelegging og personlig assistanse, tegnspråkopplæring, punktskrift, tekniske hjelpemidler og mobilitet ivaretas. For barnets beste og et likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune du bor i, mener vi at PP-tjenesten bør være en sakkyndig og koordinerende instans i dette arbeidet. Vi anbefaler at loven tydeliggjør at vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring må vise hvordan eleven skal sikres et forsvarlig tilbud, gjennom krav til innhold, omfang, organisering og kompetanse.

Voksne for Barn mener nåværende krav om en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten i disse sakene må videreføres i ny opplæringslov §11-13.

Vi er også bekymret for PP-tjenestens ressurser når de får endrede oppgaver. Det vil fortsatt være behov for sakkyndig vurdering samtidig som tjenesten skal jobbe tettere på skole og barnehage for at alle barn skal få et inkluderende og faglig godt skoletilbud.

Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane

Voksne for Barn mener at begrepet «varsle» bør videreføres for å understreke alvoret og at barns rettigheter blir ivaretatt på samme måte som voksnes blir i Arbeidsmiljøloven.

Voksne for Barn ser med stor bekymring på at utvalget foreslår at rektor kan unnlate å varsle kommunen eller fylkeskommunen om mistanke eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev dersom varslet som rektor har mottatt, er åpenbart grunnløst.

Utvalget viser til at terskelen for å varsle skal være svært lav. Voksne for Barn bekymret for at en slik terskel vil svekke elevenes rettssikkerhet, og er kritiske til at det er rektor som får definere hva som er et åpenbart grunnløst varsel.

Av de 1321 sakene som ble behandlet i statsforvaltningen i skoleåret 2019–2020, konkluderte statsforvalteren med at aktivitetsplikten var brutt i om lag ni av ti saker. Dette viser at det er et godt grunnlag for sakene som er meldt videre. Elevundersøkelsen 2018 og 2019 viste at 1,1 % av elevene opplever seg mobbet av lærer og vi mener at elevenes rettsikkerhet og barnets beste vurdering må opprettholdes. Vi støtter departementets vurdering av dette og mener at lærernes rettsikkerhet ikke er svekket.

Voksne for Barn vil på det sterkeste anbefale en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. § 9 A-5. videreføres.

Rektor har plikt til å varsle skoleeier.

Voksne for Barn er også bekymret for forslaget om å lovfeste at skolen skal undersøke saken før det settes inn tiltak også når en elev selv har sagt fra om at hen ikke har det trygt og godt.

Vi mener at det er tilstrekkelig at de fem delpliktene står slik de gjør i nåværende form.

Voksne for Barn er bekymret for at det understrekes at det skal undersøkes før tiltak settes inn. Dette må ikke bli et grunnlag for å kunne avvente å sette inn tiltak og bruke lang tid på undersøkelser. Det er viktig at det lyttes til eleven og at hen opplever at tiltak settes inn straks.

Det er et stort problem at mange barn og unge som har behov for særskilt tilrettelegging, ikke får det pedagogiske tilbudet de trenger, ikke tidlig nok eller ikke i det hele tatt, og for mye blir overlatt til assistenter uten relevant fagkompetanse. Manglende medvirkning påpekes også.

Kapittel 16 Rådgiving

§ 16-1 Rådgiving

Voksne for Barn mener Karriereveiledning er et godt dekkende ord for hva som ligger til rådgivers nåværende arbeidsoppgaver. Vi støtter departementets forslag om å videreføre at elever i grunnskolen og den videregående opplæringen skal få den rådgivningen de har behov for både når det gjelder utdannings- og yrkesvalg og om sosiale- og personlige forhold. Videre støtter vi forslaget om å innføre en ny plikt for fylkeskommunene til å gi tilsvarende tilbud for de som har læretid i bedrift.

Vi er enig med Rådgiverforum Norge sine innspill angående rådgivernes kompetanse.

“Vi mener at det fortsatt må være en forskrift som beskriver rådgiverens rolle og ansvar på en tydelig måte, både når det gjelder rådgivers kompetanse og hvilke oppgaver som skal utføres. Anbefalingene som gis i NOU 2016:7, Norge i omstilling, karriereveiledning for individ og samfunn, angående studiepoeng, kan være et godt utgangspunkt for kompetansestandard når det gjelder yrke og utdanningsrådgiver.”

