Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Anonym

Dato: 20.01.2017
Svartype: Med merknad

Innspill til høringsuttkastet.

 

Kapittel 2. Barns medvirkning

«Også de yngste barna har rett til…»

«…synspunkter skal illegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.»

Disse setningene er med på å skille ut de yngste barna som en særskilt gruppe; alle barn har rett til medvirkning.

Dette med «illegges vekt» er en uheldig formulering. Er det slik at barnets ytringer og synspunkter skal vektlegges mer ettersom det er eldre og mer modent? Alle barns synspunkter og ytringer er like mye verdt.

 

Kapittel 3. Barnehagens formål og innhold

Tenker ordlyden som benyttes er med på forsterke hva som anses for å være viktig:

Ivareta: omsorg og lek (Slik jeg tolker dette er dette viktige områder som skal ivaretas)

Fremme: danning, læring, sosial kompetanse og språk (Dette tolker jeg som enda viktigere områder ettersom de skal fremmes.)

Hvorfor skille? Kan det ikke stå at leken også skal fremmes? Det er jo barnas lek som er barnehagens absolutte grunnpilar.

 

Kapittel 4. Barnehagens arbeidmåter

Den innledende beskrivelsen av arbeidsmåtene vi skal ta i bruk synes jeg er god. Det gis rom for variasjon, valgfrihet og skjønn i forhold til hvordan vi vil jobbe med hver enkelt barnegruppe.

Jeg er derimot skeptisk til begrepet progresjon. Vet ikke hva begrepet er tenkt å dekke, men hvis det snevres inn til en «stram utviklingspsykologisk tenkning» knyttet til barnets alder – stadietenkning - tenker jeg dette ikke er veien å gå. Det vil da, slik jeg ser for meg, åpne opp for typer kartlegging hvor barnet skal måles om de har oppnådd ønsket progresjon.

 

Kapittel 5. Barnehagens fagområder

Støtter meg her til Steinerbarnehagenforbundet:

Fagområdene er beholdt omtrent som i dag, men strammet inn gjennom en lite inspirerende «skal» form. Steinerbarnehageforbundet vil gjerne understreke at arbeidet med fagområder i barnehagen må gjennomføres med en helhetlig og fleksibel arbeidsmåte. Her skal det være et tydelig skille til skolen. De voksne må ha frihet til å skape her og nå. Pedagogikk er kunst like mye som kunnskap. En musisk, lyttende, bevegelig, lekende og språklig aktiv hverdag er også de voksnes behov, - og kanskje en grunnene til at man valgte barnehageyrket. Planen må også støtte dette perspektivet.

 

 

Kapittel 6. Ansvar og roller

Under beskrivelsen av ansvar svekkes pedagogenes autonomi. Barnehageeier gis for stor makt. Eieren skal ikke kunne pålegge barnehagelæreren å ta i bruk kontroversielle verktøy, programmer og pedagogiske opplegg.  

Barnehagelærernes faglighet må forsterkes gjennom metodefrihet. Det må gis tillit til at vi kan ta avgjørelser basert på faglige avgjørelser og profesjonelle skjønn!

 

Kapittel 7. Barnehagen som pedagogisk virksomhet

«…tenke og handle systematisk..»

«…progresjon for enkeltbarn..»

«…allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende…»

Er skeptisk til en slik tankegang, er redd den åpner opp for mer kartlegging og fokus på de målbare verdiene. Hvordan er det så tenkt at disse observasjonene og vurderingene skal gjøres? Gjelder dette enkeltbarn som vekker bekymring eller hele barnegruppa? Skal det baseres på det faglige skjønnet til barnehagelæreren eller på kartleggingsmateriell som skal måle barnas utvikling?

 

Helt tilslutt:

Ord som gir en rik beskrivelse av barna og deres bidrag – må beholdes:

«Nysgjerrighet, undring, skaperglede, utforskertrang, medskaper, morsom, vitebegjær, undersøke, oppdage, kreativitet, læringslyst, tiltro til egne evner, improvisasjon, medvirkning, mulighet til å uttrykke seg på forskjellige måter, skapende aktiviteter, eksperimentering, kreative prosesser og uttrykk.»

 

 

Takk for muligheten til innspill.