Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

FRIs høringssvar til forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Dato: 18.01.2017
Svartype: Med merknad

FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) viser til Kunnskapsdepartements høringsnotat av 20. oktober 2016. Her følger vårt høringssvar til forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Innledningsvis vil vi berømme departementet for å ha utarbeidet et solid, tydelig og helhetlig forlag til ny rammeplan. Forlaget bærer preg av en inkluderende språkbruk, der formuleringer som ”mangfold som en ressurs”, ”verdsette mangfold” og ”inkluderende fellesskap” gir ekstra betryggelse for oss som til daglig jobber med barn tilhørende minoritetsgrupper. Forslaget har også formuleringer som er mer inkluderende enn någjeldende rammeplan, ved at man i mindre grad skriver om ”likestilling mellom gutter og jenter” eller ”begge kjønn”, men heller velger formuleringer som ”likestilling mellom kjønn” eller ”uavhengig av kjønn”. Dette gir rom for opplevelser som ligger utenfor tokjønnsnormen og kategoriserer barn i mindre grad. Videre er vi glade for at forslaget tydeliggjør det ansvaret barnehagen har for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser, og vi vil berømme formuleringen om at alle barn skal ha like muligheter uavhengig av hvem de er. Her er det av vesentlig betydning at de ulike diskrimineringsgrunnlagene nevnes, og vi er glade for at seksuell orientering nevnes spesifikt i forslaget.

 

FRI har følgende forslag til tillegg og endringer i høringsutkastet:

 Vi refererer til høringsutkastet i kursiv, og presenterer våre forslag til tillegg og endringer understreket.

 

  • Synliggjøre ulike familieformer

I kapittel 1, under overskriften ”mangfold og gjensidig respekt” (s. 4), foreslår vi å legge til en setning om ulike familieformer. Dette fordi barnets familie utgjør en viktig del av barnets identitet i barnehagealder, og vår erfaring er at denne delen må tydeliggjøres i planverket for at de ansatte skal huske å presentere ulike familieformer når det jobbes med mangfold. Overgangen fra familien som primær sosialiseringsarena til barnets første møte med den sekundære sosialiseringsarenaen kan være sårbart. Dermed blir det ekstra viktig at overgangen representerer en kontinuitet og en sammenheng mellom disse arenaene. Dersom barnet derimot opplever usynliggjøring eller ugyldiggjøring av sin familieform, kan dette bidra til å etablere en mindreverdighetsstruktur hos barnet. Første avsnitt vil med vårt tillegg se slik ut:

 

Barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barn skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i den virkeligheten barnehagen presenterer.

 

Vi foreslår også at følgende setning hentes tilbake fra någjeldende rammeplan og inkluderes i kapittel 3, ”samarbeid mellom hjem og barnehage”:

Barnehagen representerer et komplimenterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. Vi foreslår å inkludere setningene helt til sist i kapittelet.

 

I høringsutkastet nevnes ”ulike familieformer” kun i kapittel 5, under overskriften om ”nærmiljø og samfunn”. Det er fint at ulike familieformer nevnes her, men etter vår oppfatning er dette også et viktig aspekt ved barnehagens mangfoldsarbeid, samt ved samarbeidet mellom hjem og barnehage.

 

  • Inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

I kapittel 1, under overskriften ”likestilling og likeverd (s. 5), står det at likeverd og likestilling ”skal prege barnehagens arbeid slik at alle barna har like muligheter”. Videre nevnes flere ulike grunnlag barna skal ha like muligheter uavhengig av. Her er vi som nevnt innledningsvis glade for at seksuell orientering nevnes, ettersom vi vet at dette er et aspekt som lett glemmes dersom det ikke nevnes spesifikt. Dette gjelder dog også de andre grunnlagene vi jobber med, og som er minst like aktuelle for barnehagens innhold og oppgaver. Videre er kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk viktige deler av de fleste menneskers identitet, og retten til å få uttrykke identiteten sin må sees i nær sammenheng med barnets rett til å gi uttrykk for sin mening.[1] Vi vil derfor oppfordre til at ”kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk” inkluderes når ulike mangfoldsaspekter nevnes. Med vår endring vil delsetningen se ut som følger: ”(…) uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion.

 

  • Tydeliggjøre spesifikke mangfoldsaspekter

Som nevnt innledningsvis vil vi berømme forslaget for å omtale mangfold ”som en ressurs”. Videre vet vi av erfaring at mangfold fort kan leses til å kun omhandle kulturelt og språklig mangfold dersom ikke andre mangfoldsaspekter nevnes spesifikt. Dermed vil ”mangfold som ressurs” først fylles med innhold gjennom eksplisitt eksemplifisering.