§ 16-2 Rådgiving om sosiale og personlege forhold

Voksne for Barn er positive til forslaget om å gi lovfestet tilgang på rådgivning og sosiale, personlige forhold. Vi møter mange elever med psykiske vansker og andre utfordrende livssituasjoner som påvirker skoleresultatet og evnen til å fullføre skolen. Mange av disse eleven har pekt på det departementet nå foreslår, at man bør ha god tilgang på rådgivning om sosiale og personlige forhold, og at lærere ikke har kapasitet, kompetanse eller ikke alltid bør være den som tar den rollen.

Kapittel 17 Personalet i skolen, skolefagleg kompetanse og kvalitetsutvikling

Voksne for Barn er glade for at departementet går inn for å videreføre kravet om veiledning av assistentene.

Opplæringsloven slår fast skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Da er det viktig at alle ansatte får nødvendig opplæring og veiledning slik at de kan ivareta sin rolle på best mulig måte. Vi reagerte derfor med undring over at Opplæringsutvalget ikke gikk inn for å videreføre veiledningen av assistenter mv. Assistentene i skolen blir ofte satt til å ta seg av de mest sårbare elvene, som i utgangspunktet hadde trengt andre yrkesgrupper enn lærere til å få mulighet til å vise fram sitt beste. Når assistentene også fratas muligheten til å få grundig innføring i det de andre elevene i klassen driver med, og muligheten til å kunne debriefe etter dårlige opplevelser selv, så blir det både stagnasjon for assistenten og dårligere undervisning for eleven/elevene.

Det er også viktig at departementet foreslår å innføre krav om en forsvarlig vikarordning. Altfor mange elever mottar daglig undervisning fra ufaglærte vikarer. Det er viktig at vikarer får mulighet til å komme på prøvetimer i lag med lærerne.

I Meld. St. 6 (2019–2020), Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, står det at barn skal få den hjelpen de trenger når de trenger den. Derfor er det svært betenkelig at både Opplæringsutvalget og Departementet foreslår å ikke innføre krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse og heller ikke innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov.

Med kompleksiteten i et menneskesinn og all påvirkning barn og ungdom i dag daglig utsettes for så er det uoverkommelig for en lærer å følge opp hver enkelt elev slik at den blir møtt som seg og får ut sitt potensiale. Lærerne er utdannet til å ta seg av det pedagogiske innholdet. De har minimal opplæring i ulike psykiske utfordringer, selvmordsproblematikk, toleransevinduet, relasjonskompetanse, vold- og overgrepsutfordringer, traumebasert omsorg, konsekvenser av mobbing og utenforskap o.l. Dette er utfordringer mange elever kommer på skolen med daglig.

Det bær være en forutsetning for alle barn å få riktig hjelp til riktig tid.

Hvorfor overlater vi de mest sårbare av oss til personer uten riktig kompetanse når det finnes barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, helsesykepleiere og psykologer som kan bidra til å hindre at barn fortsatt må leve i uverdige og usunne forhold, både på skole og i hjemmesituasjoner.

Disse tjenestene kan ikke ligge utenfor barnehagen eller skolen, for da blir det for tilfeldig hvem som får hjelp. De må ligge på skolen og inngå som et lag rundt eleven, for skolen er det stedet hvor man møter alle barn. Da blir det ikke opp til foresatte eller ekstra interesserte lærere om man får den hjelpen man trenger for å oppnå et best mulig liv.

Det trengs sosialfaglige løsninger på sosiale utfordringer og helsefaglige løsninger på helseutfordringer, ikke pedagogiske.

Det står i opplæringslovens formålsparagaf;

“Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida […]”

og

“Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.”

Uten kompetanse til å håndtere den store kompleksiteten og bredden av utfordringer dagens elever står i, kan man ikke oppnå formålet med opplæringa.

Andre forslag ikke inntatt i lovtekst:

Høringsnotat kapittel 31 - Avverging av skade og bruk av fysiske inngrep mot elevene

Det er i dag ikke hjemlet i Opplæringsloven at ansatte i skolen kan bruke fysisk makt mot elever. Lovutvalget foreslår å gi hjemmel for at ansatte i skolen skal kunne gripe inn fysisk mot elever for å opprettholde ro og orden og for å avverge skade på andre eller eiendom.

Departementet foreslår ingen regler om bruk av fysisk makt mot elever. Det er flere spørsmål som departementet må utrede ytterligere før de eventuelt kan foreslå regler om bruk av fysisk makt mot elever. Behovet for ytterligere utredning gjelder særlig spørsmålet om det i noen tilfeller bør være adgang til å gripe inn fysisk mot en elev som forstyrrer eller ødelegger for undervisning i en slik grad at det blir en uholdbar undervisningssituasjon.

