Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Anonym

Høringssvar på noen av fagområdene, metodefrihet og pedagogisk dokumentasjon

Dato: 19.01.2017
Svartype: Med merknad

 

Jeg har i dette høringssvaret valgt å fokusere på utkastes kapittel 5, 6 og 7. 

Kapittel 5: Barnehagens fagområder

Generelt er det alt for mye skal og dette gjelder også under fagområdene hvor man i stor grad går inn i en detaljstyring av innholdet i barnehagen. Dette er uheldig i forhold til hvordan rammeplanen kan implementeres i de ulike barnehagene og med de ulike barnegruppene. Målet må være å skape et så godt tilbud som mulig i hver enkelt barnehage. Det kan kreve at man noen ganger går dypere inn i ett fagområde/tema, setter inn tiltak på noe som barnehagelærerne oppdager som en særlig utfordring i den konkrete barnegruppa og lignende. Det blir problematisk dersom det er så mye annet man skal gjøre samtidig. Bruken av skal er også sterkt problematisk i forhold til barns medvirkning. Hvis barna og foreldrene skal få medvirke til innholdet i barnehagen kan ikke barnehagen være for sterkt bundet opp til hva det skal gjøre gjennom rammeplanen. 

Fagområdene tar generelt også for lite hensyn til at en stor del av barna i barnehagen er under 3 år gamle. Det savnes et småbarnspedagogisk perspektiv på fagområdene og de mulighetene som ligger i fagområdene i forhold til de yngste barna i barnehagen burde synliggjøres mye bedre. 

Kommunikasjon, språk og tekst

gjennom lese- og skriveaktiviteter

Det vil kunne lede noen til å tro at alle barn i barnehagen har interesse for å lese og skrive og at lese- og skriveaktiviteter er en innlæring av lese- og skriveferdigheter. Det tas ikke hensyn til at barna i barnehagealder har kommet til svært ulike språklige utviklingsstadier og at begynnende lese- og skriveferdigheter ikke nødvendigvis kommer i løpet av den tiden barna går i barnehagen. 

Kropp, bevegelse, mat og helse

Personalet skal: bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile

Hva er gode vaner, holdninger og kunnskaper? Hvem bestemmer hva disse som er bra eller dårlig? Dette vil jeg påstå er et aldri så lite minefelt hvor det ikke nødvendigvis tas hensyn til ulike meninger knyttet til dette, ikke er kultursensitivt, kan virke ekskluderende og normativt. 

Kunst, kultur og kreativitet

Personalet skal: samtale med barna om deres og andres kunst og kulturelle uttrykk

Det er ikke mulig og ikke hensiktsmessig å karaterisere barnas uttrykk og/eller produksjoner som kunst og kulturelle uttrykk. Da har man allerede lagt føringer for hva slags samtale man skal ha med barna og det er lite sensitivt ovenfor hva det er barna egentlig. Om et barn har lekt seg med maling, nynnet en sang, laget et kort til mor, skal vi da definere det som kunst? Hvorfor er det i det hele tatt viktig at vi som voksne skal definere barnas uttrykk og bruke denne definisjonen i samtaler med barn? Jeg foreslår å stryke denne setningen og eventuelt lage en ny setning:

samtale med barna om deres og andres uttrykk og erfaringer

Barna opplever estetikk gjennom sansing, dette kommer ikke frem i utkastet til den nye rammeplanen, men bør i aller høyeste grad komme inn. 

Natur, miljø og teknikk

Barna skal ifølge utkastet få erfaring med å bruke naturen som spiskammers.

Dette foreslås strykes da det er svært ulikt hvor barnehagens beliggenhet er og hvilke muligheter det er til å bruke naturen som spiskammers på en forsvarlig og trygg måte. 

 

Kapittel 6: Ansvar

Pedagogisk leder:

"bidrar til refleksjon rundt faglige og etiske problemstillinger om barnehagens innhold og arbeidsmåter"

Dette punktet mener jeg må endres slik at det ikke bare gir pedagogisk leder et ansvar for å bidra til refleksjon rundt barnehagens innhold og arbeidsmåter, men gir pedagogisk leder et ansvar for valg av hvilke arbeidsmåter som skal tas i bruk. Forslag til ny setning:

har frihet til å velge hvilke metoder og arbeidsmåter som tas i bruk i samarbeid med styrer og har ansvar for å bidra til refleksjon rundt faglige og etiske problemstillinger om barnehagens innhold og arbeidsmåter.

Gjennom studie og arbeid har jeg observert hvilke uheldige konsekvenser standardiserte metoder og verktøy kan få for enkelt barn. De mest uheldige konsekvensene oppstår når barnehagelærerne ikke kan velge hvilke metoder og verktøy de skal bruke, som er tilpasset barna de skal bruke dem med. Barnehagelæreren sitter på kunnskap om barn generelt men også om de konkrete barna som vedkommende arbeider med. Arbeidet med barn bør være rettet inn mot de barna som går i den enkelte barnehage og da må metodefriheten ligge hos de som har ansvaret for og kunnskapen om den konkrete barnehagen. Særlig uheldig kan det slå ut når eieren er så stor at kunnskapen om barnehagene ikke ligger hos eier, eksempelvis store kommuner og store private barnehagefirmaer. Metodefriheten må ligge i barnehagene, solidarisk mellom de pedagogiske lederne og styrer. 

Kapittel 7: Barnehagen som pedagogisk virksomhet

Vurdering - Dokumentasjon
Forslag til ny setning:

Pedagogisk dokumentasjon danner grunnlag for refleksjon og læring blant personalet i barnehagen og er derfor en sentral side ved dokumentasjonen i barnehagen. Målet med dokumentasjonen er ikke bare å synliggjøre eksternt, men å også synliggjøre egen praksis internt slik at arbeidet med barna kan reflekteres over og utvikles videre.