 

I tråd med intensjonen om en tydeligere rammeplan, foreslår vi derfor at følgende setning inkluderes etter setningen ”Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger” (s. 5): ”Her vil viktige aspekter kunne være kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk og religion.”

 

Det er videre viktig at rammeplanen tydeliggjør hvilket mangfold barna skal presenteres for i barnehagens litteratur. I kapittel 5 under overskriften ”kunst, kultur og kreativitet” (s. 13), foreslår vi å legge til en setning som tydeliggjør dette. Vi vet hvor viktig litteratur kan være i egen identitetsutvikling, og alle barn fortjener å få sin virkelighet speilet i den virkeligheten barnehagen presenterer. Med vårt tilleggsforslag vil teksten se slik ut:

 

Kunst og kultur er viktig for å forstå andre, men også for å forstå en selv. Barnehagen må derfor sørge for at barn har tilgang på litteratur som speiler mangfoldet i samfunnet når det kommer til kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion, og ulike familieformer.

 

  • Fortsatt inkludere normarbeid

I tråd med intensjonen om en tydelig rammeplan som samtidig gir barnehageansatte nyttige verktøy i likestillingsarbeidet, oppfordrer vi til å beholde følgende setning fra någjeldende rammeplan (med enkelte justeringer) i kapittel 1, under overskriften ”livsmestring og helse”, etter setningen ”Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser” (s. 5):

- Barnehagen skal skape betingelser for lek og aktivitet der det også brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at alle barn får likeverdig mulighet til å delta i alle aktivitetsformer.

 

  • Inkluderende samhandling i et mangfoldig fellesskap

For å tydeliggjøre viktigheten av å samskape et inkluderende fellesskap, foreslår vi i kapittel 3, under overskriften ”Barnehagen skal fremme sosial kompetanse” (s. 9), følgende tillegg til punkt to under ”Personalet i barnehagen skal”:

  • samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for inkluderende samhandling i et mangfoldig fellesskap

 

  • Fremheve språk som holdningsskapende

I kapittel 3 under overskriften ”barnehagen skal fremme kommunikasjon og språklig kompetanse” (s. 9-10) foreslår vi å legge til følgende tillegg til punkt fire under ”personalet i barnehagen skal”:

  • være bevisst hvordan språk kan være med på å forme holdninger til grupper av mennesker, være bevisst sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn.

 

I tillegg vurderer vi det som nødvendig å fremheve at personalet i barnehagen har et bevisst forhold til hvordan man omtaler barn og deres familier når det gjelder kjønn og ulike familieformer. Det vil eksempelvis oppleves ekskluderende for mange barn dersom det kun snakkes om ”mamma og pappa” i barnehagen, og mange barn vil få sin frie utfoldelse begrenset dersom personalet i stor grad omtaler barna ut fra deres antatte kjønn. Når forskningen viser at voksne behandler små jenter og små gutter forskjellig,[2] blir dette selvsagt viktig for alle barn, ikke kun for de barna som bryter med kjønnsnormene.

 

Vi foreslår å legge til følgende kulepunkt under ”personalet i barnehagen skal”:

  • tilstrebe et bevisst og åpent språk som inkluderer alle barn og deres familier, uavhengig av kjønn eller barnets familieform.

 

Sekundært foreslår vi å ta dette punktet inn under overskriften ”likestilling og likeverd” (s. 5).

 

  • Inkludere variasjon i kropper, seksualitet, samt hvordan barn blir til

I regjeringens nylig lanserte strategi for seksuell helse, står følgende om barnehagen:

”Grunnlaget for god seksuell helse legges allerede tidlig i småbarnsalder. Barna oppdager og utforsker sin egen seksualitet, kjønnsidentitet og seksuelle identitet og stiller spørsmål relatert til kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra 3-4-årsalder.” Videre har strategien følgende mål: ”styrke små barns begrepsapparat, selvfølelse, egenverd og respekt for identitet, kropp og grenser”[3]. Vi foreslår å ta avsnittet over, samt målet, inn i rammeplanen i sin helhet.

 

Videre foreslår vi, under overskriften ”kropp, bevegelse, mat og helse” (s. 12), å inkludere følgende delsetning:

Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser, samt utvikler forståelse for variasjon i kropper, seksualitet, samt i måter barn kan bli til på.

