Høringssvar – pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal mv.

Departementet foreslår endring i forskriftshjemmelen knyttet til nasjonal kjernejournal i pasientjournalloven § 13. Endringen skal klargjøre at flere opplysningstyper kan inkluderes i nasjonal kjernejournal, blant annet pasientens prøvesvar. Hensikten med forslaget er i første omgang å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell på tvers av tjenestenivå og tjenesteytere, og for innbyggerne selv. Departementet tar sikte på at følgende fagområder i første omgang inngår i datasettet:

1. Medisinsk biokjemi

2. Klinisk farmakologi

3. Immunologi og transfusjonsmedisin

4. Medisinsk mikrobiologi

5. Medisinsk genetikk

6. Patologi

7. Radiologi

8. Nukleærmedisin

Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus har særlig innhentet innspill fra Laboratorieklinikken, Radiologisk avdeling og Medisinsk klinikk i arbeidet med dette høringssvaret.

Laboratorieprøver (fagområde 1-5)

Typer prøvesvar

Helse Bergen er positiv til at laboratorieprøvesvar gjøres tilgjengelig i kjernejournal. Når det gjelder medisinsk genetikk mener vi at dette bør gjelde både genetisk prediktive/presymptomatiske undersøkelser og genetisk diagnostiske undersøkelser. Vi gjør oppmerksom på at obligatoriske meldingsstandarder per i dag ikke er etablert for medisinsk genetikk.

Pasienter må imidlertid gis gode muligheter for å reservere seg mot at slike opplysninger blir gjort tilgjengelig i kjernejournal, ettersom slike opplysninger som kan oppfattes som spesielt sensitive. Det samme kan for eksempel gjelde for prøvesvar på rusmiddelbruk og seksuelt overførbare sykdommer. Uten at funksjonalitet for reservasjon mot at slike opplysninger blir gjort tilgjengelig i kjernejournal, er det risiko for at pasienter vil reservere seg mot all registrering i kjernejournal for å unngå at enkeltopplysninger blir gjort tilgjengelig. Pasienter som reserverer seg mot all registrering i kjernejournal vil kunne få et dårligere tjenestetilbud.

Prøvesvar på seksuelt overførbare sykdommer (fra venerisk poliklinikk i Helse Bergen) går i dag til skjermet pasientjournal. Hvis denne praksisen skal fortsette, må det tas stilling til om noen av analyseresultatene likevel skal i kjernejournal, og hvordan det eventuelt skal gjøres. I noen tilfeller blir pasienter testet anonymt. Det bør beskrives hvordan dette eventuelt blir påvirket av endringen i pasientjournalloven. Endelig må det avklares om resultater fra blodgivertesting skal i kjernejournal.

Samlet fremstilling av prøveresultater fra ulike laboratorier over tid

Departementet beskriver muligheten for å se på grafer med resultater fra ulike laboratorier over tid i «dashboards» gjennom kjernejournal. For mange analyser er det forskjeller på enkelte analytter til dels store forskjeller mellom metodene. Ettersom laboratorier kan skifte metode vil det også kunne oppstå innen ett laboratorium over tid. Dette medfører at en grafisk fremstilling av resultater ikke er hensiktsmessig. Det som kan se ut som en signifikant endring i «kurven» kan egentlig bare være forskjeller på grunn av ulike metoder som er brukt i ulike laboratorier eller på ulike tidspunkt. Pasientens egen tolkning av kurven vil kunne uroe unødig da det som for eksempel ser ut som at behandlingseffekten avtar er naturlige svingninger eller dreier seg om analytiske forhold.

Laboratoriene bruker store ressurser på kvalitetsarbeid knyttet til å begrense analytisk variasjon. Det er viktig at effekten av dette ikke pulveriseres når svaret skal tolkes av rekvirenter ved at ulike metoder/ referanseområder blandes sammen. Alle prøvesvar må derfor få et tilknyttet referanseområde i løsningen som skisseres. Kun analyser der det er felles referanseområder og som er godt standardisert mht. metode er egnet for grafisk fremstilling på tvers av laboratorier og over tid. Fagmiljøene bør derfor involveres for å plukke ut analyser som er egnet for denne typen fremstilling.

Prøvesvar for opplyste pasienter og rekvirenter

En omlegging med direkte rapportering av resultater til pasient gjennom kjernejournal vil gi en mer opplyst pasient. Dette ser vi positivt på. Det er viktig for pasientene å kunne følge opp egen helse og ha innsyn i egne prøvesvar og andre helseopplysninger. Samtidig vil en opplyst pasient ha behov for tilgjengelig, god og kvalitetssikret informasjon om analysene i et språk pasienten kan forstå. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av helsepersonells behov for å kommunisere på en effektiv, faglig presis og korrekt måte. Det vil derfor være nødvendig med enkel tilgang på oppslagsverk for pasienter, for eksempel som en egen modul under helsenorge.no/NHI, som forklarer/informerer om de ulike testene.

I en del tilfeller benyttes det svarkommentarer i tillegg til analyseresultatene. Kommentarene er utformet slik at de skal være forståelig for rekvirenten, og det er viktig at vi kan fortsette denne praksisen. Ut fra høringsnotatet fremstår det uklart om også tolkningskommentarer samt tekniske/automatkommentarer skal publiseres sammen med prøveresultatene, evt. hvordan en tenker å skille mellom tolkningskommentarer og kommentarer som er svar på prøvene. Dette må kommuniseres ut så tidlig som mulig slik at laboratoriene får gått gjennom sine kommentarer og gjort dem mer allment forståelig der det er mulig.

