Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra aBL studenter NLA

Høringssvar fra aBL studenter

Dato: 19.01.2017
Svartype: Med merknad

Høringsuttale

Vi vil gjerne takke for en interessant høringskonferanse i Bergen 24 november 2016. Vi er aBL studenter ved NLA høyskolen i Bergen som tar fordypning i pedagogisk ledelse. Vi ser frem til å ta i bruk den nye rammeplanen som styringsdokument i vårt videre arbeid.

Etter å ha lest og diskutert høringsutkastet, har vi valgt å fokusere på følgende seks punkter:

  1. Progresjon
  2. Bærekraftig utvikling
  3. Overganger
  4. Ansvar og roller
  5. Likestilling
  6. Rammeplanens omfang

 1. Progresjon

Vi synes det er positivt at det nye utkastet under punkt 4, har fokus på progresjon som et virkemiddel for å sikre alle barn en jevn utvikling og vekst. Hver enkelt barnehage vil bli utfordret til å finne måter å arbeide med dette på, tilpasset barna sine forutsetninger. Progresjon i barnehagen krever et personale med metakunnskap. Det vil si kunnskap om egen kunnskap, og de begrunnelsene og erfaringene som ligger bak den kunnskapen personalet innehar. Barnehagen skal være en læringsarena hvor progresjon gjenspeiles i hverdagen og hverdagsaktivitetene. Slik vi ser det må personalet legge planer ut fra barnas interesser, erfaringer, kunnskaper, alder og forutsetninger som sikrer en progresjon i barnas livslange læring gjennom undring, utforsking og skapende aktiviteter. I løpet av de årene barna oppholder seg i barnehagen skal de oppleve mestring og få utfordringer som gir dem muligheter til å lære noe nytt i samspill med andre. Vi tenker at god progresjon gjennom samtaler og hverdagsaktiviteter kan skape kvalitet i barnehagen. I følge forskning karakteriseres «høykvalitets-barnehager» ved at det er god kvalitet på den verbale interaksjonen mellom barn og voksne. I tillegg skal barnehagepersonale ha god kjennskap og forståelse for læringsplaner, og for hvordan barn lærer.

 2. Bærekraftig utvikling

Det gleder oss at bærekraftig utvikling under punkt 1, har fått større fokus i utkastet enn det har i gjeldende rammeplan. Barnehagens samfunnsmandat er å danne barnet inn i storsamfunnet. Verden vil i tiden fremover trenge miljøbevisste mennesker som kan forvalte ressurser på en god måte. Tidlig læring om menneskets påvirkning av naturen vil øke bevisstheten hos den oppvoksende generasjon.

Presiseringen i den nye rammeplanen krever at personalet tilegner seg kunnskap om naturens globale forandringer og konsekvenser for fremtiden.

 3. Overgangen mellom barnehagen og skolen

I kapittel 8. «Overganger» og avsnittet «Overgangen mellom barnehage og skole» står det: «barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang».  Videre står det at «barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid». Så følger et avsnitt som ligner en rask oppsummering på hva barnehagen «skal».

Overgangen til skolen kan være en kritisk fase for mange barn, og vi ønsker det skal legges mer vekt på hva samarbeidet mellom barnehagen og skolen skal innebære. Godt samarbeid rundt overgangen vil skape trygghet, som igjen fører til motivasjon og glede som høringsutkastet her legger vekt på.

Barnehagens arbeid ville muligens vært tydeligere med en punktvis og konkret gjennomgang av hva samarbeidet skal innebære.

4. Likestilling og likeverd.

I en verden som er i konstant endring, er det viktig å synligjøre og omfavne ulikheter. Når det gjelder barn som går i barnehagen er vi klar over at det er et mangfold med ulike forutsetninger. I avsnittet likestilling og likeverd understreker høringsutkastet at alle barn skal ha like muligheter. 

Spørsmålet vi stiller oss er hva betyr dette egentlig? Er det at alle barn skal lære på samme måte? Er der rom for individet i fellesskapet? Eller at barnehage personalet skal gjennom tilrettelegging og tiltak, tilby barn ulike læringsmuligheter i forhold til barns alder og forutsetninger?

Dette mener vi bør formuleres på en tydeligere måte.

5. Ansvar og roller

For kvalitet og kompetanseutvikling i barnehagen som samfunnsinstitusjon og lærende organisasjon er personlig mestring og utvikling av personalets mentale modeller viktig. Å utvikle en systemtenkning ved å skape et ”felles språk”, hvor alle ”ser” sin rolle og sitt ansvar.

I rammeplanen fra 2011 står det beskrevet hvor viktig rolle og ansvar både styrer og pedagogisk leder har i forhold til utvikling av barnehagens oppgaver og innhold.

Dette tydeliggjøres i punkt 6 i utkastet til ny rammeplan i 2016. Vi ser det som en mangel at pedagogisk medarbeider og barnehagelærer ikke nevnes her. Vi er klar over at styrer og pedagogisk leder har det overordnede ansvar i barnehagen. Vi vil likevel argumentere for at den nye rammeplanen bør inneholde et avsnitt om pedagogisk medarbeider og barnehagelærere.

Medarbeidernes oppgaver, ansvar og roller i barnehagehverdagen er symbiotiske og sammenvevde. Dersom den nye rammeplan skal være et arbeidsdokument for hele personalet, bør alle roller synliggjøres.

 6. Rammeplanens omfang

Rammeplanen fra 2011 er på 66 sider, inklusiv bilder og illustrasjoner. Høringsutkastet fra 2016 er betydelig kortere. Det er tydelig at høringsutkastet har redusert ord og forklaringer, og er blitt mer presis og konkret, men at nyansene innenfor temaene mangler. Det er kommet oss for øre at det vil skrives temahefter i ettertid av rammeplanenes utgivelse som et supplement for oss i barnehagene. Vi stiller oss kritiske ved bruk av disse, da temahefter blir skrevet av forfattere som velges internt i departementet, og ikke kommer til høring, i like stor grad som rammeplanen, der eksterne aktører kan komme med innspill og konstruktiv kritikk. Vil da disse temaheftene bli farget av den nåværende regjering og deres visjoner? Eller vil temaheftene ta utgangspunkt i forskning, og være tro mot den skandinaviske barnehagetradisjonen hvor leken er i fokus?

 

Med vennlig hilsen

NLA studenter:

Rikke Friis, Martha Sundfjord, Mona Rasmussen, Kristin Brekken, Elisabeth Solbjørg

Kirsis Hurlen og Susanne Nielsen.