Høringssvar fra Oslo kommune

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse for Oslo kommune:

Pasientens prøvesvar

Oslo kommune støtter at flere opplysningstyper kan inkluderes i nasjonal kjernejournal, slik at kjernejournal vil inneholde laboratorie- og radiologisvar.

Som departementet beskriver i høringsnotatet så mener også Oslo kommune at økt tilgang til informasjonen vil gi økt pasientsikkerhet. I tillegg vil forslagene gi effektiviseringsgevinster for helsepersonell og pasienter gjennom færre unødige prøvetakinger, bedre grunnlag for vurdering av pasientforløp, mindre konfereringssamtaler mv.

Oslo kommune stiller seg imidlertid kritiske til hvordan departementet velger å regulere dette.

Oslo kommune mener at man må sørge for at vi har tilstrekkelig fleksibilitet til å løse dagens og morgendagens utfordringer. Det er behovet, og ikke de tekniske løsningene og innholdselementene som må reguleres. Lov- og forskriftsutvikling vil ikke kunne holde tritt med teknologisk utvikling. Nettopp derfor bør ikke juridiske forarbeider inneholde vurderinger av teknisk løsning. Teknisk løsning bør heller ikke omtales i lover og forskrifter i seg selv.

Fordi høringsnotatet går så langt i beskrivelse av teknisk løsning, er vi i den uheldige situasjon å skulle ta stilling til praktisk implementering og hvordan det vil kunne fungere for vårt helsepersonell i det juridiske arbeidet. I stedet burde vi rett og slett bare hjemle at en skal dele prøvesvar uavhengig av én teknisk løsning.

Man må også sørge for felles forståelse rundt fortolkning av regelverk. I dag må hver enkelt virksomhet selv tolke regelverket. Dette krever alle virksomheter har nødvendig kompetanse, og det foregår ofte i egne fagavdelinger for langt unna tjenesten og relevante fagmiljøer. Når så to eller flere virksomheter skal samhandle, gjør ulik fortolkning at det blir svært tidkrevende og dyrt å jobbe frem en lik fortolkning av regelverket. Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er ressurskrevende og tar for lang tid, og det blir vanskeligere i fremtiden med enda større utfordringer knyttet til mangel på personell med riktig fagkompetanse.

I høringsnotatet beskrives tre alternative løsninger, hvor to av dem innebærer distribuert lagring. For begge disse alternativene skisserer departementet et scenario der det forventes en tidkrevende innføringsprosess. I tillegg beskrives en risiko for lang responstid for det alternativet som omfatter dokumentsøk fra laboratorie- og radiologiløsninger. Oslo kommune er enig i at antatt innføringstid er et viktig kriterium for valg av konsept, og støtter de vurderinger som er gjort. Vi mener at løsningsforslaget vil være det enkleste å implementere, det raskeste å ta i bruk og gi nytte raskest for helsepersonell og innbygger.

Løsningsforslaget med sentralisert lagring hos Norsk Helsenett beskrives som problematisk grunnet manglende dataminimering og at lagringen vil være kopier av masterdata som foreligger andre steder. Oslo kommune mener departementet tillegger dataminimering- og konfidensialitetshensyn for mye vekt når disse skal balanseres mot hensynet til pasientsikkerhet- og tilgjengelighet. Uavhengig av teknisk løsningsvalg er det i pasientenes, pårørendes og helsepersonells interesse at helseopplysninger som er særlig viktige for å avgjøre behandling og pasientforløp er tilgjengelige ved behov.

Man bør i første rekke sikre tilgjengelighet for relevante helseopplysninger for helsepersonell og pasient, og i neste rekke vurdere hvor få kopier dette innebærer i praksis. Tilgjengelighet og robusthet må prioriteres høyt.

Når man fremover velger løsninger som baserer seg på distribuert lagring, mener Oslo kommune at man bør vurdere behovet for sentralisert lagring der hvor det er viktig å ha en samlet, rask og sikker tilgang til dataene. Dette gjelder særlig statiske data, som en observasjon eller undersøkelse på et gitt tidspunkt. Dette gjøres i helseregistre i dag, og bør også vurdere det fremtidig for andre helseopplysninger som er nødvendige og relevante for å sikre kvalitativt gode og effektive helsetjenester.

Lovreguleringen bør reflektere behovet for at en felles, nasjonal aktør (slik som Norsk Helsenett) har tilstrekkelig hjemmel til å lagre, prosessere og sammenstille helseopplysninger som er særskilt viktige for å avgjøre behandling og pasientforløp. Dette bør inkludere prøvesvar, men kan også komme til anvendelse for andre typer informasjon som eksempelvis målinger som pasienten selv utfører i hjemmet (som f.eks del av digital hjemmeoppfølging) eller som del av konsultasjon / oppfølging hos fastlege eller poliklinikk.

I likhet med Helsenettet, bør ikke Kjernejournal omtales som én løsning, men en sentral, nasjonal tjeneste bestående av flere elementer og potensielt informasjonskilder som samlet sett muliggjør sammenstilling og deling av nødvendige og relevante opplysninger for pasienten selv og dens behandlere.

Oslo kommune leverer en rekke tjenester som favner et bredt spekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennom arbeid med å utvikle løsninger for disse tjenestene har vi identifisert et klart og uttalt behov for bedre, raskere og mer hensiktsmessig informasjonsdeling mellom helsepersonell på tvers av virksomheter, knyttet til deres utøvelse av nødvendig helsehjelp.

Oslo kommune har, som nevnt innledningsvis, registrert at det foreligger et prekært behov for økt tilgang til relevant informasjon knyttet til den utøvelsen av nødvendig helsehjelp, og stiller oss derfor bak departementets forslag til lovendring.

Velferdsteknologisk knutepunkt

Høringen om Pasientens prøvesvar har også et eget kapittel (kap. 3.2) om Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP).

Oslo kommune støtter departementets vurdering om at Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) inngår som en felleskomponent i helsenettet, som en nasjonal samhandlingskomponent. I likhet med KS mener Oslo kommune at det mest hensiktsmessige er i statlig regi.

Oslo kommune journalfører via VKP ca. 1750 meldinger per døgn, og har siden oppstart over 1,6 millioner meldinger. Dette har gitt Oslo kommune mange gevinster i form av tidsbesparelse, bedre tjenestekvalitet og økt datakvalitet, samt at vi får bedre oversikt over egen velferdsteknologi.

Oslo kommune mener at utbredelsen av velferdsteknologi er viktig for å møte dagens og fremtidens behov. Et økende omfang av velferdsteknologi gir et økende behov for Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP). Uten VKP blir arbeidsbelastningen ved bruk av velferdsteknologi større, på en allerede presset tjeneste. Videre erfarer vi at bruk av VKP gjør oss mindre leverandøravhengig fordi løsningen bidrar til økt standardisering og gjennom det muliggjør økt næringsutvikling.

KS legger i sin anbefaling også frem at VKP bør tilgjengeliggjøres for spesialisthelsetjenesten. Dette gir mulighet for større grad av samhandling når det gjelder datadeling (som måleverdier i digital hjemmeoppfølging). Oslo kommune ser et stort behov for dette, da det mangler gode nasjonale løsninger for samhandling. Sykehusene satser i økende grad på digital oppfølging (hjemmesykehus), og VKP kan da være med på å sikre gode overganger ved at helsepersonell har tilgang til måleverdiene.

Robert Steen

byråd