Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Bergen Miljøbarnehage

Høringssvar på forslag til ny Rammeplan

Dato: 10.01.2017
Svartype: Med merknad

Høringssvar fra Bergen Miljøbarnehage, om forslag til ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Vi vil referere til kapitel og sidetall slik innholdsfortegnelsen er satt opp.

 

Kap.1, s.4 Mangfold og gjensidig respekt.

Dette området gjelder også for samisk talende barn og voksne, i samisk talende områder og andre plasser hvor samisk identitet og kultur er representert i nærmiljøet. Samisk språk og kultur bør derfor implementeres her.

Kap. 1, s.5 Likestilling og likeverd.

Vi ønsker at ordet «seksuell orientering» blir fjernet og erstattes med ordet «identitetsorientering». Begrunnelsen er at vi mener barn ikke har preferanse til seksualitet, men til egen identitet.

 

Kap. 1, s.5 Livsmestring og helse.

Vi ønsker å fjerne ordet mobbing.

Barnehagen jobber mye med sosialkompetanse, strategier for å bygge og ivareta vennskap, og strategier for konflikthåndtering. Vi vet at krenkelser i relasjoner også skjer blant små barn, men mobbing er ikke et naturlig ord å bruke i barnehagesammenheng.

 

Kap. 3, s.7 Samarbeid mellom hjem og barnehage.

Vi ønsker å endre ordlyden: «Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldre og ta hensyn til foreldrenes synspunkter» til: «lytte til foresattes synspunkter.»

Vi ønsker også å fjerne setningen som fortsetter etterpå: «Samarbeidet skal sikre at foreldrene får innflytelse på den individuelle tilretteleggingen av tilbudet.» Begrunnelsen er at det kan være vanskelig for foresatte å forstå hvor skillet på individuell oppfølging og gruppehensyn går, og de variable hensyn og begrensingene barnehagen må forholde seg til.

 

Kap. 3, s.10 Samisk barnehagetilbud.

Samisk språk og kultur vil også omfatte fagområdet «Nærmiljø og samfunn» og i kap. 3, «Mangfold og gjensidig respekt» og er derfor godt ivaretatt allerede. Vi foreslår derfor å kutte avsnittet om samisk barnehagetilbud i kap.3, s.10. Vi anser rene samiske barnehager som en egen pedagogisk retning, på lik linje med andre barnehager med atypisk formål og innhold. Dette vil også være i tråd med planforslaget hensikt om en kortere og konsis plan.

 

Kap. 4, s.11 Barnehagens digitale praksis.

«Barnehagen skal snakke med barna om prinsipper for digital dømmekraft.» Dette oppleves ikke som naturlig i en barnehage. Begrunnelsen ligger i at barn ikke alene jobber/leker digitalt og har heller ingen forutsetning til å forstå omfang eller konsekvens. I barnehagens arbeid ligger dette på et voksennivå, og opplever sterkt at dette er foresattes ansvar og oppgave opp mot eget barn. Helsestasjonen kan også være en bidragsyter for foresatte i formidling av etisk god digital praksis mot eget barn. Vi stiller oss også undrende til begrepet «digital dømmekraft». Det har ikke lykkes oss å finne en anerkjent definisjon som forklarer innholdet, og det bør derfor heller ikke brukes i en forskrift som skal være presiserende og avklarende.

 

Kap. 5, s.11-17 Barnehagens fagområder.

Vi mener at alle punkt hvor det står: «Personalet i barnehagen skal» må fjernes.

Dette begrunner vi med at alle opplistede punkter er å anse som en del av stillingsinstruksen til personal i barnehager.  Vi kjenner ikke til noen profesjoner som har deler av stillingsinstruksen sin i lovverkets presisering, og det er respektløst for vår profesjonen at det står der.

Intensjonen for ny Rammeplan er at den skal være så kort og konsis at alle skal kunne lese og forstå innholdet. Ved å bruke ordet «skal» i en slik overdrevet mengde, gir man signaler som kan misforståes og minske handlingsfriheten til ulike profilbarnehager. Vi oppfordrer til ordbruk rundt generelle regler som ikke kan misforståes av noen parter.

 

Kap. 5, s. 12-13 Fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse»

Ordet «matglede» er brukt. Hva er det? Skal glede knyttes opp mot mat? Det kan se ut som om det legges opp til at alle barnehager serverer mat, og at barnehagen får et lovpålagt ansvar for barns kosthold alene. Dette er signaler som ikke er ønskelige og en forskrift til en lov kan ikke ha formuleringer som indirekte sier at alle barnehager skal ha dette.

 

Kap. 6, s. 17-18. Ansvar og roller.

Styrer og pedagogisk leders stillingsinstruks har ingenting i en forskrift å gjøre. De femten underpunktene om deres stillinger må fjernes.

Vi forslår at ansvaret rundt arbeidet med årsplanen blir presisert hos eier, daglig leder og pedagogisk leder. Pedagogisk leder har ansvaret sammen med øvrig personale at planarbeidet blir utført og gjennomført på hver avdeling eller barnegruppe.

Planen sier ingenting om barnehagelærerens profesjon, men litt om pedagogisk leder sine oppgaver. I mange barnehager har man god pedagogdekning på hver barnegruppe og det må rammeplanen ta inn over seg, og tydeliggjøre ansvar for alle som jobber i barnehagen.

 

 

Kap. 8, s. 20 Overganger.

«…….god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning.» Vår erfaring er at barna som slutter i barnehagen for å begynne på skole, nesten alltid starter «skoleåret» med to til tre uker på sfo før skolestart. Vi foreslår derfor at man tar med sfo som en viktig del av overgangen barnehage-skole, og ikke som noe eventuelt. I våre samarbeidsmøter med skolen, er alltid sfo representert som en likeverdig samarbeidspart i overgangen barnehage-skole, nettopp på bakgrunn av erfaringene og forståelsen av sfo sin rolle for en trygg og god overgang.

 

 

  • øvrige synspunkt.

Vi ønsker at man bruker ordet foresatte og ikke «foreldrene»

Kan planen leses enda mer opp mot individ krav fra foresatte og er det i tråd med barnehagens samfunnsmandat?

Det står for lite om barn med spesielle behov. Etter lovendringene opp mot dette, hvem skal bestemme hvem som har særlige behov? Kan foresatte stå alene om å bestemme dette?

Andre faginstanser må nevnes som samarbeidsparter og ikke bare i generelle vendinger. Slik det står nå, oppleves det som om barnehagen får et altfor stort ansvar for barns utvikling alene, innenfor de rammer som allerede ligger der, og uten hensyn til hva barn med spesielle behov trenger av hjelpemidler, tilpasninger og ressurser.

Hvem sine ressurser skal brukes for å nå alle disse «skal» målene når enkeltbarn krever mer?

 

 

 

 

Grete Bjerk, daglig leder.

Bergen Miljøbarnehage.