 

Barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet er ofte klar over dette allerede i barnehagealder. Dersom man ikke får språk til å beskrive egen identitet, vil denne ”annerledesheten” kunne befeste seg som en følelse av at ”noe er galt med meg”. Vi vet fra nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser at barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet har særskilte utfordringer – blant annet er mobbetallene[4], lhbt-relaterte skjellsord[5] og suicidforsøkstallene[6] mange ganger høyere enn i den generelle populasjonen. Det er derfor svært viktig at barn lærer om variasjon i kropp, kjønn og seksualitet helt fra barnehagen av. Slik kan normbrytende barn bli tryggere i eget uttrykk, og alle barn kan bli bedre til å se mangfold som en ressurs.

 

I kapittel 5 under overskriften ”natur, miljø og teknologi” (s. 14) foreslår vi å legge til følgende delsetning under siste punkt:

  • får kjennskap til menneskets livssyklus, samt ulike måter mennesker blir til på.

 

Vi kjenner til at det presenteres en del ufullstendige og normbaserte fortellinger om barns tilblivelse i barnehagen. Gjerne beskrives unnfangelsen noe i retning av at ”pappa og mamma koste”. Dette vil være beskrivende for hvordan mange barn blir til, men langt fra alle. Det er eksempelvis ikke tilfellet for barn fra ulike former for regnbuefamilier, men det er heller ikke nødvendigvis tilfelle for barn med eneforeldre, barn som er adoptert eller for barn med foreldre som lever heterofilt og der foreldrene har hatt behov for assistert befruktning. Det er viktig at barnehagen presenterer det mangfoldet av tilblivelseshistorier som finnes, både i tale og i litteratur, og det er viktig at de ansatte i barnehagen innehar kompetanse til å kunne snakke om seksualitet slik at alle barn sikres informasjon om hva seksualitet er, grenser for sin egen og andres seksualitet, samt får grunnleggende kompetanse om reproduksjon.

 

I høringsbrevet ber departementet høringsinstansene om å særlig vurdere blant annet hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell. FRI vil fremheve viktigheten av å utdype og konkretisere de delene som omhandler mangfold. Gjennom konkrete forslag og verktøy kan veiledningsmateriellet bli en nyttig ressurs og føre til en reelt mer inkluderende praksis, som videre er forebyggende når det kommer til mobbing og krenkelser.

 

Avslutningsvis vil vi bemerke at det er to kapitler som er nummerert som kapittel 3 i høringsutkastet.

 

Om FRI

FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH) arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og i resten av verden.

FRI har gjennom flere år utviklet et kompetansemiljø for ansatte i norsk helsevesen, barnevern, skole og justisvesen; Rosa kompetanse. Vårt skoletiltak holder kurs for lærere og lærerstudenter om normer, kjønn, seksualitet og ulike familieformer. Rosa kompetanse skole samarbeider tett med profesjonsorganisasjonene og fremtredende fagfolk på feltet og er finansiert av Utdanningsdirektoratet. 


De siste årene har etterspørselen etter kompetanseheving om kjønn og seksualitet vært stor også fra barnehagesektoren. I 2016 gjennomførte vi derfor en rekke kurs også for barnehageansatte.

 

FRI vil med dette ønske lykke til i den videre prosessen, og selvsagt stille vår faglige kompetanse til disposisjon i arbeidet med å ferdigstille rammeplanen og med å utvikle veiledningsmateriell.                      

                                              

Oslo, 12. januar 2017

Ingvild Endestad

Leder FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

 

 

[1] Thorsnes, 2015: Rettane til lhbti-barn i Noreg. Vurderingar og tilrådingar i lys av FN sin barnekovensjon.

[2] Rossholt, N. (2012). Kroppens tilblivelse i tid og rom: analyser av materielle-diskurser i hendelser i barnehagen.

[3] Helse- og omsorgsdepartementet, 2016: Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022)

[4] Roland, E. og Auestad, G., 2009: Seksuell orientering og mobbing. Stavanger: Senter for arferdsforskning. Bendixen, M. og Kennair, L., 2014: Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring 2013-2014. Trondheim: NTNU.

[5] Slåtten, H. m.fl., 2012: Erfaringer med tiltak for førebygging og handtering av homo- og horerelaterte kallenamn i ungdomsskulen. Bergen: Universitetet i Bergen.

[6] Folkhälsmyndigheten, 2015: Hälsan og hälsans bestämningsfaktorer för transpersoner. En rapport om hälsoläget bland transpersoner i Sverige.