Departementet ber om høringsinstansens syn på om det skal hjemles i Opplæringsloven at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot elev for å avverge skade på person eller eiendom.

Departementet ber videre om høringsinstansens syn på spørsmålet om det i noen tilfeller bør være adgang til å gripe inn fysisk mot en elev som forstyrrer eller ødelegger for undervisning i en slik grad at det blir en uholdbar undervisningssituasjon.

Det er et faktum at fysisk makt blir brukt av ansatte i skolen for å beskytte medelever, forhindre skade på eiendeler, eller beskytte elever fra å skade seg selv. En lovregulering ville derfor bidra til økt rettssikkerhet for elever som blir utsatte for fysisk makt fra ansatte i skolen. Krav om dokumentasjon og rapportering vil gjøre det lettere å etterprøve lovligheten.

Departementet ber også om innspill til om det bør innføres en hjemmel for ansatte i skolen om at ansatte skal kunne gripe fysisk inn i situasjoner der elever forstyrrer og ødelegger undervisningen.

Voksne for Barn mener at man ikke bør innføre hjemmel om å kunne gripe fysisk inn i slike situasjoner. Situasjoner med forstyrrelser og uro må alltid løses med utgangspunkt i faglig og pedagogisk kompetanse.

Voksne for Barn er positiv til vurderingen om å lovfeste at skolen skal arbeide løpende og systematisk for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysiske inngrep mot elever. Vi støtter også vurderingen om at det forebyggende arbeidet må skje på både individ-, klasse- og skolenivå, samt må ha høy grad av medvirkning fra både elever og foreldre/foresatte.

Oppsummering:

Voksne for Barn er positive til flertallet av endringer i ny opplæringslov, men mener prinsippet om barns beste ikke godt nok kommer frem av lovteksten og i enkelte av paragrafene. Vi oppfordrer derfor departementet til å flytte §10-1 Barns beste tilbake som en innledende del av lovteksten.

Voksne for Barn mener formuleringene rundt gratisprinsippet, i lys av dagens praksis i skolen, må forsterkes. Gratisprinsippet må også bli tydeligere i videregående opplæring, og kostnadene til nødvendig utstyr for å gjennomføre utdanningsløpet må dekkes på lik linje som i grunnskoleopplæringen.

Voksne for Barn er bekymret over endringene foreslått i ny §4-8 om plikten til samarbeid ved overgang mellom barnehage og skole. Vi mener plikten til å lage en plan for overgangen mellom barnehage og skole må opprettholdes i ny opplæringslov, og at plikten til å samarbeide om individuell plan må videreføres i den nye loven.

Voksne for Barn er bekymret for at elevene ikke skal få oppfylt sine valg og er usikker på hvordan samfunnets behov vil defineres og hvem som skal definere dette. Vi vet at det er en stor sammenheng mellom å komme inn på ønsket studieprogram og fullføring av videregående skole. Vi ber derfor departementet tilbakeføre forslag i §5-3 til dagens §13-3.

Skolenes rett til å pålegge elever hjemmearbeid bør ikke hjemles i lovverket, det bør heller arbeides for å redusere leksetrykket i norsk skole og bedre oppfylle barns rett til fritid.

Voksne for Barn mener begrepet “varsle” bør videreføres for å understreke alvoret og at barns rettigheter blir ivaretatt på samme måte som voksnes blir i Arbeidsmiljøloven. Rektor må ikke i noe tilfelle unnlate å varsle kommunen eller fylkeskommunen om mistanke eller kjennskap til at en ansatt krenker en elev. Loven må videreføre en skjerpet aktivitetsplikt i saker der ansatte krenker elever, jf. § 9 A-5.

Voksne for Barn mener det må innføres krav om annen spesifikk kompetanse enn lærerkompetanse og krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste i ny opplæringslov.

Voksne for Barn støtter innføring av hjemmel i Opplæringsloven om ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot elev for å avverge skade på person eller eiendom, men mener det ikke skal innføres hjemmel om å kunne gripe inn fysisk i situasjoner hvor elever forstyrrer undervisning.

Vi takker for anledningen til å delta på denne høringen,

Signe Horn,

Generalsekretær Organisasjonen Voksne for Barn