En del svarrapporter, for eksempel innen kreftgenomikk, er manuelle og basert på maler. De inkluderer også tekniske beskrivelser som er i henhold til internasjonale anbefalinger. Det vil kreve betydelige ressurser å gjøre disse forståelig for pasienter, samtidig som de vil være til liten nytte for pasientens forståelse av sykdommen.

Til slutt skal nevnes at vi trenger og løsninger for korreksjon av svar dersom noe er feil svart ut, og nytt svar må sendes ut. Opplysningene i kjernejournal må da oppdateres fra masterdatakilden.

Prøvesvar for rekvirent først

Fagmiljøene i Helse Bergen ønsker at det legges inn en forsinkelse fra prøvesvar foreligger til de publiseres i kjernejournal og gjøres tilgjengelig for pasientene ved innsyn via helsenorge.no. Dette for å sikre at rekvirent eller behandlende lege rekker å vurdere prøvesvarene og evt. kontakte pasient med informasjon om hvordan disse skal forstås og håndteres, før pasienten ser svarene. En teknisk løsning for å kunne definere om det skal være forsinkelse, og varighet på forsinkelsen, vil imøtekomme behovet. Samtidig må prøvesvar alltid være tilgjengelige for ulike behandlere via kjernejournal, også før de er gjort tilgjengelig for pasient.

Rekvirent må også ha mulighet til å sperre enkeltrapporter for overføring/innsyn i kjernejournal (tilsvarende dagens løsning med pasientinnsyn i dokumenter i DIPS i Helse Bergen) i særlige tilfeller, for eksempel i barnevernssaker mv.

Patologi

Helse Bergen mener det vil være av stor verdi for spesialister i patologi at nasjonal prøvehistorikk er lett tilgjengelig, slik det fremstilles i foreslått løsning for pasientens prøvesvar. For fullverdig nytte av kjernejournal, må også historiske data gjøres tilgjengelige, og komplette svarrapporter publiseres. Videre vil de fleste pasienter ønske seg mest mulig informasjon om egne prøver. Samtidig er det viktig å ta hensyn til og forebygge at pasienten gjennom innsyn via helsenorge.no kan få direkte informasjon om alvorlig diagnose og sykdom uten at fagpersonale er tilstede og informerer og støtter. Mange patologi svarrapporter er dessuten krevende å forstå. Vi anbefaler at patologisvar ikke tilgjengeliggjøres for pasient før rekvirent eller dennes stedfortreder har signert at de har mottatt/lest prøvesvaret, og eventuelt kan kontakte pasienten direkte. Se også samme kommentar vedrørende laboratoriesvar.

Vi ber om avklaring vedr. svarrapport fra fosterobduksjon, og anbefaler at disse ikke legges til mors kjernejournal. Videre anbefaler vi at svarrapport fra obduksjon ikke tilgjengeliggjøres i avdødes kjernejournal.

Radiologi og nukleærmedisin

Helse Bergen stiller seg positiv til at det drives frem en løsning som vil gi pasientene og henvisende instans en enhetlig oversikt over svarrapporter innenfor radiologiske undersøkelser. Dette kan gi reduksjon i overforbruk av radiologi, redusert stråledose til pasient og at pasient opplever en harmonisert helsetjeneste med god kommunikasjon mellom enheter.

Økonomiske/ressursmessige konsekvenser

Regjeringen har den 17. januar 2023 gitt oppdrag om skjerpet prioritering i spesialisthelsetjenesten. Det er gitt bud om kutt i oppgaver og vektlegging av ikke å ekspandere tilbud. Det er sterkt fokus på å unngå duplisering av oppgaver, der innsats og gevinst ikke nødvendigvis er godt balansert.

Tilgjengeliggjøring av pasientens prøvesvar i kjernejournal må forventes å redusere behovet for manuelle arbeidsprosesser, noe som er nødvendig for å kunne effektivisere helsetjenesten. Det er på den andre siden viktig at det å tilgjengeliggjære pasientens prøvesvar i kjernejournal ikke genererer ytterligere behov for kontakt med helsetjenesten. Et godt system for å forklare prøvesvarene, for eksempel i form av et oppslagsverk på helsenorge.no/NHI vil kunne demme opp for slike økte behov. Videre, å legge inn forsinkelser i tilgjengeliggjøringen slik at rekvirent eller behandlende lege kan kontakte pasienten først hvis prøvesvarene viser noe alvorlig eller uventet, vil kunne forebygge at pasienten får en større belastning enn nødvendig.

Forslaget omtaler viktigheten av autorisasjon, autentisering og logging når helsepersonell får tilgang til pasientopplysninger via kjernejournal. Men det er også viktig at innlogging, oppslag og dokumentasjon i kjernejournal går raskt og effektivt i en travel sykehushverdag for helsepersonell, inklusive dokumentasjon av tjenstlig behov for oppslag.

Økte kostnader for laboratoriene og røntgenavdelingene til drift og forvaltning av prøvesvar til kjernejournalen må bli en del av kostnadskalkylen for refusjonstakster.

Med vennlig hilsen

Marta Ebbing
Fagdirektør, Forsknings- og utviklingsavdelingen

Jørn Hanssen
Spesialrådgiver, Seksjon for e-helse