Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Anonym

Dato: 10.01.2017
Svartype: Med merknad

Mine synspunkter på høringsnotatet: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Gjeldende rammeplan er tydelig på hva målet med rammeplanen er:    

Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet (KD, 2011, s. 4).  

Her kommer dagens forskrift med en vesentlig avklaring som bør med også i ny rammeplan: Rammeplanen er en forpliktende ramme for personalets arbeid. Overfor eiere, foreldre og tilsynsmyndighet skal rammeplanen ha en informativ funksjon. Dette bør ikke bare skrives inn i ny rammeplan, utkastet bør også gjennomgås med dette i mente. En rammeplan bør begrense seg til å være nettopp det, dersom den skal kunne fungere som et godt arbeidsdokument for personalet. Avsnitt og kapitler som har andre funksjoner bør tas ut.

Av ovenfor nevnte grunn bør kapittel 6 i rammeplanutkastet derfor gjennomgås grundig, og vurderes å kuttes. Dersom kapittel 6 mot formodning beholdes, ber jeg innstendig om at følgende setning tas inn: «Styreren og de pedagogiske lederne har det overordnede faglige og etiske ansvaret for kvaliteten på barnehagetilbudet». Rammeplanutkastet er utydelig på dette ansvarsforholdet. I en rammeplan kan det ikke stå at «det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring» (høringsnotatet, s. 17). Rammeplanen er ikke først og fremst et arbeidsdokument for barnehageeiere, det er en læreplan som skal virke som en juridisk ramme for de faglige og etiske vurderingene som barnehagepersonalet tar.

Gjeldende rammeplan understreker betydningen fagkunnskap har for barnehagens kvalitet, og under utdypingen av barnehagens samfunnsmandat står det per i dag at: «Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov» (KD, 2011, s. 8). Fagkunnskapenes rolle har ikke blitt mindre viktig i barnehagesektoren og sitatet bør derfor tas med over i ny rammeplan.

I dag er det kun for stillingene pedagogisk leder og styrer at det stilles krav til en utdanning som gir kompetanse til å lede det faglige og etiske arbeidet i barnehager, barnehagelærerutdanning. Det er dermed slik at barnehagelærerprofesjonen i stor grad forvalter det samfunnsmandatet departementet gir barnehagen. Å iverksette en rammeplan, både en ny og å videreutvikle arbeidet med rammeplanen når den har fått gjelde en tid, krever omfattende læreplanforståelse og inngående kjennskap til de øvrige relevante juridiske føringer, etiske tenkemåter og fagkunnskap om å lede barnegrupper og barnehagens personale. Det krever også nær kjennskap til den enkelte barnegruppe og andre lokale forhold. Det er derfor åpenbart at det er styrerne og de pedagogiske lederne som må ha ansvaret for de etiske og faglige vurderingene. Disse vurderingene bør gjøres i tett samarbeid med det øvrige personalet slik at de kan bidra med sin kompetanse og kjennskap til barnegruppa. Styrerne og de pedagogiske lederne kan ikke reduseres til en gruppe som det fra departementshold «forutsettes» at eiere lytter til. De må sikres handlingsrom til å realisere samfunnsmandatet i tråd med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov.

Høringsnotatet er ikke tydelig på hvor metodeansvaret og ansvaret for både de daglige og de overodnede etiske og faglige vurderingene skal ligge. Derfor må denne presiseringen fra gjeldende rammeplan tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Jeg vil i tillegg be om at samfunnsmandatet og lovgrunnlaget tydelig gjengis i Rammeplanen (Barnehageloven §1,2,3 og Grunnloven §104).

Savner formuleringer som viser til personalets refleksjon og pedagogisk dokumentasjon. Jeg er kritisk til dokumentasjon av enkeltsbarns utvikling. Jeg ønsker inn dette, hentet fra dagens Rammeplan (KD, 2011, s. 55 og 56: 

Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan nyttes i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen når dette skjer i samarbeid og forståelse med barnas foreldre/foresatte. Dersom det skal settes opp spesifikke mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse, og målene må settes i samarbeid med foreldrene og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Registre i forbindelse med planlegging og observasjon kan være konsesjonspliktige etter personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 31. Etter denne loven kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger. Foreldrene har rett til å se dokumentasjon om egne barn.

Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, jf. avsnittet over om dokumentasjon av enkeltbarns utvikling. Informasjon og dokumentasjon skal gi grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppen og med barn og foreldre.

Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.